Adhd - Skole/sfo og samfunnet...

[Nell@]

Hvordan ser dere på dette med skolen /sfo og barnas rettigheter når dem har adhd?
Har dere blitt hørt? eller har dere bare blitt avvist fra de...

Hvordan ser dere på medisiner på barn?
Hva gjør dere for noe hvis dere ikke bruker medisiner på dem?

Hvordan føler dere som foreldre når barna deres blir dømt til noe negativt, gjør dere noe med det?

Hva kan vi alle gjøre sammen for at barna våres med adhd kan få en bra skolegang og videre i livet
uten medisinering og mennesker som tror at det er en sykdom!

 

[Nica_]

Min datter er nå i ferd med å få diagnosen ADHD... i en alder av 15 (snart 16) år. Dette har ikke lbitt fanget opp før, antakelig fordi vi som foreldre har fulgt opp skolearbeidet med nazihånd, og hun har brukt enormt med tid og energi på trening. I tillegg har vi ett kosthold hjemme som inneholder svært lite raske karbohydrater.

Når hun startet på ungdomsskolen og vi ikke lenger hadde så mye kontroll på hva hun gjorde utenfor hjemmets 4 vegger, og kampene om hva hun gjorde innenfor hjemmets 4 vegger ble stadig større, skled ting mer og mer ut. Hun skulket trening, spiste usunt, skulket skolen, begynte å drikke, dreit i lekser, bråket og slåss! Jeg har fått meg opptil flere på trynet... Dette har ført til konflikter på alle nivåer, mellom alle i familien, og værst har det kanskje gått ut over minstemann på 4 og henne selv

Det var kanskje ikke akkurat dette du spurte om, men jeg fikk nå liret det tor meg uansett. Når det gjelder skolen har det vært delte meninger om hvorvidt hun har ett problem med ADHD eller ikke, men de har samarbeidet godt i utredningen. Så mye mer erfaring med det har jeg ikke. Når bor datteren min for tiden i institusjon Gikk ikke å ha henne hjemme da hun fikk aggressive utbrudd og ble voldelig oftere og oftere. Men nå skal hun flytte til en annen kant av landet (til sin tante) Jeg håper hun i samme tidsperiode kan få utprøvd medisinerm slik at hun kan lande, og få livet sitt på beina igjen. Ønsker ikke nødvendigvis at hun skal gå på de resten av livet, for mye kan nok reguleres med aktivitet/kost. Men for øyeblikket tror jeg at det er det hun trenger, slik at hun ikke går lenger uti periferien.

 

[Prox]

Jeg har bare en gutt på 10mnd, men had adhd sjøl og det var tøft for hele familien når jeg gikk skole..
Fikk ikke diagnosen før jeg gikk 1.året vgs.. Mamma kjempet allerede fra jeg gikk i 2.klasse fordi hu skjønte noe ikke stemte. Jeg har vært på mange utredninger men fikk alltid høre at 'hun har bare lese-skrive vansker'.. Det har vært kjempe tøft og lærere har kalt meg dum og mye mer til.. jeg ble utstøtt og mislikt av lærere fordi jeg var 'vanskelig' og dårlig på skolen.. Helsigvis ga ikke mamma seg og den dagen jeg begynte med medisiner forandret hele verden seg.. Jeg er veldig FOR at barn med adhd bør prøve medisin!!
For min del var jo da allerede skolegangen ødelagt etter så mange år med failing, stygge kommentarer og ingen støtte fra skolesystemet, så jeg gikk ut av videregående med 2 i snitt og jeg skal ALDRI tilbake på skolebenken!!
Fikk meg heldigvis lærlingeplass og jeg er flink i jobben min.. Ubeskrivelig å endelig klare noe, for det var nok første gang i livet jeg følte jeg fikk til noe

Adhd er vanskelig for andre å forstå seg på.. Og jeg føler det er litt for vanlig sånn at folk bare tenker at 'aha, h*n har også det ja' så tenker de ikke over hva son ligger bak!!


Den dagen jeg fant ut at jeg var gravid var min største frykt at barnet mitt skulle vokse opp med samme diagnose.. Har meldt oss på LIN studien som forsker på barns psykiske helse og jeg er villig til å gjøre alt som må til for å gi gutten en bedre hverdag om det noen gang dukker opp noe sånt!

 

[Ellen]

Hvordan ser dere på dette med skolen /sfo og barnas rettigheter når dem har adhd?
Har dere blitt hørt? eller har dere bare blitt avvist fra de...

Hvordan ser dere på medisiner på barn?
Hva gjør dere for noe hvis dere ikke bruker medisiner på dem?

Hvordan føler dere som foreldre når barna deres blir dømt til noe negativt, gjør dere noe med det?

Hva kan vi alle gjøre sammen for at barna våres med adhd kan få en bra skolegang og videre i livet
uten medisinering og mennesker som tror at det er en sykdom!

Du må nok belage deg på å stå på selv for ditt barns rettigheter.Skolen må jo høre på deg som mor hvis du ser at ting utvikler seg i negativ retning. Viktig å få frem sterke sider ved barnet ditt også. Har barnet ditt fått adhd diagnosen? Det beste du kan gjøre for barnet er å gi informasjon til både barnet og skolen, slik at de får innsikt. Mange fordommer kan forsvinne. Alle barn har krav på forståelse! Jeg er ingen tilhenger av medisiner,-men må man så må man. Du sier hva skal man som foreldre gjøre hvis " de blir dømt til noe negativt?" Mener du kanskje at barnet blir omtalt av voksne og eller barn på en negativ måte?? Man kan jo nesten ikke dra hjem til hver eneste som gjør det. Man må jo nesten bare synes oppriktig synd på dem fordi ikke vet bedre, og håpe at de tar imot hjelp. Opplysning om ADHD er veien å gå tror jeg. Videre skolegang kan tilrettelegges, ellers kan de få spesialundervisning. Noe PPT er behjelpelig med å finne ut av. Når barnet er ukonsentrert, lstrever med oppmerksomheten,har maur i kroppen, og tankene,skrifta er bare rot, så kan det være riktig med medisiner som ritalin. Jeg kjenner en som trener flere timer hver dag og spiser veldig sunt, det hjelper veldig. Det er vanskelig å si noe konsekvent om dette fordi barn med ADHD er like ulike som alle andre.

 

[Nell@]

Min datter er nå i ferd med å få diagnosen ADHD... i en alder av 15 (snart 16) år. Dette har ikke lbitt fanget opp før, antakelig fordi vi som foreldre har fulgt opp skolearbeidet med nazihånd, og hun har brukt enormt med tid og energi på trening. I tillegg har vi ett kosthold hjemme som inneholder svært lite raske karbohydrater.

Når hun startet på ungdomsskolen og vi ikke lenger hadde så mye kontroll på hva hun gjorde utenfor hjemmets 4 vegger, og kampene om hva hun gjorde innenfor hjemmets 4 vegger ble stadig større, skled ting mer og mer ut. Hun skulket trening, spiste usunt, skulket skolen, begynte å drikke, dreit i lekser, bråket og slåss! Jeg har fått meg opptil flere på trynet... Dette har ført til konflikter på alle nivåer, mellom alle i familien, og værst har det kanskje gått ut over minstemann på 4 og henne selv

Det var kanskje ikke akkurat dette du spurte om, men jeg fikk nå liret det tor meg uansett. Når det gjelder skolen har det vært delte meninger om hvorvidt hun har ett problem med ADHD eller ikke, men de har samarbeidet godt i utredningen. Så mye mer erfaring med det har jeg ikke. Når bor datteren min for tiden i institusjon Gikk ikke å ha henne hjemme da hun fikk aggressive utbrudd og ble voldelig oftere og oftere. Men nå skal hun flytte til en annen kant av landet (til sin tante) Jeg håper hun i samme tidsperiode kan få utprøvd medisinerm slik at hun kan lande, og få livet sitt på beina igjen. Ønsker ikke nødvendigvis at hun skal gå på de resten av livet, for mye kan nok reguleres med aktivitet/kost. Men for øyeblikket tror jeg at det er det hun trenger, slik at hun ikke går lenger uti periferien.

Uff ja kamper har vi her også selv om han bare er 6 år, men dine/deres er nok litt værre enn mine.
Jeg håper at det holder med kosthold og aktivitet med selvkontroll osv.
jeg er veldig mot medisiner, liker urter og helsekost mye bedre
Så jeg skal prøve det meste før jeg prøver medisiner.
Men sa dem at det skyldtes adhd at hun gjorde det hun gjorde?
jeg husker nemlig at når jeg ble tenåring så ville jeg bare gjøre det jeg følte for og jeg ble ganske aggressiv hvis
ikke jeg fikk som jeg ville, begynte røyke og drikke..
Men jeg slo aldri noen da

Uff vil bare sende deg masse klemmer og styrke.. ikke lett og man får veldig vondt når det er sine barn og man føler seg hjelpesløs :/

Lykke til masse, og håper det ordner seg for dere <3

 

[Nell@]

Jeg har bare en gutt på 10mnd, men had adhd sjøl og det var tøft for hele familien når jeg gikk skole..
Fikk ikke diagnosen før jeg gikk 1.året vgs.. Mamma kjempet allerede fra jeg gikk i 2.klasse fordi hu skjønte noe ikke stemte. Jeg har vært på mange utredninger men fikk alltid høre at 'hun har bare lese-skrive vansker'.. Det har vært kjempe tøft og lærere har kalt meg dum og mye mer til.. jeg ble utstøtt og mislikt av lærere fordi jeg var 'vanskelig' og dårlig på skolen.. Helsigvis ga ikke mamma seg og den dagen jeg begynte med medisiner forandret hele verden seg.. Jeg er veldig FOR at barn med adhd bør prøve medisin!!
For min del var jo da allerede skolegangen ødelagt etter så mange år med failing, stygge kommentarer og ingen støtte fra skolesystemet, så jeg gikk ut av videregående med 2 i snitt og jeg skal ALDRI tilbake på skolebenken!!
Fikk meg heldigvis lærlingeplass og jeg er flink i jobben min.. Ubeskrivelig å endelig klare noe, for det var nok første gang i livet jeg følte jeg fikk til noe

Adhd er vanskelig for andre å forstå seg på.. Og jeg føler det er litt for vanlig sånn at folk bare tenker at 'aha, h*n har også det ja' så tenker de ikke over hva son ligger bak!!


Den dagen jeg fant ut at jeg var gravid var min største frykt at barnet mitt skulle vokse opp med samme diagnose.. Har meldt oss på LIN studien som forsker på barns psykiske helse og jeg er villig til å gjøre alt som må til for å gi gutten en bedre hverdag om det noen gang dukker opp noe sånt!

Jeg har merka det er mange som ikke får utredning før grunnskolen er ferdig og det er tragisk.
Her begynte allerde utredningen når han var 3 år.
Nå har han begynt skolen idag, og på fredag skal jeg i møte med skolen, sfo, bupa og rektor osv for og få se om jeg får noen ressurser på sfo for han også.
Jeg vil gjerne avvente medisiner litt og prøve ut det jeg kan før det.
Da snakker vi om aktiviteter som lærer selvkontroll, og øvelser , PMTO og kosthold
Jeg ble nektet leksehjelp på skolen for de mente det ikke var en lur ting for min sønn og være på og
at jeg heller skulle ta det hjemme.
Skjønte ikke helt hvorfor først, men ble forklart senere at det er fordi at jeg er tryggest for Marius:
og jeg sa at det er helt greit, men blir det kamp mellom meg og han så får dem ta ansvaret.
Skal ikke være sånn at jeg og sønnen min skal bli uvenner for noen lekser.
Når skolen er ferdig så skal den være ferdig håpet vi på da.. men her blir det skole, sfo så mat.. aktiviter så lekser :/

 

[Nell@]

Du må nok belage deg på å stå på selv for ditt barns rettigheter.Skolen må jo høre på deg som mor hvis du ser at ting utvikler seg i negativ retning. Viktig å få frem sterke sider ved barnet ditt også. Har barnet ditt fått adhd diagnosen? Det beste du kan gjøre for barnet er å gi informasjon til både barnet og skolen, slik at de får innsikt. Mange fordommer kan forsvinne. Alle barn har krav på forståelse! Jeg er ingen tilhenger av medisiner,-men må man så må man. Du sier hva skal man som foreldre gjøre hvis " de blir dømt til noe negativt?" Mener du kanskje at barnet blir omtalt av voksne og eller barn på en negativ måte?? Man kan jo nesten ikke dra hjem til hver eneste som gjør det. Man må jo nesten bare synes oppriktig synd på dem fordi ikke vet bedre, og håpe at de tar imot hjelp. Opplysning om ADHD er veien å gå tror jeg. Videre skolegang kan tilrettelegges, ellers kan de få spesialundervisning. Noe PPT er behjelpelig med å finne ut av. Når barnet er ukonsentrert, lstrever med oppmerksomheten,har maur i kroppen, og tankene,skrifta er bare rot, så kan det være riktig med medisiner som ritalin. Jeg kjenner en som trener flere timer hver dag og spiser veldig sunt, det hjelper veldig. Det er vanskelig å si noe konsekvent om dette fordi barn med ADHD er like ulike som alle andre.

Takk for ditt svar !


Ja han har fått diagnosen ADHD, og fått gruppetimer, enkelttimer på skolen
Nå skal vi i møter for og ordne ressurser på sfo.
han begynte og ble utredet fra han var 3 år, ligger på min side av familien har jeg funnet ut av.
Jeg har blitt sterkere selv og gir meg ikke så lett selv om mye fortsatt er nytt for meg.
Vi skrev referat rundt i barnehagen om sønnen min sine sterke sider og de sidene han trengte mer veiledning til,
og ikke minst og høre det fra andre barn og voksne hva som har skjedd i en situasjon og ikke skylde på
min sønn men eneste gang ting skjer fordi han har adhd.

Ja det er synd på de som ikke skjønner hva adhd er og tror at så fort noen har det er det noe gærnt med dem,
men de ser ikke alt det som faktisk er bra

Kreativiteten, fantasien, energien, entusiasmen osv osv..

Min sønn har mye empati noe noen er overrasket over, men jeg er stolt av sønnen min
og jeg prøver hjelpe han alt jeg kan med gi han info osv.
Jeg er også barn og ungdomsarbeider, og det er hjulpet mye

Fikk spm en gang av den spes.ped : Har du skyldfølelse for hvordan ditt barn er født??

tenk og si noe sånn, NEI jeg elsker han akkurat som han er !

 

[Prox]

Jeg har merka det er mange som ikke får utredning før grunnskolen er ferdig og det er tragisk.
Her begynte allerde utredningen når han var 3 år.
Nå har han begynt skolen idag, og på fredag skal jeg i møte med skolen, sfo, bupa og rektor osv for og få se om jeg får noen ressurser på sfo for han også.
Jeg vil gjerne avvente medisiner litt og prøve ut det jeg kan før det.
Da snakker vi om aktiviteter som lærer selvkontroll, og øvelser , PMTO og kosthold
Jeg ble nektet leksehjelp på skolen for de mente det ikke var en lur ting for min sønn og være på og
at jeg heller skulle ta det hjemme.
Skjønte ikke helt hvorfor først, men ble forklart senere at det er fordi at jeg er tryggest for Marius:
og jeg sa at det er helt greit, men blir det kamp mellom meg og han så får dem ta ansvaret.
Skal ikke være sånn at jeg og sønnen min skal bli uvenner for noen lekser.
Når skolen er ferdig så skal den være ferdig håpet vi på da.. men her blir det skole, sfo så mat.. aktiviter så lekser :/

Ja bra du prøver andre alternativ først håper skolen tar godt imot sønnen din å stiller opp med det dem kan for at han får en fin skolegang!!

Merkelig at skolen nekter dere leksehjelp men når det er sagt mener jeg faktisk (etter erfaring) at leksehjelp for 1.klassinger er noe TULL, og spesielt for barn med spesielle behov.. Her i Trondheim fungerer leksehjelp sånn at barna samles på ett rom og må gjøre leksene selv. Det skal kun være lekser som barna skal klare på egenhånd og den voksne skal veilede og være til stede, ikke undervise

 

[Nell@]

Ja det er sånn her også, men de mente ikke det var bra for sønnen min pågrunn av konsentrasjonen.
og at jeg heller skal ta det hjemme..

 

[bondekone]

Ja det er sånn her også, men de mente ikke det var bra for sønnen min pågrunn av konsentrasjonen.
og at jeg heller skal ta det hjemme..

Gutten til vennina mi har ADHD og der ser en at når han gjør leksene hjemme så klarer han å konsentrere seg mye mer om leksene en på skolen. Så det er ofte det at det lønner seg å la barne vente til det kommer hjem
Her har jeg en gutt med andre vansker og der sa PPT at det ebste var å la gutten gjøre lekser hjemme i stede for lekselesing og slikt siden han ikke ville få den hjelpen han evnt ville trenge siden det var 1 voksen på 30 elever som da hadde ca 45min som en da skulle rekke alle. Og hvis en da ikke klarer å konsentrere seg pga mange personer rundt så blir det vanskelig med lekser og når en da i tilleg ikke får den hjelpen som en da evnt trenger pga tidspress sp blir det enda være, og mye frustrasjon

 

[Antonie_]

.

 

[Antonie_]

.