Adopsjon

HildeFraNordSør

HildeFraNordSør

Forumet er livet
August 2018
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Sensommerskattene 2023
Til dere som har adoptert, er adoptert eller av andre grunner vet masse eller bare er generelt interessert. :)

Jeg begynte å sette meg litt inn i adopsjon i høst, før jeg mirakuløst ble gravid. Jeg syntes da at systemet virker ganske tungvint, men lurte på hvilke erfaringer dere har?

For eksempel ville jeg gjerne stått på liste i alle land samtidig, men man måtte velge ett. Jeg landet vel på at Colombia virket greiest. Hvilket land adopterte du fra? Var det fordi du hadde hørt at det var lettere/raskere?

Vi skal jo alle ha baby i august, så jeg har ikke lyst til å starte et prosjekt som overskygger det. Men adopsjon tar flere år, så jeg kan ikke vente så lenge heller.

Hva syntes du var mest utfordrende med prosessen? Hvilken del tok mest tid?

Hadde du allerede barn da du adopterte? Er det best at adoptivbarnet blir yngst eller eldst eller jevngammelt?
 
Vi tenkte på adopsjon etter nr 1, fordi jeg var så dårlig i svangerskapet. Jeg ønsket meg veldig et barn fra Kina, fordi jeg synes de er så utrolig pene... Vi fikk beskjed om at det var opp til 4 års ventetid, og at barnet kan være opp til 4 år når det blir adoptert, så litt vanskelig å beregne om det skal være yngste/eldste i flokken.

Jeg ønsker meg fire barn. Tror vi må satse på surrogatmor for sistemann, jeg orker seriøst ikke flere svangerskap...
 
krølle... skrev:
Den serien som gikk på TV for litt siden - «ønskebarn» tror jeg den het, belyste mange av frustrasjonen og utfordringene rundt adopsjon.
Klikk for å utvide …
Godt tips! Var det på Nrk? Vi har ikke kanaler, bare Netflix, HBO, Viaplay og NRK på app, så jeg får ikke helt med meg vanlige ting folk ser på. :)
 
HildeFraNordSør skrev:
Godt tips! Var det på Nrk? Vi har ikke kanaler, bare Netflix, HBO, Viaplay og NRK på app, så jeg får ikke helt med meg vanlige ting folk ser på. :)
Klikk for å utvide …

Den gikk på TVNorge mener jeg, så sa må du evt se på D-play.
 
Nå gikk vi aldri videre da det ikke var planen før etter siste forsøket, men planen her var adopsjon om siste forsøket ikke gikk. Mye fordi da hadde kroppen min fått nok. IVF/ICSI er ikke bare bare for kroppen.

Så jeg kan fortsatt lite. Men det jeg fant ut var at man ikke kunne stå på listen over både norsk adopsjon og utenlandsk. Og det syns jeg er trist. Også ufattelig hvor vanskelig det skal være..
 
Adopsjon er noe vi også har tenkt på før, det og evt fosterhjem. Jeg har ikke satt meg veldig veldig inn i det, fordi det ikke var så aktuelt der og da, men vi har snakket om det og at vi ønsket/ønsker å hjelpe et barn som trenger en mamma og pappa, et stabilt hjem. Barn som allerede er satt til verden og ikke har noen. Jeg synes det er et flott bidrag inn i verdenssamfunnet vårt :Heartred

Jeg synes også det er synd at det skal være så fryktelig vanskelig. Jeg har fulgt et par i prosessen, og selv om jeg forstår at man ønsker å forsikre seg om at er barn kommer til et bra hjem, så mener jeg feks at en enslig mann eller dame er vel så mye i stand til å gi et barn som ikke har noe et godt liv og uendelig med kjærlighet. En foreldre er så mye bedre enn ingen, så lenge det er duganes folk såklart.
 
Det er noe vi og har sett litt på... har selv fostersøsken og så den serien på TVN[emoji4]
 
Er adoptert selv men vet veldig lite om selve prosessen desverre men både jeg og min bror er fra Colombia. Jeg var nesten 2 og bror var 10 mnd når vi kom hit.
 
Tenker jeg skal prøve å få sett den tv-serien. Om jeg vil ha et barn til blir det jo enten adopsjon eller å bli gravid selv, men da blir jeg jo fort minst 41 før fødsel hvis vi får til ny levedyktig spire relativt raskt, som er langt fra sikkert.
 
HildeFraNordSør skrev:
Tenker jeg skal prøve å få sett den tv-serien. Om jeg vil ha et barn til blir det jo enten adopsjon eller å bli gravid selv, men da blir jeg jo fort minst 41 før fødsel hvis vi får til ny levedyktig spire relativt raskt, som er langt fra sikkert.
Klikk for å utvide …

Adopsjon er jo flott, virkelig. Men dere kan jo prøve mens dere jobber med den prosessen evt? Litt sånn «skjer det så skjer det», ikke stress, men lell ettersom adopsjon jo er en tidkrevende prosess?
 
Cadillac skrev:
Adopsjon er jo flott, virkelig. Men dere kan jo prøve mens dere jobber med den prosessen evt? Litt sånn «skjer det så skjer det», ikke stress, men lell ettersom adopsjon jo er en tidkrevende prosess?
Klikk for å utvide …
Ja, det går jo an. Må jo kanskje ikke bestemme det nå. :)
 
HildeFraNordSør skrev:
Ja, det går jo an. Må jo kanskje ikke bestemme det nå. :)
Klikk for å utvide …

Man kan jo også starte en adopsjonsprosess uten å evt. fullføre den, kan man ikke? Da er det jo greit å kjøre et parallelløp vil jeg tro. Men dere har jo fortsatt tid til å gruble litt på det ja.
 
Fant ut etter dette at man ikke kan starte en prosess før eksisterende barn er minst ett år.
 
HildeFraNordSør skrev:
Fant ut etter dette at man ikke kan starte en prosess før eksisterende barn er minst ett år.
Klikk for å utvide …
Det var jo logisk - not. For å unngå at de kommer for tett? Varigheten på prosessen sørger jo for mer enn nok tid mellom.
 
Guttene mine gikk i barnehage med to adopterte gutter (i samme familie). De gikk i månedsvis med uvisshet om når de skulle hente ham. «Når som helst nå». Ble på kort varsel når det først skjedde. Da var gutten 3 år, og familien hadde visst de skulle få nettopp han, og barnehjemmet han bodde på visste hvem han skulle til, men det så ikke ut til å få fortgang i papirsigneringen. De ventet i hvert sitt land.
 
marithe skrev:
Guttene mine gikk i barnehage med to adopterte gutter (i samme familie). De gikk i månedsvis med uvisshet om når de skulle hente ham. «Når som helst nå». Ble på kort varsel når det først skjedde. Da var gutten 3 år, og familien hadde visst de skulle få nettopp han, og barnehjemmet han bodde på visste hvem han skulle til, men det så ikke ut til å få fortgang i papirsigneringen. De ventet i hvert sitt land.
Klikk for å utvide …
Det virker fryktelig frustrerende alt sammen. Det fins så mange voksne som ønsker seg barn, og så mange barn som trenger foreldre. Det er bra de sjekker folk grundig, men det virker ikke som at det er dét som drar ut tida heller.
 
Ventetiden avhenger vell også ut i fra hvilket land man velger stemmer ikke det? Vi og var inne i prosessen med å vurdere adopsjon men så klarte vi det heldigvis på egenhånd. Vi konkluderte etterhvert med at det å være fosterhjem ble mer riktig for oss :)

Flere i min familie er og har adoptert. Prosessen er langdrøy og sliter på psyken. Ene i familien min hadde fått tildelt ei jente og fått dato for henting. Men to eller tre uker før overtakelsesdato trakk biologiske moren seg og tok med seg barnet fra barnehjemmet. Det var ikke bare da å bli signert over på ett nytt barn men prosessen måtte starte helt på nytt. Det er en langdrøy prosess men selvfølgelig med noe fantastisk i enden. Men man må være i stand til å takle det både mentalt og økonomisk.

Synes det er så bra av alle som velger adopsjon men for meg føles det litt som kamelen gjennom nåløye...
 
krølle... skrev:
Vi tenkte på adopsjon etter nr 1, fordi jeg var så dårlig i svangerskapet. Jeg ønsket meg veldig et barn fra Kina, fordi jeg synes de er så utrolig pene... Vi fikk beskjed om at det var opp til 4 års ventetid, og at barnet kan være opp til 4 år når det blir adoptert, så litt vanskelig å beregne om det skal være yngste/eldste i flokken.

Jeg ønsker meg fire barn. Tror vi må satse på surrogatmor for sistemann, jeg orker seriøst ikke flere svangerskap...
Klikk for å utvide …

Jeg melder meg frivillig som surrogatmor! Mannen vil ikke ha flere barn, men jeg vil være gravid flere ganger. Vinn-vinn-vinn.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp