Aggresiv toåring..

Hei. 
Vi har en liten gutt på 28 måneder og han er en MEGET bestemt ung mann. Han ligner desverre på sin mor der. Vi har klare regler og vi føler vi er konsekvente. Han er flink å legge seg og maten går ned (ved bordet). Får han for seg at han ikke skal spise, ja da får han pent sitte der til han spiser. Det funker hver gang, heldigvis! 
MEN - i det siste har han blitt veldig "stygg" med andre unger, også oss foreldre. Han slår, kniper og biter når han ikke får viljen sin. Spesielt slår han pappaen og andre unger i barnehagen. Vi prøver alt vi kan å beholde roen, si at det ikke er lov, at det er vondt osv. Noen ganger bikker det bare over og vi har kjeftet på han. Vi vet dette ikke hjelper, men det er så vanskelig når han får beskjed gang på gang og ALDRI hører. Vi har fortalt historier om at nissen passer på at han er snill gutt osv.. Ingenting hjelper!! Han slår og biter de andre barna i barnehagen og vi er rett og slett utslitt av det. Han er veldig mammadalt og ofte får ikke pappaen prate en gang.. Da begynner han å kjefte på han. Ikke hver gang, noen ganger har han og pappaen veldig fine stunder sammen og han får kos. Men som oftest er han beskyttende overfor meg og skulle helst sett at pappaen ikke var i samme rom! 
Vi har nylig flyttet (ikke så langt, bare noen hundre meter) og vi tror han kanskje har en liten reaksjon  på dette. Alt dette var til stede før vi flyttet, men nå er det verre. 
Hva kan vi gjøre? Vi er desperate etter noen gode råd som kan roe ned "aggresiviteten" hans.. 

 

[Helsesøster ElinA]

Hei!
Ikke alltid like lett å være foreldre,- ei heller toåring.Mange foreldre opplever ligenende epsioder som du forteller om. Som foreldre må man alltid huske på at barnet ikke gjør dette av ondskap. Det er et eller annet han forsøker å formidle til de voksne. Alle barn har et umettelig behov for å bli sett og bekreftet. Dersom de ikke føler seg sett, kan de ty til ulike former for negativ adferd for å få de voksnes oppmerksomhet. Dermed får de  automatisk en negativ oppmerksomhet. 
Det er dere voksen som må være bevisst på å snu denen trenden,- vged å komme barnet i forkjøpet. Gi sønnen deres oppmersomhet og bekreftelse, uten at han trenger å be om dette selv. Eks. Gi ros for at han klarer å sitte ved bordet når dere spiser, eller gi ros når han leker, og ikke minst fortell ham mange ganger daglig at dere er glad i ham og at han er verdens beste gutt. Gi kjærtegn og komplimenter i fullt monn. Det er også viktig å vise tydelig at dere ikke aksepterer negativ adferd ved å ta ham til side og snakke rolig og kontrollert med ham. Man må også huske på at toårsalderen kan være en trassig alder. Ved å formidle kjærlighet,godhet og trygge rammer, vil både dere og barnet komme styrket ut av denne perioden.Ønsker dere lykke til videre på veien! Hilsen ELin