fredrikke89
Forelsket i forumet
Jeg er veldig glad for at jeg er gravid, og jeg koser meg med det!
Meen, er det noen andre enn meg her som føler de bare har fått alt?
Det startet med kvalme rundt uke 5-6.. Det var oppkast og brekninger flere ganger om dagen og jeg gikk ned 6 kg og spise lite (nesten kun cherrytomater). Den verste kvalmen ga seg ca. uke 14-15, men kaster fortsatt opp hver dag på morgenen (de siste to dagene også midt på dagen).
Når jeg endelig følte at kvalmen ble bedre, slo trøttheten og utmattelsen for fullt inn.. Jeg orker ikke være med på noen ting, og etter jeg har slitt meg gjennom noen timer på skole eller jobb er det kun sofaen og meg! Såå.. Sakte men sikkert siden ca. uke 13-14 har jeg hatt mye vondt, og bedt til GUD om at jeg hvertfall får slippe unna bekkenløsning.. Men neida! Har nå blitt sykemeldt fra jobb (som kun er en annenhver-helg-stilling) og blitt henvist til fysio.
Alt dette samtidig som jeg begynte i 8 ukers sykehjemspraksis gjennom sykepleiestudiet i går.. Jeg har nå vært to dager i praksis, kastet opp begge dagene på sykehjemmet pga det jeg tror er en god blanding av vondt i bekkenet, hodepine, masse forskjellige lukter, og generelt kvalme.. Jeg har i dag ringt mamman min (det er godt noen ganger det og!) og grått mine bitre tårer.. Jeg er så lei!! Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom de neste 8 ukene, når bare det å komme seg opp og ut av huset er en påkjenning.
Huff.. Nå gråter jeg igjen og føler meg som en skikkelig klagekjerring! Er så mange som har det så mye vondere enn meg, men nå måå jeg bare få luftet litt, da jeg føler at ingen rundt meg forstår hvor stor påkjenning dette er for meg..
Er sikker på at ALT dette er glemt når jeg får holde den lille jenta mi i armene i august<3 Gleder meg til det!!
Meen, er det noen andre enn meg her som føler de bare har fått alt?
Det startet med kvalme rundt uke 5-6.. Det var oppkast og brekninger flere ganger om dagen og jeg gikk ned 6 kg og spise lite (nesten kun cherrytomater). Den verste kvalmen ga seg ca. uke 14-15, men kaster fortsatt opp hver dag på morgenen (de siste to dagene også midt på dagen).
Når jeg endelig følte at kvalmen ble bedre, slo trøttheten og utmattelsen for fullt inn.. Jeg orker ikke være med på noen ting, og etter jeg har slitt meg gjennom noen timer på skole eller jobb er det kun sofaen og meg! Såå.. Sakte men sikkert siden ca. uke 13-14 har jeg hatt mye vondt, og bedt til GUD om at jeg hvertfall får slippe unna bekkenløsning.. Men neida! Har nå blitt sykemeldt fra jobb (som kun er en annenhver-helg-stilling) og blitt henvist til fysio.
Alt dette samtidig som jeg begynte i 8 ukers sykehjemspraksis gjennom sykepleiestudiet i går.. Jeg har nå vært to dager i praksis, kastet opp begge dagene på sykehjemmet pga det jeg tror er en god blanding av vondt i bekkenet, hodepine, masse forskjellige lukter, og generelt kvalme.. Jeg har i dag ringt mamman min (det er godt noen ganger det og!) og grått mine bitre tårer.. Jeg er så lei!! Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom de neste 8 ukene, når bare det å komme seg opp og ut av huset er en påkjenning.
Huff.. Nå gråter jeg igjen og føler meg som en skikkelig klagekjerring! Er så mange som har det så mye vondere enn meg, men nå måå jeg bare få luftet litt, da jeg føler at ingen rundt meg forstår hvor stor påkjenning dette er for meg..
Er sikker på at ALT dette er glemt når jeg får holde den lille jenta mi i armene i august<3 Gleder meg til det!!