Aggressiv hund + baby i hus?!

[Jeabea]

Vi har en omplasseringshund, hu har bodd 4 steder før hu kom til oss når hu var 9 mnd.. vært gjennom mye. Vi har hatt hunden vår i 6 år nå, og hu har vel alltid vist tegn på å være redd og sinna. Men respekt har hun alltid hatt for meg og samboer. Men i det siste har hun prøvd å bite etter meg når hun skal passe på godisen sin. Den har jeg alltid fått ta, uten diskusjon. Merker jeg blir redd når hu plutselig går etter meg, akkurat som hu skjønner at det er noe nytt med meg.. og nå er jeg livredd for at hun skal kunne få for seg å gjøre noe med den kommende babyen! Har kommet til det stadie at jeg har bedt samboer ta hun med til vet å gi hun en sprøyte innen ungen er kommet. Føler meg råtten, men hva skal vi gjøre??
Hu kan ikke omplasseres igjen, hu tåler ikke å bli kasteball igjen.. og eneste i familien som kan ta over hu er svigermor, men siden hu bor 500 unna oss vil jo babyen være der mye, og da er vi like langt :/ (siden dette er et sårt emne, så vær så snille å vær konstruktive!)

 

[FruSolar]

Baby before dog sier jeg bare!
Føler du deg utrygg som eier så er løpet kjørt i mine øyne.

Vet det er tungt å måtte gå til et slikt skritt men ting kan bli ganske galt om ikke det gjøres noe :/

 

[Augustjente<3]

Vi har en omplasseringshund, hu har bodd 4 steder før hu kom til oss når hu var 9 mnd.. vært gjennom mye. Vi har hatt hunden vår i 6 år nå, og hu har vel alltid vist tegn på å være redd og sinna. Men respekt har hun alltid hatt for meg og samboer. Men i det siste har hun prøvd å bite etter meg når hun skal passe på godisen sin. Den har jeg alltid fått ta, uten diskusjon. Merker jeg blir redd når hu plutselig går etter meg, akkurat som hu skjønner at det er noe nytt med meg.. og nå er jeg livredd for at hun skal kunne få for seg å gjøre noe med den kommende babyen! Har kommet til det stadie at jeg har bedt samboer ta hun med til vet å gi hun en sprøyte innen ungen er kommet. Føler meg råtten, men hva skal vi gjøre??
Hu kan ikke omplasseres igjen, hu tåler ikke å bli kasteball igjen.. og eneste i familien som kan ta over hu er svigermor, men siden hu bor 500 unna oss vil jo babyen være der mye, og da er vi like langt :/ (siden dette er et sårt emne, så vær så snille å vær konstruktive!)

Kan det være at hu er syk/ har smerter noe sted? Da kan de fort endre atferd og bli mer aggressive.
Har selv tre hunder og forstår veldig godt at dette må være en svært vanskelig situasjon. Men det du sier om at hun ikke "tåler" en omplassering til vil jeg kanskje si meg uenig i uten å være for bastant. Det er utrolig hvor tilpasningsdyktige disse dyrene er, og om hun kommer i et hjem med hundevante mennesker som vet hvordan de skal møte henne så tror jeg det kunne gått veldig fint.
Vi mennesker tillegger ofte hunder våre følelser som vi selv kjenner på og da er det fort gjort å ende opp med dårlig samvittighet ( snakker av erfaring ).
Nå kjenner jo ikke jeg denne hunden, men hva med å prøve? Så får man heller ta valget om avliving dersom en ny omplassering ikke fungerer? Tror det er få veterinærer som avliver friske dyr også.
Lykke til, skjønner at det er en vondt situasjon

 

[Trultemor2016]

Tenker bare høyt her.
Siden jeg er så imot avliving hadde jeg prøvd alle metoder for å unngå avliving. Helt enig i at hunden ikke burde omplasseres igjen siden den har vert en del rundt før.

Hundetrener? Sjekke at den ikke har vondt? Aktivisering med mat?

Gi den nå 4-5mnd og prøv alle mulige måter for å få en forbedring. Selvfølgelig skjønner jeg at avliving blir alternativer når babyen kommer hvis ikke ting har blitt bedre, men ville brukt tid og energi på å jobbe med hunden så du kanskje slipper å avlive

 

[Jeabea]

Kan det være at hu er syk/ har smerter noe sted? Da kan de fort endre atferd og bli mer aggressive.
Har selv tre hunder og forstår veldig godt at dette må være en svært vanskelig situasjon. Men det du sier om at hun ikke "tåler" en omplassering til vil jeg kanskje si meg uenig i uten å være for bastant. Det er utrolig hvor tilpasningsdyktige disse dyrene er, og om hun kommer i et hjem med hundevante mennesker som vet hvordan de skal møte henne så tror jeg det kunne gått veldig fint.
Vi mennesker tillegger ofte hunder våre følelser som vi selv kjenner på og da er det fort gjort å ende opp med dårlig samvittighet ( snakker av erfaring ).
Nå kjenner jo ikke jeg denne hunden, men hva med å prøve? Så får man heller ta valget om avliving dersom en ny omplassering ikke fungerer? Tror det er få veterinærer som avliver friske dyr også.
Lykke til, skjønner at det er en vondt situasjon

Baby before dog sier jeg bare!
Føler du deg utrygg som eier så er løpet kjørt i mine øyne.

Vet det er tungt å måtte gå til et slikt skritt men ting kan bli ganske galt om ikke det gjøres noe :/

Jeg har ikke vært utrygg på hu før, hu vet at dwt er jeg som er flokkleder, men etter å ha blitt nesten bitt minst en gang i uka, blir man redd for hu!

Mulig hu tåler en omplassering, men hu er blanding av chihuahua og golden retriever, og pga det kommer det til å bli vanskelig å omplassere hu til de riktige om du skjønner hu er vel ikke frisk heller, epilepsi anfall innimellom og mye innbilt gravid vi har vært hos veterinær og sjekket opp hele frøkna, men ingen ting tyder på at hu har det vondt.. jeg tenker også baby før hund, men er så vanskelig når man ikke sitter med baby i hendene vi har hatt barn her i 3-4 års alderen, og hver gang ungen kom nære meg eller samboer så skulle hunden vår ta hu, det er vel tydelig tegn på sjalusi?..

 

[Friluftsmor]

Tenker at jeg ville prøvd alt mulig å fikse hunden FØr babyen blir født. Går det ikke så går det ikke. Da har dere prøvd.

Ikke lett det der. Lykke til.

 

[Augustjente<3]

Jeg har ikke vært utrygg på hu før, hu vet at dwt er jeg som er flokkleder, men etter å ha blitt nesten bitt minst en gang i uka, blir man redd for hu!

Mulig hu tåler en omplassering, men hu er blanding av chihuahua og golden retriever, og pga det kommer det til å bli vanskelig å omplassere hu til de riktige om du skjønner hu er vel ikke frisk heller, epilepsi anfall innimellom og mye innbilt gravid vi har vært hos veterinær og sjekket opp hele frøkna, men ingen ting tyder på at hu har det vondt.. jeg tenker også baby før hund, men er så vanskelig når man ikke sitter med baby i hendene vi har hatt barn her i 3-4 års alderen, og hver gang ungen kom nære meg eller samboer så skulle hunden vår ta hu, det er vel tydelig tegn på sjalusi?..

Om hun er redd , sliter med epilepsi og det du forteller om samtidig som hun biter mot deg nå så kan d jo virke som om at avliving faktisk kanskje er det beste. Selv om hun ikke har noen sykdom så er det jo tydelig at psyken ikke er helt bra, å da har hun det jo ikke godt.
Når det kommer til baby så tar man jo såklart ingen sjanser, å det forstår alle
Hva med å snakke med en veterinær og en hundetrener? Komme frem til best mulig løsning sammen med noen som har kompetanse på feltet

 

[Skogenskongle]

Om du avliver nå i hui og hast kommer du til å angre. Skjønner at tanken på å sette barnet ditt som prøvekanin heller ikke går. Men prøv å jobb med hunden. Positiv energi er noe di tar fort til seg. Typen pleier alltid å rote i matskåla til bikkja mens den spiser. Reagerer hun ikke, gi kos og positiv energi. Samme med situasjoner du er redd for skal skje.. f.eks ligg på golvet å ta på bikkja, test grenser. Jeg er ingen hundehvisker, men bare ett tips. Om bikkja er litt nervør og ikke vant med unger er det jo veldi skummelt med en baby som kommer å stjeler all oppmersomheten hun ellers er vant med, sett fra hunden sine øyne.
Forresten - golden og chiahuahua?? Hvordan har det gått seg til??

 

[lillefrokentrille]

For det første merker hun at du er nervøs. Og da tester hun deg. Så om du skal prøve å snu det, må du være bestemt NÅ. Hvordan er hun med barn ellers? Men jeg er faktisk så "slem" at jeg tenker at om du ikke klarer å snu henne nå, så bør hun få slippe. Det er vondt å være redd for hunder også.
Jeg hadde og en liten hund som var døds aggresiv med bein. Men aldri mot barn. Men jeg ga henne ikke bein fritt blant barn, men i buret.

 

[linel]

Til å begynne med vil jeg anbefale deg å kontakte en instruktør som kan vise og veilede deg til du er i mål

Eller så kan du begynne med å være sikker på deg selv rundt hunden, for er du redd så vet hunden det. Det merker dem, selv dem minste lille ting. Og det er viktig å vise at du er sjefen, du bestemmer over den. Dem er utrolig flinke til å finne ditt svake punkt, vær streng.
Man kan også bruke munnkurv ved trening. Det ser brutalt ut, men er mange ganger nødvendig!

Vi har to hunder.
En ambull og pomeranian.
Ambull'n har vi brukt masse munnkurv på. Han er verdens mest bedagelig hund, rundt både barn og andre dyr.

Mitt tips på tampen er, her er det trening som gjelder. Med hund er det mye jobb og det krever utrolig mye av deg som menneske for å få den hunden du vil ha.
Man kan ikke gi opp selvom ting kan virke vanskelig.
Prøv å les hunden din, egentlig er det ganske enkelt hvis man setter seg inn i det.
Det er mye psykologi!

Jeg er utrolig engasjert i dyrenes velferd og avliving av friske dyr er jeg sterkt i mot.
Dyr er også en skapning med følelser og fortjener å leve like mye som et menneske.
Greit at nå kommer det en ny baby i hus, men enda har man tid til å endre hunden adferd!
Skulle det ikke gå, kan den jo flytte til din svigermor.

Lykke til.
Kontakt meg gjerne om det skulle være noe.

 

[Rog90]

Uff, dette er veldig vanskelig, for mange av oss hundeeiere er jo hunden også «babyen vår». Jeg ville ha prøvt å gjøre alt for at det skal fungere frem mot termin, og om det ikke går ville jeg prøvt omplassering.

 

[Jeabea]

Takk for alle tips.. vi har hatt hu i 6 år nå, og hu har blitt veldig mye bedre enn hu noen gang har vært.. men unger er hu veldig sinna på når dem kommer nær meg eller sambo. Hu biter dem ikke, men napper dem i fingrene om dem er gira eller nær oss.. og det blir jo livet vårt fremover, så ser mørkt på det.
Er veldig trygg på hu ovenfor meg, men med en gang hu får for seg å passe på en ting ( kan være tyggebein til en hybelkaniner til teppe hu ligger på i sofaen.. så Hu er blitt så uforutsigbar! Sambo sitter vedsiden av hu på sofaen hver kveld, og hu gjør han ingen ting, men han igjen er ikke flokkleder her, han er mere "kun kos" typen i flokken.. så Hu gjør ikke han noe, men med en gang jeg nærmer meg den plassen begynner hu å knurre å vise tenner. Tyder jo på at hu er eiersjuk ovenfor den "snille" av oss. Og at hu merker at jeg kanskje har fått en annen lukt eller at hu skjønner at jeg har forandret meg innvendig.. men en ting er klart, er ikke jeg 110% trygg på hu, får hu ikke være her mer når den lille kommer.. så får vi bare se om noen vi kjenner vil ha hu og jobbe mer med hu.
Må også nevne at vi jobber med dette hver dag, men så mye forandring frem til jeg ble gravid, da plutselig tok hu ikke til seg noe... og nå er vi plutselig tilbake på start.

 

[Netta-Mor]

Jeg hadde ikke stolt på en slik hund rundt barn. Og jeg har 2 pomeranians. Han ene har litt psykiske problemer, men finnes ikke vondt i dem. Barn kan rive og slite i dem uten at de gjør noe som helst.
Blir utrolig slitsomt hvis du ikke kan stole på din hund. Samt den har psykologiske problemer. Kanskje jeg virker kald men jeg hadde avlivet. Da du ikke kan omplassere, samt du har forsøkt. Sorry men kidsa fremfor dyr always!

 

[Trinusn]

Vi valgte å avlive vår hund i sommer pga agressivitet. Det var den vanskeligste og værste avgjørelsen jeg noensinne har tatt, og det skjærer enda i hjertet mitt at vi måtte avlive den ellers så gode vofsen vår..

Vi var igjennom MASSE trening med instruktør, spesialist på utfordrende atferd hos hunder, uttallige vetrinærer o.l for å komme til bunns i det. Hos alle var svaret det samme: dere kommer aldri til å kunne stole på denne hunden med barn i huset. Han var alt for redd/nervøs/eiersyk, og viste det med aggresjon. Knurring, bjeffing osv. Ved flere anledninger snappet han etter hendene mine/våre, noen gangen helt ukontrollert. Vi forsøkte lenge, og vi gjorde virkelig en innsats. Men i sommer fikk han nesten tak i et barn som kun gikk forbi han inne i huset, og da ble avgjørelsen tatt.. Vi ble på det sterkeste frarådet å omplassere han av alle vi var i kontakt med.

Det jeg vil fram til er: det er den tyngste avgjørelsen jeg har tatt, men det eneste som gjør at jeg kan rettferdiggjøre det var at vi prøvde virkelig alt. Så jeg anbefaler å prøve med hjelp fra hundretrener, vetrinær og evnt. atferdsspesialist før dete tar steget til avlivning, for det er beintøft etterpå.