Alene gravid, og en konstant bekymring

[øyensten]

Jeg og barnefaren er ikke sammen lengre, vi var sammen i 3 år men slo opp under graviditeten..
Jeg liker godt å være gravid (første), og bor i en grei leilighet for meg selv, både foreldrene mine og søsken bor nærme så støtte har jeg, også barnefaren bor i nærheten.
Jeg og barnefaren har ikke den store kontakten nå, og han har to herlige jenter fra før av.. Min bekymring er hvilke rettigheter har jeg? Som bor alene, men må dele samværsrett med pappen... Jeg kjenner når jeg sitter her alene og kjenner på babyen i magen at jeg ønsker ikke å gi henne ifra meg, men jeg vet jeg blir nødt, men hvor mye er jeg nødt å dele henne med han?? Egoistisk jeg vet, men det er mye i bildet her, jeg vet han kan være en god pappa men jeg har mine begkymringer der o... Jeg ønsker ikke å gi henne ifra meg 50%, og vet fra tidligere at dette kan kanskje bli litt mye for han, men jeg regner med at det er det han kommer til å ønske.... Ork..

 

[Anita89]

Utrolig trist å høre om deg og barnefaren:( Men er sikker på at du kommer til å klare deg like godt som alle de andre som er alenemødre:) Har selv 2 venninner som er det. Og de klarer seg fint:)
Nå vet ikke jeg hvordan dette er. Men etter som jeg har forstått det på andre alenemødre, så blir du og barnefar enig om hvordan dere vil ha det, om du har henne i ukedagene og han gjerne annen hver helg. 

Sender deg en god klem:) Dere finner ut av det :)

 

[Marie2209]

Ikke noe moro å bli alene når man er gravid :(  Jeg blir også alene. Jeg har gitt opp hele barnefaren. Men jeg har 2 barn fra før også da. Jeg ble alene med de 2 når han minste var 3 mnd. Vi begynte ikke med ordentlig samvær med en gang. Jeg syntes det var alt for tidlig at han var hos faren sin til overnatting. Og jeg ammet i tillegg om natta da. Vi var på familievernkontoret på mekling, og der sa de at vanligvis starter man med overnattinger når ungen er mellom 6-8 mnd. Så vi startet med en natt når han var 7 mnd. Og økte til 2 netter når han var 1 år. Men vi sørget for at faren var mye å besøkte oss. For når de er så små blir de fort usikre på folk.
Eneste er at barnefaren har rett på "normalt" samvær. 1 dag i uka, og annenhver helg. Men dette går jo ikke når babyen er liten da. Dere skal kanskje på mekling på familievernkontroret? Der får du god hjelp om hvordan dere skal gjøre det. Jeg vet akkurat hvordan du har det ;) Jeg sliter med de samme tankene nå. For han jeg venter barn med har ikke barn fra før, og er uerfaren der..... Så vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det enda. Masse lykke til :)

 

[LilleBlinky]

Hei :) Jeg forstår deg veldig godt. Jeg har også vært alenemor for min datter. Og barnefaren der har drevet en del frem og tilbake med hvor ofte han vil og ikke vil. Men nå er det annen hver helg.
Jeg ville foreslått når babyen er stor nok til max en dag i uken og annen hver helg. Er som regel det som er vanlig. Jeg forstår ikke dette med 50% her og 50% der. Det synes jeg etter min mening er meget egoistisk. Jeg tror at barn har godt av å ha en fast bo plass, et hjem. Enn å bo i koffert over hos mor og over hos far. Men det er min mening. Her fungerer det endelig og bra med annen hver helg. Han hadde en gang i uken før også, men det klarte han ikke å holde, avlyste samme dag og ble bare krangling ut av det, så den kuttet vi ut. Etter en del prøving. Ta det som det kommer. Den føste tiden bli jo din og babyen sin uansett, nr du ammer så er babyen avhenigi av deg den første tiden. Og når situasjoenen er som den er. og du må dele på gullet ditt, så utnytt den tiden du er alene på å ha alene tid, er godt også når man blir alene for det meste av tiden...Man trenger litt tid med venner eller rett og slett å hvile ut litt, baby og unger generellt kan slite deg ut også, selv om det så klart er verdt det ;) Men alle trenger hjelp og et pust i bakken inni mellom, det tjener både du og babyen på. En opplagt mamma er en glad mamma som igjen gir en lykkelig og glad baby/unge ;) Lykke til :) Det ordner seg :)

 

[øyensten]

Tusen Takk Jenter;-)

Han har 2 jenter fra før av, og de deler på jentene 50-50, det funker greit for dem. (De bor veldig nærme hverandre de o.)
Vi skal på familivernkontoret 6/10, når vi var der tidligere var det for å prøve å fikse forholdet, men jeg innså etterpå at det toget var gått... Så eg håper at vi blir enige om en ordning som passer oss begge!
Vi ønsker det beste for vetla jenta vår begge to, men når forholdet er slikt som det er, er det ikke alltid lett å gjøre det som er det beste. Håper bare begge er klare i hode den dagen, sleppe tak på det som ødla oss å heller sette fokus på lille frøken M. ;-)

 

[Cmilla]

Utrolig trist å høre om deg og barnefaren, men tror du kommer til å klare dek kjempe bra. Har selv en søster som er alene mamme for sin sønn på 5 måneder, er rett og slett imponert over hvor bra det går.
Håper dere finner ut av det etter hvert.