Hva den ammetåka virkelig betyr hadde jeg aldri kunnet forestille meg før nå...
3.april kom skjønneste Frida Victoria til verden, nøyaktig 14 dager før termin med sine 2747g og 47cm
Pga svangerskapsforgiftning ble jeg fredag 1.april satt i gang med ballong kl 1800. Senere denne kvelden ga dem meg enorme stormrier, og både jeg og jordmor trodde at fødselen var i gang. Men kun ettter 2 timer og smertestillende ga de seg, og jeg kunne skuffende legge meg for natta.
Kl 18 lørdag ble ballongen fjernet og jeg fikk modningstablett som ble sittende 4 timer. Denne ga meg litt kynnere og murring, så ved midnatt fikk jeg ri-stimulerende tablett. Våknet 0355 av at jeg måtte noe innmari på do, og fem minutter etter gikk vannet samtidig som enorme rier starta med en åpning på 2cm. De var så intense og sterke at jeg kasta opp som en helt i en times tid før jeg fikk epidural. Så snart denne hadde virka fikk jeg mitt livs beste opplevelse! Jeg valgte å ha den såpass svak at jeg kjente riene, men ikke så mye at jeg vred meg i smerte. Så jeg duppet litt av mellom øktene, og ved 09 tiden satt jeg i senga og nøt to kopper deilig kaffe.
Jeg hadde alltid trodd at jeg kom til å være stressa og sur i en såpass stressa situasjon, men jeg nøt hvert sekund og prata til og med om når vi skal ha neste mann
Kl 09 hadde jeg 9cm og kl 10 10cm åpning. Likevel hemmet epdiuralen pressriene såpass at Frida ikke kom ut før kl 1308.
Ikke bare er jeg så heldig å ha verdens beste og skjønneste datter, men takket være noe som må være verdens beste jordmor med student fikk jeg en deltaktelse jeg aldri ville vært foruten: når hodet var ute fikk jeg selv, med egne hender, dra jenta ut den siste biten og legge henne på mitt eget bryst
3.april kom skjønneste Frida Victoria til verden, nøyaktig 14 dager før termin med sine 2747g og 47cm
Pga svangerskapsforgiftning ble jeg fredag 1.april satt i gang med ballong kl 1800. Senere denne kvelden ga dem meg enorme stormrier, og både jeg og jordmor trodde at fødselen var i gang. Men kun ettter 2 timer og smertestillende ga de seg, og jeg kunne skuffende legge meg for natta.
Kl 18 lørdag ble ballongen fjernet og jeg fikk modningstablett som ble sittende 4 timer. Denne ga meg litt kynnere og murring, så ved midnatt fikk jeg ri-stimulerende tablett. Våknet 0355 av at jeg måtte noe innmari på do, og fem minutter etter gikk vannet samtidig som enorme rier starta med en åpning på 2cm. De var så intense og sterke at jeg kasta opp som en helt i en times tid før jeg fikk epidural. Så snart denne hadde virka fikk jeg mitt livs beste opplevelse! Jeg valgte å ha den såpass svak at jeg kjente riene, men ikke så mye at jeg vred meg i smerte. Så jeg duppet litt av mellom øktene, og ved 09 tiden satt jeg i senga og nøt to kopper deilig kaffe.
Jeg hadde alltid trodd at jeg kom til å være stressa og sur i en såpass stressa situasjon, men jeg nøt hvert sekund og prata til og med om når vi skal ha neste mann
Kl 09 hadde jeg 9cm og kl 10 10cm åpning. Likevel hemmet epdiuralen pressriene såpass at Frida ikke kom ut før kl 1308.
Ikke bare er jeg så heldig å ha verdens beste og skjønneste datter, men takket være noe som må være verdens beste jordmor med student fikk jeg en deltaktelse jeg aldri ville vært foruten: når hodet var ute fikk jeg selv, med egne hender, dra jenta ut den siste biten og legge henne på mitt eget bryst
) Så håper kanskje at min solskinnshistorie kan roe noen andre sine nerver her inne