Affektanfall..

ellamelle*

Gift med forumet
Andre som har barn som får affektsanfall? Eldstejenta mi får det og skremmer alt ut av meg, er jo nesten redd for å sette grenser i frykt for at hun skal bli sint[&o]
Hun har hatt små affektanfall så og si hele livet, og det har virket som om det har avtatt i de siste mnd. men nå etter lillesøster kom til verden, så har anfallene kommet oftere og er mye sterkere[&o] Ser jo rett og slett ut som at jentungen dør, og det er like jævlig å se hver gang, gruer meg for hver gang jeg må være alene med henne jo[:(]

Affektanfall er forresten barn som gråter seg bort..  De skriker til de mister pusten og blir blå og rett og slett kobler helt ut[&:]
 
Jeg har vært med på at minsten gråt seg bort så han ble blå, deretter grå og besvimte. Det er noe av det verste jeg har vært med på. Men dette var fordi han slo seg og ikke fordi han var sint. Men fy, så ekkelt. Dytter for deg.
 
Et tips hvis hun skriker seg bort - blås henne i ansiktet. Det setter igang reflekser som får henne til å trekke pusten igjen. Det er ddesverre det eneste jeg kan si om det[8|]
 
Jenta mi på snart 3 har det...Helt jævelig, like sikkert hver gang på at nå mister jeg a...men vi blåser i ansiktet da, å det hjelper..
en gang ble hun borte leeenge, var helt stiv i kroppen og øynene rullet bakover, da ringte vi 113, verste jeg har vært borti....[:(][:(][:(]
 
ORIGINAL: jenny77

Et tips hvis hun skriker seg bort - blås henne i ansiktet. Det setter igang reflekser som får henne til å trekke pusten igjen. Det er ddesverre det eneste jeg kan si om det[8|]

Det fungerer kunn ved de små anfallene, når de virkelig store kommer så er det fint lite som hjelper, må bare sitte å se på at hun kommer til seg selv etterhvert, eventuelt prøve å blåse munn mot munn[&o]
 
Sebastian har det. Heldigvis sjelden. Og ikke så ofte pga sinne, det skjer som regel når han slår seg. Men det er helt forferdelig ja.
Han hadde sterke smerter etter han ble operert i des'08 (4mnd, 2mnd korrigert) og da gråt han seg bort og ble først helt blå, så grå. Sjukepleieren som var tilstede var kjapp med oksygenapparatet da, så vi hadde det ved siden av ham. Men det er jo egentlig ikke farlig, bare fryktelig ekkelt og skummelt for oss. Han har hatt det mange ganger etterpå, men ikke så ille som den gangen heldigvis.
Vi pleier å være ganske kjappe med å blåse han i ansiktet, vi gjør det før han rekker å rote seg helt vekk. Så da unngår vi en del anfall ved at vi blåser på han så snart han drøyer litt lenge med et pust i gråten.

Heldigvis vokser de det av seg. Få barn har det etter 4årsalder. 
 
ORIGINAL: Julimamma!

Jenta mi på snart 3 har det...Helt jævelig, like sikkert hver gang på at nå mister jeg a...men vi blåser i ansiktet da, å det hjelper..
en gang ble hun borte leeenge, var helt stiv i kroppen og øynene rullet bakover, da ringte vi 113, verste jeg har vært borti....[:(][:(][:(]


Vi hadde en sånn opplevelse nå i helga, jenta ville jo ikke begynne å puste igjen og da trodde jeg rett og slett at hun ble helt borte for oss..  Da ringte vi 113 og kom på legevakta, så de undersøkte henne jo, men det er jo ikke noe å gjøre med det da[:(]
 
ORIGINAL: Mor for første gang

Tror nok jenta mi også har det..

Har 3 episoder hvor hun har skreket så mye, at det er rett før hun besvimer.. ene gangen holdt hun også på å bli blå, og så at kroppen begynte å falle.. Så langt har jeg kunnet stoppe det med å blåse henne i ansiktet/munnen.. Ekkelt ja! !

Er sånn jenta vår har holdt på også, før nå i det siste da det virkelig har tatt av[8|]
Men tror kanskje det kan ha noe med at lillesøster kom at de har forværret seg, at det er hennes måte å reagere på eller no[&:]
 
Elias var sånn, men det gav seg etterhvert..
 
Back
Topp