lillemeg87
Flørter med forumet
Hei alle sammen. Må bare fortelle dere om de verste dagene i hele mitt liv....skikkelig skremt ble jeg ja.
Jeg og sambo var i Trondheim i helga. Lørdagen gikk med til tråkking på IKEA og Trondheim sentrum. Lørdags kvelden kom og med den fulgte det noen syke mage smerter.De kom og gikk.
Søndagen kjørte vi rett hjem etter vi hadde våknet og formen var fin...
Var hjemme i en times tid da jeg helt fra blå himmel kjente jeg ble våt nedentil. Løp på toalettet og sjekket-og joda- der rett og slett rann det blod...helt friskt blod-ingen klumper eller noe.
Fikk kastet på meg ett bind og kom oss på legevakta.
Der var det bare en lege og selvfølgelig var det en bil ulykke i en tunell her så han måtte bli med på den utrykningen. Lå i 3 timer før han kom tilbake. I mellomtiden hadde jeg sluttet å blø.
Endelig begynte undersøkelsen-han ville se om der var en åpning i livmorhalsen min, men han kunne ikke se noe fordi der var så mye blod inne i skjeden. Han ringte vakthavende på gyn. men der hadde de "selvfølgelig" ikke tid til å se på meg, men fikk time i dag kl 09.00. Men han sa at med tanke på mengden blod der var så trodde han det verste.
Vi mistet nå i jula som var, og hadde egentlig innstilt oss på det igjen.
Legen på gyn. var en svensk hyggelig ung mann som lurte på hvordan jeg hadde det og måtte forklare for han hva som var skjedd. Så kom ultralyden- kjente jeg ville gråte- men plutselig sier han-Der ser jeg fosteret,han/hun ligger og vinker :) og hjertet slår :) <3 <3 <3
Kan ikke beskrive følelsen som gikk i meg.hehe.
Men han såg også en blodansamling-han mente det måtte ha vært fra ytterkanten av morkaken- og at resterende blod som var igjen enten ville komme ut av seg selv-kanskje med en liten klump, eller så ville kroppen kvitte seg med det selv. Men alt var fint med babyen. Takk Gud! Så får vi bare håpe på at vi fortsetter å være så heldige :D
Ble en lang tekst det her :P
Noen som har opplevd noe lignende?
På det arket som jeg leverte i skranken hadde han strøke under der det står - Truende abort. Satser på at det ikke blir tilfelle
Jeg og sambo var i Trondheim i helga. Lørdagen gikk med til tråkking på IKEA og Trondheim sentrum. Lørdags kvelden kom og med den fulgte det noen syke mage smerter.De kom og gikk.
Søndagen kjørte vi rett hjem etter vi hadde våknet og formen var fin...
Var hjemme i en times tid da jeg helt fra blå himmel kjente jeg ble våt nedentil. Løp på toalettet og sjekket-og joda- der rett og slett rann det blod...helt friskt blod-ingen klumper eller noe.
Fikk kastet på meg ett bind og kom oss på legevakta.
Der var det bare en lege og selvfølgelig var det en bil ulykke i en tunell her så han måtte bli med på den utrykningen. Lå i 3 timer før han kom tilbake. I mellomtiden hadde jeg sluttet å blø.
Endelig begynte undersøkelsen-han ville se om der var en åpning i livmorhalsen min, men han kunne ikke se noe fordi der var så mye blod inne i skjeden. Han ringte vakthavende på gyn. men der hadde de "selvfølgelig" ikke tid til å se på meg, men fikk time i dag kl 09.00. Men han sa at med tanke på mengden blod der var så trodde han det verste.
Vi mistet nå i jula som var, og hadde egentlig innstilt oss på det igjen.
Legen på gyn. var en svensk hyggelig ung mann som lurte på hvordan jeg hadde det og måtte forklare for han hva som var skjedd. Så kom ultralyden- kjente jeg ville gråte- men plutselig sier han-Der ser jeg fosteret,han/hun ligger og vinker :) og hjertet slår :) <3 <3 <3
Kan ikke beskrive følelsen som gikk i meg.hehe.
Men han såg også en blodansamling-han mente det måtte ha vært fra ytterkanten av morkaken- og at resterende blod som var igjen enten ville komme ut av seg selv-kanskje med en liten klump, eller så ville kroppen kvitte seg med det selv. Men alt var fint med babyen. Takk Gud! Så får vi bare håpe på at vi fortsetter å være så heldige :D
Ble en lang tekst det her :P
Noen som har opplevd noe lignende?
På det arket som jeg leverte i skranken hadde han strøke under der det står - Truende abort. Satser på at det ikke blir tilfelle
