Aldersforskjell i et forhold

spirelitens

Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Hva er greit og hva er ikke greit?

Er det greit at en 16-åring er sammen med en på 30?

Er det greit at en 45 år gammel dame er sammen med en unggutt på 20 år?

Er det greit at en jente på 20 år er sammen med en mann på 45?

Edit - er det greit at en 14-åring er sammen med en på 17?
Hvor går grensa?
 
Last edited:
Jeg sybds ikke noe om for store aldersforskjeller uansett. Men det går lime mye på både interesse, generasjonsforskjeller, modenhet så vel som seksualitet og det "etiske. Er man under 16 er man per definisjon et barn, selv om man er over seksuell lavalder. Det for meg er bare ufyselig (selvfølgelig litt anderledes om den eldste i forholdet er typ 19... Men fortsatt barn/voksen forhold).

Er man 60/40 er nok differansen litt visket ut, men likevel føler jeg det er litt "ugreit". Mange får det nok til å fungere, og det er flott. Men jeg tror nok utfordringene kan være i overkant store...

Dette er mine tanker og meninger om det :)
 
Hm, tja...vanskelig å svare på når du setter det opp sånn syns jeg;) De gjør da iallefall ingenting ulovlig ved å være sammen, og jeg mener fast bestemt at kjærlighet ikke har noen aldersgrense. Når man er under seksuell lavalder blir alt en annen sak selvsagt.
Jeg kunne ikke vært sammen med en på 80år, men jeg tror det er mulig at en på min alder kan falle for en så gammel mann. Mange vil med engang tenke utnyttelse og penger, men man skal være forsiktig med å dømme.
Ekkelt, tjaaa...ikke noe for meg...men av den grunn trenger det ikke være ekkelt for de.

Mellom meg og mannen er det 14år. Jeg er 28år og han 42år. Vi har vært sammen i litt over 5år.
 
Jeg synes at så lenge begge er myndige og det ikke er utnyttelse på noe vis involvert, så er alt greit. Man velger ikke hvor gammel den man faller for skal være, og det er synd om årstallet man er født skal hindre kjærlighet og et godt liv.
Signerer denne. Det er nok samfunnet som har problemer her, ikke partene i forholdet. Ingen kan si at det vil vare, men det er jo det samme selv med folk som teoretisk skulle passe sammen. En ser jo bare på "gift ved første blikk".
 
Signerer denne. Det er nok samfunnet som har problemer her, ikke partene i forholdet. Ingen kan si at det vil vare, men det er jo det samme selv med folk som teoretisk skulle passe sammen. En ser jo bare på "gift ved første blikk".
Jeg er litt sånn at jeg tenker frem i tid da... Hvis forskjellen er på 20+ så ville mannen vært 60 når jeg var 40. Eller 80 når jeg var 60 og begynner pensjonisttilværelsen. Vil jo si det er veldig stor forskjell!
 
Jeg er litt sånn at jeg tenker frem i tid da... Hvis forskjellen er på 20+ så ville mannen vært 60 når jeg var 40. Eller 80 når jeg var 60 og begynner pensjonisttilværelsen. Vil jo si det er veldig stor forskjell!
Ja, men livet må leves på et tidspunkt, ikke bare planlegges.
 
Jeg er litt sånn at jeg tenker frem i tid da... Hvis forskjellen er på 20+ så ville mannen vært 60 når jeg var 40. Eller 80 når jeg var 60 og begynner pensjonisttilværelsen. Vil jo si det er veldig stor forskjell!

Kjenner noen som giftet seg med 30 eller noe år i forskjell. De visste at det ikke blir mye tid sammen før alderdommen ville prege forholdet, men det var verdt det for dem likevel :)
Synes det er koselig :)
 
For min del kunne jeg ikke tenkt meg å vært sammen med noen som er mye eldre.
Men hva som er greit og ijke er vanskelig å svare på
 
Absolutt. Men jeg tror allikevel det ville vært noe jeg hadde tenkt mye på hvis forskjellen var så stor :)
Jeg og. Men jeg skulle aldri ha en yngre mann! Endte opp med en som er 2 år yngre. Så jeg har vel lært at jeg ikke kan si aldri på alt :p
 
Jeg og. Men jeg skulle aldri ha en yngre mann! Endte opp med en som er 2 år yngre. Så jeg har vel lært at jeg ikke kan si aldri på alt :p
2 år yngre er ikke så ille da :p he he!

Her er mannen 9 år eldre enn meg. Og det er helt ok :)
 
Jeg synes at så lenge begge er myndige og det ikke er utnyttelse på noe vis involvert, så er alt greit. Man velger ikke hvor gammel den man faller for skal være, og det er synd om årstallet man er født skal hindre kjærlighet og et godt liv.
Sign. :)
 
Jeg synes ikke noen av de du nevnte er greit. På grunn av forskjell i mental alder (noe alle vet kan være forskjellig fra person til person). Likevel, de aldrene du nevnte var ganske betydelige.

Min grense går her: er man under 20 bør det ikke være mer enn 2 års forskjell. Er man 20-30 max 5 års forskjell. Over 30 max 10 års forskjell. Men det er min mening da :) Respekterer de som velger annerledes
 
Det er 15 år mellom svigerforeldrene mine. For å si det sånn, jeg er glad det ikke er noe aldersforskjell mellom meg og mannen.
 
Jeg mener; er yngste under 15; max 1 års forskjell. 15-17; 3-4 år. 17-20; opp til 10 år. 20+; opptil 20 år.

Men altså.. SÅNN SETT. Voksne mennesker må jo få gjøre det de vil og, da. Med andre voksne mennesker.. (16åring er ikke voksen..)
Jeg mener også at det kommer litt an på mental alder også.. :)
 
Hadde nok stussa litt på ei på 16 sammen med en på 30, men prøver jo å ikke dømme :p
Svigersøster og samboeren er det 18 år imellom, og jeg tenker hvertfall ikke over aldersforskjellen der lenger. De passer jo godt sammen og har felles interesser, så.
 
Hadde jeg hatt ei datter på 16 som ble sammen med en på 30 hadde jeg reagert... for en 16 åring er rimelig umoden uansett, og hva slags type på 30 passer mentalt sammen med ei på denne alderen? :/ men når man selv er voksen synes jeg ikke alder har så mye å si... 1-10 års forskjell er jo ganske vanlig uansett kjønn, og som nevnt over er folk ulike ift modenhet osv. Men kjenner ei på 28 som er sammen med en på 60, og folk tenker jo sitt; penger! (Og ja, han har mye penger). Er vel lett å tenke slik som samfunnet har "lært oss", men mange er også lykkelige tross stor aldersforskjell, og ingenting er jo bedre enn det :)
 
Back
Topp