Akk, disse hormonene..

[pirilen]

Noen som vil dele sine "hormonhistorier"?

Selv griner jeg ikke særlig mye, men har i det siste ofte fått latterkrampe.. Ikke en vanlig latterkrampe, men en ukontrollert og hysterisk latterkrampe der tårene spretter og tilslutt sitter jeg mest og hikster og uler om hverandre :-D
Mannen var ltt bekymra i starten og spurte ofte om han skulle ringe legevakta da jeg satte igang.. hehe..

 

[Songbird_84]

haha! det høres ut som meg forrige gang.. + at jeg var sinnsykt hissig.. Denne gangen er jeg lite hormonell

 

[Romle]

Er ikke superhormonell, men merker at jeg har lite tålmodighet med folk jeg ikke kjenner. Ble med mannen ut på byen og tittet i går, og ble stående i en krok og se stygt på alle som kom for nærme. Hadde lyst til å starte slosskamper med alle som skubbet, og måtte gå hjem etter en halv time. Tror mannen går ut alene neste gang, hehe.. ;)

 

[Strikkesokk]

Eg e utruleg hissig for tiden... Mannen får gjennomgå ganske hardt! Ha fått for vane no å sei unnskyld før eg e ferdig å kjefta :p Hehe ;) Ellers e ikkje tårene langt unda:(

 

[Violet]

Her er det masse hormoner i sving. Jeg griner av alt som er i nærheten av å kanskje være litt trist. Er også veldig hissig, og det går mest ut over samboer.. Noen ganger går det også ut over fremmede, som den kjerringa som forsøkte å snike i køen på Kiwi. Tror hun angret litt på det da jeg først ropte ut at hun skulle drite i å snike, og siden forsøkte å stirre henne i senk. Jeg er vanligvis en veldig rolig og nærmest konfliktsky person, men nå om dagen er jeg det motsatte. Håper jeg går tilbake til normalen etterhvert. :)