Abort ved Downs?

Toneliza

Elsker forumet
Dette er jo et sensitivt tema, men kanskje noe dere har gjort dere noen tanker rundt?
 
VI er i den situasjonen at VI har muligheten til å ta oss av et annerledesbarn. For OSS er ikke et ekstra kromosom nok til å fjerne det. Uansett vil det være vår baby, og vi vil elske lille like mye. 

Jeg hever ut VI og OSS, jeg dømmer ingen. Dette er det som passer oss. 
 
Jeg hadde nok ikke tatt abort, men det kommer av at jeg har jobbet i mange år med mennesker med spesielle behov, deriblant Downs, og vet at de har muligheter til utrolig bra livskvalitet med de rette forutsetningene rundt seg -og de har vi i Norge! Jeg vet også at det ikke alltid er enkelt å ha barn med Downs, for de kan være svært utfordrende også...
 
Tror nok jeg ville beholdt, har jobbet mye med personer med Downs og mange av de er bare super herlige anneledes mennesker.

Jeg er mye mere redd for andre typer alvorlige spykiske utviklingshemminger....

 
Jeg er enig i (av erfaring) at det er andre psykiske utviklinghemminger som kan være vanskeligere å håndtere, men de kan man ikke oppdage på forhånd etter hva jeg vet :-/

Pia84 skrev:
Tror nok jeg ville beholdt, har jobbet mye med personer med Downs og mange av de er bare super herlige anneledes mennesker.

Jeg er mye mere redd for andre typer alvorlige spykiske utviklingshemminger....



 
Jeg hadde aldri greid å ta abort av den grunnen! Jobber selv med barn som bla har downs, og de er jo like mye et fullverdig menneske! Leser, skriver og regner! I mitt hode er det bare feil å ta abort av den grunnen! :)
 
Ser ut som denne gjengen motbeviser statistikken foreløpig :-)
 
Blir sikkert hengt og spist levende å tygget ut nå jeg, men jeg svarte at jeg tok abort, men da skulle d vært bekreftet ved fostervannsprøve å ikke bare en mistanke, jeg har tre barn hvor av ett av dem har spesielle behov å trenger MEGA mye oppfølging og slagene har vært så umåtelig tøffe å takle. så nei, er gravid med 4 baby nå, å hadde d vært noen mistanke og bekreftelse av Downs hadde nok tanken om abort meldt seg, meeeen igjen så vet man ikke om man klarer d før man står i den situasjonen.

 
Nei, jeg synes ikke du skal bli uthengt for å ha din mening, jeg forstår veldig godt situasjonen din!

Babymaskin skrev:
Blir sikkert hengt og spist levende å tygget ut nå jeg, men jeg svarte at jeg tok abort, men da skulle d vært bekreftet ved fostervannsprøve å ikke bare en mistanke, jeg har tre barn hvor av ett av dem har spesielle behov å trenger MEGA mye oppfølging og slagene har vært så umåtelig tøffe å takle. så nei, er gravid med 4 baby nå, å hadde d vært noen mistanke og bekreftelse av Downs hadde nok tanken om abort meldt seg, meeeen igjen så vet man ikke om man klarer d før man står i den situasjonen.



 
Har et barn fra før av med store utfordringer og vi ville ta duotesten for å vite hva vi kan vente oss.
Hadde ikke tatt abort uansett, men det er noe med å være litt psykisk forberedt når man allerede har en hverdag som krever 110% av deg.

 
Jeg svarte at jeg er usikker på hva jeg hadde gjort. Tror jeg hadde fått sjokk ved en sånn beskjed. Er utdannet omsorgsarbeider og har erfaring fra barnebolig, men mest multihandikappede barn. Er en vanskelig situasjon å sette seg inn i. Har vell egentlig alltid tenkt at jeg skulle greid å takle det. Drømmen er jo selvfølgelig "friske" barn, men det er jo ingen selvfølge.
 
Da vi ventet nr snakket vi mye om dette, vi var på ul på den tiden man kan se om dette er tilfellet så vi snakket masse, masse om det før ul. Den gangen var vi ikke i tvil, det var ikke grunn nok til å avslutte svangerskapet! Men denne gangen klarer jeg ikke være like bestemt på det... Jeg aner rett og slett ikke hva jeg hadde gjort. En abort for meg er veldig utenkelig, men, nei, jeg vet ikke...
 
Har bestandig sagt at jeg ikke kommer til å ta abort selv om barnet blir påvist downs, men når jeg tenker meg litt godt om så vet jeg faktisk ikke hva jeg hadde gjort. Trur ikke jeg kan svare skikkelig på det før jeg evnt står oppi situasjonen.

Men om jeg har et valg å velge så vil jeg ikke prøve å finne ut om barnet har downs eller ikke.
 
Hadde helt klart beholdt barnet. Dette er noe jeg har tenkt nøye over, siden risikoen er høyere ved svangerskap i min alder, og jeg er helt sikker på avgjørelsen min.
 
Huff, jeg greier ikke svare på det akkurat nå...
Syns det er umenneskelig vanskelig. Jeg har jobbet en del med barn med spesielle behov og jeg ELSKER dem. De er bare de skjønneste i verden. Samtidig har jeg fått god innsikt i flere av foreldrene sitt liv, og det har for mange vært ekstremt tungt. Forhold har blitt ødelagte osv.
Tror ikke jeg kunne satt meg inn i den valgsituasjonen før jeg stod der. Men nå skal jeg ikke ta fostervannsprøve, så forhåpentligvis får jeg aldri det valget.
 
Back
Topp