Aldersforskjell i et forhold

Vel, da jeg var bare 17 år møtte jeg min kjære som da var 25. Jeg syntes det var i grenseland da, da jeg stortsett kun hadde vært med gutter rundt min egen alder -+ 2år. Men vi er nå sammen den dag i dag, er samboere, har barn sammen og eier bolig :) så jeg er veldig glad for at jeg fulgte hjertet mitt den gang og ikke brydde meg så mye om at det var noen år mellom oss.
Jeg tenker at mye spiller inn mtp aldersforskjell men generelt sett er vel aldersforskjell "større" jo yngre man er. Er man 14-15 år og sammen med en på 20 er det så utrolig mye som skal skje mentalt(for ikke å snakke om seksuell lavalder) så jeg opplever det som verre en feks 20 sammen med 25, selv om antall år i forskjell er det samme.
 
Jeg var 15 og mannen 21 når vi møttes. Vi er sammen 15 år senere også. Ingen som reagerte på alderen den gang, men var selv skeptisk til at han var så mye eldre og brukte lang tid som venner før jeg forsto at han ikke bare var ute etter en ting. Hadde vært skeptisk om det hadde vært min datter, men mannen ble godkjent hos mine foreldre med en gang. Aldri følt at vi har vært på ulikt sted i livet i grunn. Flyttet ikke sammen før endt videregående og kunne ikke bidra like mye på huslånet som student, men ellers har vi vært på samme sted i modenhet fra starten.
 
Jeg ville nok reagert kraftig om jeg hadde hatt en datter å hun hadde kommet hjem å presentert kjæresten på 30! 16 år er ungt- og man er på to forskjellige steder i livet. Med årene så vokser man til- og jeg personlig idag kunne fint vært sammen med noen som er 10-12 år eldre enn meg. Mye fordi de er mer modne enn en som er på min egen alder. Så det kommer helt an på situasjonen. :)
 
Jeg syns ikke en som er 16 skal være sammen med en 30, men når man er Eldre så syns jeg det er greit
 
Svigerinnen min giftet seg på 18 årsdagen sin med en som var 49 og hadde vært ungkar i alle år. Rett etterpå fikk de første sønnen. Nå er hun 45, har 5 barn i alderen 20-28 år og mannen bor på sykehjem med Parkinsons, hatt ett par slag osv. Men de elsker hverandre. Kunne ikke gjort det selv da jeg synes en på 16-18 er mentalt på en annet sted enn en på 30-40. Hadde nok vært skeptisk hadde jeg hatt en datter på 16 som kom hjem med kjæreste på 30
 
Januarbaby skrev:
Svigerinnen min giftet seg på 18 årsdagen sin med en som var 49 og hadde vært ungkar i alle år. Rett etterpå fikk de første sønnen. Nå er hun 45, har 5 barn i alderen 20-28 år og mannen bor på sykehjem med Parkinsons, hatt ett par slag osv. Men de elsker hverandre. Kunne ikke gjort det selv da jeg synes en på 16-18 er mentalt på en annet sted enn en på 30-40. Hadde nok vært skeptisk hadde jeg hatt en datter på 16 som kom hjem med kjæreste på 30
Klikk for å utvide …
Oi det kunne jeg aldri gjort ! Det syns jeg er litt grisete for å være ærlig
 
Min mor var 16 når hun møtte min far på 31... Klart det ble mye prat i starten, men de er jo gift og lykkelige som bare det. Alder har aldri vært et tema hjemme hos oss. Selv har jeg funnet meg en som kun er ti dager eldre enn meg ;)
 
Syntes det er teit med slike regler. Kjenner ei som er født i 84 og har en kjæreste født i 93. De har en toåring sammen, og er gift og kjempelykkelige.
 
Det er 12 års aldersforskjell mellom meg og mannen min. Vi var 22 og 34 da vi ble sammen, i dag er vi 28 og 40. Går glimrende! Gift og barn nummer 2 på vei. Han er nok litt ungdommelig av seg, mens jeg er en gammel sjel i en ung kropp ;) Så i realiteten oppleves aldersforskjellen som 6-7år, og ikke 12. Men var nok flere som var litt skeptiske i starten, men det har vi motbevist.
Men selvsagt litt rart å tenke på at jeg sannsynligvis var en av barna som sprang å maste om russekort året han var russ :woot: Men forholdet hadde nok ikke fungert om jeg hadde møtt han 5 år tidligere. Da hadde forskjellen vært for stor :stop:
 
Må bare avkrefte myten over her om at 45-åringer har rynkete og skrukkete tiss!! Det er bare en myte! Den er heller ikke rynkete hos de over 55..
 
I kjærligheten er det ingen regler (men en får unngå å bryte norsk lov).
Det er 25 år mellom sambo og meg. Vi har vært sammen i over syv år, og har to barn sammen. Det er selvfølgelig litt trist å tenke på at vi ikke kan bli gamle sammen, men jeg mener det er dumt å velge bort lykken nå i frykt for hva som vil komme (eventuelt ikke komme).
Vil også signere StorBonden - 45-åringer har ikke skrukkete tiss
 
Mellom meg og min kjære så er det 9 år. Han er 30 jeg er 21. Jeg for min del har alltid vært "gammel" for alderen. Så har alltid foretrukket litt eldre menn enn hva jeg er. Når jeg først møtte min samboer så syntes jeg han var for "gammel" for meg. Men vi fungerer veldig bra sammen.

Kjærlighet har ingen alder. Men du skal jo kunne forstå og godta hvordan den andre personen tenker/føler så det er vell en gyllen grense om hva som er greit.
 
Samboeren min er 20 år eldre en meg. Jeg er 24 og han er 44. Vi venter vårt første barn sammen. Og alle rundt oss var skeptiske.
 
Mamma fikk helt panikk når jeg sa jeg hadde møtt en som var 12 år eldre enn meg.. Jeg var da 23 og han 35..
Jeg har søsken som er 12 og 15 år eldre enn meg og derfor føles ikke den mentale forskjellen så stor ut... Men jeg er nok litt opphengt i tallene, merker jeg :p
Vårt største problem er vennegjenger som pga aldersforskjell og ulike prioriteringer ikke fungerer så godt sammen :/
 
Jeg vil tro at det er en fordel om begge er på samme stadiet i livet, men det er jo ikke noe must det heller.
Vanskelig å bestemme hvem man faller for ;)
 
Det er 16 år mellom oss, og det går helt fint,på alle måter. Jeg har også eldre søsken, og min mann er like gammel som dem, og mine foreldre er faktisk eldre enn hans foreldre. Så det har nok bidratt til at det hele tiden har føltes naturlig. Vi er begge ganske åpne, fordomsfrie personer, og har dermed den type venner også, så det er heller ikke noe problem å gå overens med hverandres venner.

Klart, det er litt leit å tenke at jeg mest sannsynlig må oppleve mesteparten av pensjonisttilværelsen alene, men jeg har funne mannen i mitt liv, min bestevenn, og det kunne jeg virkelig ikke gitt opp for å kaaanskje slippe å være "alene" som pensjonist. Jeg må leve nå! Så lenge man er bevisst på utfordringene som kan komme er det greit.

Så derfor mener jeg alle aldersforskjeller er ok for myndige personer som også er reflekterte nok til å være bevisst disse utfordringene. En 18 åring som vil gifte seg med en på 50 har kanskje ikke reflektert grundig nok over hvordan det vil påvirke livet på sikt... Et godt, solid forhold krever litt mer enn forelskelse, man må også ha de samme ønsker for fremtiden, og er den ene veldig ung og den andre veldig gammel kan jo det bli vanskelig...
 
8 år mellom oss, veldig uproblematisk :) sier som flere - kjærlighet har ingen alder ;)
 
Syns en 16 åring å en 45 åring er drøyt. For en 16 åring har mye barn i seg enda. Men når man kommer opp i 20-30 årene syns jeg man godt kan ha en partner som man skiller både 10-20-30 år fra. Er jo bare en alder, kjærlighet er ikke basert på alder. Men seff, det har sine negative sider.

Min morfar var 20 år eldre enn min mormor. Det vil si at han døde tidlig fra sin kone og barn. Å det har vært tøft for dem. Det kunne jo så klart skjedd om alderen var med gjevn. Men sannsynligheten er jo noe mindre.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp