Alenemor finne ny mann

Jeg har ikke erfaring så kan desverre ikke komme med så mye.. Men jeg ville ikke beholdt en mann fordi jeg var redd for å date og redd for å ikke finne en ny. Det vil alltid ordne seg til slutt:D du er fortsatt ung så du vil alltid treffe en i fremtiden:) ville ikke bekymret meg for det:) lykke til!:)
 
Jeg gikk fra bf til eldste, og satt med mye av de samme tankene.
Er enig i det 2014frø sier -kan liksom ikke fortsette et forhold pga egen frykt. Jeg traff verdens snilleste og beste mann en liten stund etter bruddet. Han hadde ikke barn fra før, nå har vi to sammen :)
Kroppen min var også preget av et sv.skap, men det var aldri en hindring for min nåværende samboer og gutten jeg hadde fra et tidligere forhold blir behandlet på lik linje som de to yngste.
Hadde også lite sexlyst da jeg var sammen med bf til eldste, men det snudde ganske kjapt da jeg traff samboeren min :p
 
Vanskelig situasjon. Tror en bare må tenke over hva en vil selv i det forholdet du er nå uten å tenke på barna. Det ordner seg alltid på et eller annet vis uansett. For at et forhold skal kunne fungere er det jo en forutsetning at du må ønske å være i det.

Jeg er selv i et forhold med usikker fremtid nå. Veldig vanskelig. Jeg tror, at om vi ikke hadde hatt barn sammen, at jeg hadde gått for lenge siden. Det går opp og ned, men ser egentlig ikke for meg at jeg kan få den fremtiden jeg ønsker med barnefar.

Men jeg har to barn da. Velger jeg å gå nå blir jeg alene med to barn med to ulike fedre. Jeg også er veeeldig engstelig for hvordan det skal bli mulig å treffe en mann når man er alene med to barn. Jeg vet jeg egentlig sikkert hadde fått det bedre uten, men er så voldsomt tiltak å gå. Mye som skal ordnes og mye nytt. Men fornuften min sier at ting vil ordne seg. Det er mulig å møte ny menn som vil bli glad i barna dine også. En mann som ser på deg, og dem, som sin familie. Det er jeg helt sikker på ;-)

Jeg har jo egentlig opplevd det allerede. Jeg har hatt mange supre år med pappaen til lillebror. Han tok varmt i mot både meg og barnet mitt fra et tidligere forhold. Det har ikke vært noe problem. Men etter flere år sammen, har mye forandret seg. Gnisten er ikke der, og vi er ikke like lykkelige som par lenger, dessverre. Slikt skjer jo!

Men tror ikke det kommer noe godt av å bli i et forhold som ikke fungerer altså. Det kan jo være ok, det kan være trygt, og det kan være kjent.. Men som sagt tror jeg ikke det kan fungere permanent. Men i likhet med deg, skjønner jeg hvor vanskelig det er å gi slipp.

Men når man finner ut av det, etter litt om og men, tror jeg absolutt en vil se at det var til det beste. Det har jeg allerede gjort en gang ;-) Nå må jeg bare tro at det kan gå like bra en gang til.

Lykke til :-)
 
Hvorfor skal du gå fra han hvis du elsker han? Hvorfor ødelegge noe av det fine man har, regner med at dere har barnet sammen?

Nyforelsket er man kun i begynnelsen. Hvis du tenker at det er det som er problemet, bør du heller prøve å sprite det opp litt innimellom :) For slik vil det jo bli med en ny mann også.

Jeg vet jo ikke bakgrunnen for hvorfor du vurderer å gå fra han...
Kjemp for det fine du har :D
 
Alle forhold går opp og ned, prøv å finn ut hva du vil og tenk hva du ville gjort uavhengig av barnet... Tror det er bedre å leve alene enn i et dårlig forhold, samt noen ganger er det verdt å kjempe for å få et bedre forhold... Lykke til med valget;)
 
Hvorfor skal du gå fra han hvis du elsker han? Hvorfor ødelegge noe av det fine man har, regner med at dere har barnet sammen?

Nyforelsket er man kun i begynnelsen. Hvis du tenker at det er det som er problemet, bør du heller prøve å sprite det opp litt innimellom :) For slik vil det jo bli med en ny mann også.

Jeg vet jo ikke bakgrunnen for hvorfor du vurderer å gå fra han...
Kjemp for det fine du har :D
Tenker det samme
 
Jeg skjønner ikke.. hvis du innerst inne vil gjøre alt for denne mannen, og du anser han som mannen i ditt liv, så gjør du jo det da!! Jobb for en fremtid sammen og bruk tid og energi på det du har!:)


Jeg selv har vært alenemor, møtte min samboer kun 1 måned etter bruddet med bf. Så det var jo "enkelt". :) men han er riktignok mannen i mitt liv også, så jeg var ordentlig heldig! :p
 
alle kan bli lei av mannen sin innimellom,og fantasere om å forelske seg seg i noe nytt og spennede..

men den nye og spennende mannen vil jo etterhvert også bli en rutine ...;)

Og eg tenker som så når man har kommet til det punktet der man har gått igjennom diverse parterapi og mekling
(som er en tung prosess..)
så er det viktigste å lære å trives i eget selskap og stå på egne ben..ikkje se etter en ny elsker& forsørger asap!
 
Menn finnes det alltid der ute!

Selv har jeg hvert singel i 1 år, og synes det har hvert veldig deilig og bare ha meg og barna og tenke på. Ny mann har ikke stått i fokus i det hele tatt. For meg hadde det ikke funger og dra på byen og finne en ny med "en gang". Kjenner jeg trengte tiden på og tenke igjennom ting, få tid for meg selv og rett og slett være ego, når barna var med pappa'n sin..samt lære og stå på egne bein! Med tanke på økonomi, jobb, barna og alt som jeg gjerne har tatt for gitt før som mannen har tatt seg av.

Nå kjenner jeg lysten begynner og komme etter en armkrok og ligge i, en og kunne prate med alt om, og også det og kunne ha noen og dele hverdagen med. Selv om tanken også skremmer meg..for gresset blir sjelden grønnere på den andre siden.

Så hadde jeg hvert deg..så hadde jeg tenkt meg 2 ganger om, Før jeg hadde gjort noe en kan angre på! Ett forhold går alltid i bølger, og en kan fantasere om hvor fint og flott det hadde hvert med en ny mann. Men enden på visen er vel at gresset sjelden blir grønnere! Ny forelsket perioden går over sakte men sikkert.
 
Hvorfor skal du gå fra han hvis du elsker han? Hvorfor ødelegge noe av det fine man har, regner med at dere har barnet sammen?

Nyforelsket er man kun i begynnelsen. Hvis du tenker at det er det som er problemet, bør du heller prøve å sprite det opp litt innimellom :) For slik vil det jo bli med en ny mann også.

Jeg vet jo ikke bakgrunnen for hvorfor du vurderer å gå fra han...
Kjemp for det fine du har :D
Litt enig her.
Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.
 
Når du ikke utdyper hva denne bagasjen er blir det vanskelig for andre å gi råd, men jeg respekterer fullt ut du ikke vil dele alt. Men husk han vil alltid være far til ditt barn, elsker du ham er det vanskelig å komme over ham med det første og starte på nytt. Alle har bagasje spørsmålet er bare hvilken bagasje tror du selv du kan leve med?

Vurdert å oppsøke hjelp i sammen alt etter hva som knirker i forholdet? Høres egentlig ikke ut som om du er helt klar til å gå enda...

Lykke til med veien videre...
 
Det er en vond situasjon å være i. Det er alltis hardt å gå fra en man elsker og som man deler et liv med og man har barn sammen med. Men er du usikker på han og usikker på fremtiden deres sammen, er det kanskje svar nok i seg selv? Jeg vet ikke om jeg hadde klart å dele resten av livet med en som jeg var usikker på og som jeg hadde følt at ikke bidro med noe i hjemmet eller med barna. Men dette er jo selvfølgelig en ting du må tenke nøye gjennom før du tar en avgjørelse på det. Håper det ordner seg for deg uansett hva du velger å gjøre :)
 
Back
Topp