Syns det er mange av novembermammaene som har blitt alenemor.
Er du det??
Er du det??
alenemor?
- Trådstarter 2x 24November
- Opprettet
Heffa og Go`ungen
Forelsket i forumet
jeg er alenemor
Nozy Rosie
Forumet er livet
Jeg blir det snart. Det er slutt mellom oss, men vi må bare male og selge huset før vi flytter fra hverandre.
*bolledei*
Elsker forumet
Jeg har blitt det.
Leatroll
Elsker forumet
ORIGINAL: *calo*
ORIGINAL: tippetue
Nei[:)]
Er ikke bare en dans på roser,men vi har det bra[:)]
Og vi jobber masse med det[:)]
Sånn er det med oss også.
Vi også.....det krever masse jobb men vi har det bra!! Men vet ikke om vi tar sjansen på et barn til, da det blir veldig mye mer å gjøre enda mindre tid til mann og seg selv...Orker virkelig ikke å tenke på å bli alenemor med flere småtasser fra 3 år og ned! respect til de som er det, det synes jeg høres vanvittig tøft ut!
Nei, jeg syns vi har det ganske bra... men kunne nok vært flinkere til å sette av tid bare til hverandre, be om barnevakt osv.
Jeg syns uansett det er utrolig fint bare det å dele gleden over Alma og over Luna som skal bli født snart- og at vi samarbeider så bra i hverdagen, for det syns jeg vi gjør[:)]. Jeg har en veldig snill mann[:)]
Jeg syns uansett det er utrolig fint bare det å dele gleden over Alma og over Luna som skal bli født snart- og at vi samarbeider så bra i hverdagen, for det syns jeg vi gjør[:)]. Jeg har en veldig snill mann[:)]
*Tuva og Jenny*
Elsker forumet
Jeg var alenemor fra Tuva var ca ett halvt år til hun var nesten 2 år. Jeg og bf hadde ett godt forhold før det ble slutt, problemet var bare at vi ikkje var kjærester, men bestevenner som bodde sammen. Nå har jeg ny samboer og kunne ikke hatt det bedre! Jeg og bf er gode venner, og jeg er så lykkelig forrelska. Tuva og "stefaren" kommer kjempegodt overens! [:)]
Mjølkesjokolade
Gift med forumet
Japp.. Er blitt aleinemamma..
muskedunder
Forelsket i forumet
Alenemamma i ett og et halvt år nå.......
Heffa og Go`ungen
Forelsket i forumet
pappaen og jeg var også bare venner.
vi bodde sammen som bestisser og levde godt på det. hadde hus, bil, jobb, penger.....
jeg har ingenting stygt å si om han, men jeg manglet noe i livet mitt, og kjente veldig på det i lang tid.
jeg var liksom ikke meg selv. jeg følte noe stoppet opp.
det har ikke vært noen lett vei for samvittigheten min og jeg sliter til dels enda
jeg har funnet kjærligheten på ny.
"stefar" og seb går veldig godt overens. sebastian er kjempe glad i han og snakker masse om han.
det er så utrolig fint å se en liten gutt blomstre så mye ovenfor en ny person. helt utrolig.
jeg bor ikke med min nye, men vi bor allikvel mye hos hverandre.
husene våres er bare noen minutter unna med bil også.
pappaen glemmes selvfølgelig ikke...de ser hverandre masse de og :)
seb vet veldig godt hvem som er pappa og hvem som er "stefar", og han forstår når han skal til pappa og når han skal være med mamma.
han stråler hver gang.
siden bruddet ble følelsesmessig for oss voksne, har det ikke alltid vært like lett å snakke med bf.
jeg har ikke turt og klart å prate så mye, men vi har en god tone lell :)
vi begge ønsker det beste for gutten.
det har nok heller ikke vært lett for bf at en ny mann kommer inn i bildet, men jeg er veldig bevisst på at det er jeg og bf som tar beslutninger for seb. jeg holder han ikke ute. dette har jeg snakket med han om flere ganger før, slik at han ikke skal føle at han mister seb på noe vis. i tillegg vet han at han kan ringe meg så mye han vil.
det at det en dag vil komme en stemor inn i bildet, er jeg ikke redd for.
pappaen til seb er en kjempe rolig ordentlig person som ikke foretar seg noe tull og er kresen på damer, så jeg ser ikke dette som en negativ ting foreløpig.
det viktigste er at seb vet hvem som er foreldrene og at det er foreldrene som tar de viktigste beslutningene sammen, og at seb har trygghet rundt seg.
vi bodde sammen som bestisser og levde godt på det. hadde hus, bil, jobb, penger.....
jeg har ingenting stygt å si om han, men jeg manglet noe i livet mitt, og kjente veldig på det i lang tid.
jeg var liksom ikke meg selv. jeg følte noe stoppet opp.
det har ikke vært noen lett vei for samvittigheten min og jeg sliter til dels enda
jeg har funnet kjærligheten på ny.
"stefar" og seb går veldig godt overens. sebastian er kjempe glad i han og snakker masse om han.
det er så utrolig fint å se en liten gutt blomstre så mye ovenfor en ny person. helt utrolig.
jeg bor ikke med min nye, men vi bor allikvel mye hos hverandre.
husene våres er bare noen minutter unna med bil også.
pappaen glemmes selvfølgelig ikke...de ser hverandre masse de og :)
seb vet veldig godt hvem som er pappa og hvem som er "stefar", og han forstår når han skal til pappa og når han skal være med mamma.
han stråler hver gang.
siden bruddet ble følelsesmessig for oss voksne, har det ikke alltid vært like lett å snakke med bf.
jeg har ikke turt og klart å prate så mye, men vi har en god tone lell :)
vi begge ønsker det beste for gutten.
det har nok heller ikke vært lett for bf at en ny mann kommer inn i bildet, men jeg er veldig bevisst på at det er jeg og bf som tar beslutninger for seb. jeg holder han ikke ute. dette har jeg snakket med han om flere ganger før, slik at han ikke skal føle at han mister seb på noe vis. i tillegg vet han at han kan ringe meg så mye han vil.
det at det en dag vil komme en stemor inn i bildet, er jeg ikke redd for.
pappaen til seb er en kjempe rolig ordentlig person som ikke foretar seg noe tull og er kresen på damer, så jeg ser ikke dette som en negativ ting foreløpig.
det viktigste er at seb vet hvem som er foreldrene og at det er foreldrene som tar de viktigste beslutningene sammen, og at seb har trygghet rundt seg.
Lillezilje
Gift med forumet
Jepp.. jeg kjøpte meg leilighet i november. Og har sånn delvis funnet meg en ny fyr som er SÅ flink med Benjamin[:D]
T.Js mamma
Glad i forumet
Er ikke det, men kan virke som jeg er det siden gubben aldri er hjemme og vis t.j er heldig ser han pappan 5min før han drar på jobb om mårningen når pappa steller seg å aldeles ikke vier noe oppmerksomhet til den lillegutten såm står å drar i han å vil ha oppmerksomhet.
Trultemor86
Elsker forumet
jeg har vert alenemor i snart 2 år! hjelpes så tida flyr :)
å være 24 år, singel og aleneforsørger er kjempe hardt! men heldigvis har jeg faktisk aldri hatt det så bra :)
og ja, jeg dater og koser meg! og evelina har et fantastisk forhold til pappan sin :)
å være 24 år, singel og aleneforsørger er kjempe hardt! men heldigvis har jeg faktisk aldri hatt det så bra :)
og ja, jeg dater og koser meg! og evelina har et fantastisk forhold til pappan sin :)