Abort - kun kvinnens valg?

[Hemmeligfrøken]

Inspirert av en annen tråd her inne, sånne jeg spørre?! Er det virkelig sånn at det er kvinnen som har enerett på valget om abort, når man er i ett langvarig parforhold?

Jeg tenker at man som par må finne fram til en løsning sammen jeg da. Det er jo like mye mitt som partneren min sitt barn!

- ser at det er behov for litt tilleggsopplysninger her!! Jeg mener naturligvis ikke at mannen skal kunne bestemme over kroppen til kvinnen!! Til syvende og sist så vil det være kvinnens valg. Men jeg mener at det er en lang prosess opp mot dette valget - dersom man er to med ulike meninger! Ikke at kvinnen bare skal kunne si; min kropp - mitt valg.

 

[lennypenny]

Jeg syntes det skal være 2 om å bestemme det! Ganske stort valg og ta på vegne av mannen..

 

[BMC]

Jeg tenker man i alle fall må ha diskutert det nøye med partneren sin før man tar det endelige valget. Om man overhodet ikke kommer til enighet, så er det vel til syvende og sist kvinnens valg. Er hennes kropp som enten skal bære frem barnet eller gå gjennom den påkjenningen en abort er.

 

[Salvia]

Jeg tenker man i alle fall må ha diskutert det nøye med partneren sin før man tar det endelige valget. Om man overhodet ikke kommer til enighet, så er det vel til syvende og sist kvinnens valg. Er hennes kropp som enten skal bære frem barnet eller gå gjennom den påkjenningen en abort er.

Signerer denne.

 

[|Frosken|]

Det er til sist kvinnens valg ja, men ser det som en selvfølge og snakke skikkelig sammen om det og forhåpentligvis bli enig. Men om de ikke blir enige så syns jeg det er riktig at kvinnen selv bestemmer.

 

[Muskatt]

Min kropp, min avgjørelse. Men også mitt ansvar.
Så om det til slutt hadde tatt knekken på ekteskapet som en konsekvens av et slikt valg hadde det selvsagt vært min bør å bære, men det hadde det også vært å bære fram et barn jeg ikke ønsket.

Det er en del av helheten man faktisk må ta inn over seg. Men kort oppsummert er det så enkelt at jeg bestemmer over min kropp. 100%.

 

[Frøbert2016<3]

jeg personlig syns man er to om det, i utgangspunktet. Men til syvende og sist er det opp til kvinnen. det er hun som skal leve med dette resten av livet.

 

[Krösa Maja]

Min kropp, min avgjørelse. Men også mitt ansvar.
Så om det til slutt hadde tatt knekken på ekteskapet som en konsekvens av et slikt valg hadde det selvsagt vært min bør å bære, men det hadde det også vært å bære fram et barn jeg ikke ønsket.

Det er en del av helheten man faktisk må ta inn over seg. Men kort oppsummert er det så enkelt at jeg bestemmer over min kropp. 100%.

Helt enig, heldigvis lever jeg i ett land der jeg har eneretten til å bestemme over min kropp. Min kropp er det ingen som eier bortsett fra meg!!
Hvordan samfunn hadde det blitt om mannen bestemte over kvinnenskropp?

 

[Vesten]

Heldigvis bestemmer kvinner over sin egen kropp her i dette landet!

Klart skal han bli med å drøfte det, og abort er ikke noe man bør ta lett på

Menn kommer og går,
men det er kvinnen som må gå med psykiske bekymringer og fysiske plager i svangerskapet og alt ansvaret som følger med å sette et barn til verden.

 

[Lutzern]

Det er ene og alene kvinnens valg!

Men det er en selvfølge at mannen får si sin mening og at det blir tatt med i vurderingen når kvinnen tar avgjørelsen.

 

[Aninee]

Altså selv om man er i et langvarig forhold betyr det ikke at alt er tipp topp stand. Så det må jo egentlig være en vurdering sak opp mot vær enkelt situasjon!

Hovedsakelig er det kvinnen, men mannen har noe å si i det også, men han har ikke 50% rettigheten, mener nå jeg. For viss kvinnen ikke føler seg i stand til å ta vare på barnet eller føler at faren ikke kan/vil/kunne ta vare på barnet så vil jo moren ende opp med alt ansvaret!

Så jeg vil si at man ikke kan si om det ene eller det andre er riktig da alle situasjoner ikke er de samme!

 

[Hemmeligfrøken]

Altså selv om man er i et langvarig forhold betyr det ikke at alt er tipp topp stand. Så det må jo egentlig være en vurdering sak opp mot vær enkelt situasjon!

Hovedsakelig er det kvinnen, men mannen har noe å si i det også, men han har ikke 50% rettigheten, mener nå jeg. For viss kvinnen ikke føler seg i stand til å ta vare på barnet eller føler at faren ikke kan/vil/kunne ta vare på barnet så vil jo moren ende opp med alt ansvaret!

Så jeg vil si at man ikke kan si om det ene eller det andre er riktig da alle situasjoner ikke er de samme!

Det er klart at ulike situasjoner gir ulike vurderinger! jeg bare synes man ofte møter en veldig tydelig holdning på at "jeg bestemmer over min kropp og partner har ikke noe å si" holdning, som jeg stusser litt på da det for meg hadde vært naturlig at man var to om den avgjørelsen (altså når det kommer til vurderingen for og imot).. Dette forutsetter naturligvis ett godt forhold og en god partner.

Synes generelt vi er "gode" til å prioritere oss selv og våre behov som individ og ikke som par. Idag synes jeg bl.a. det er veldig lett å gå ifra partneren sin, uten at det vurderes å jobbe med saken? For min del hadde jeg prøvd alt (terapi osv) for å inngå ett brudd dersom man hadde felles barn (og ikke motparten var voldelig o.l)

 

[Kakemonster88]

Jeg tenker man i alle fall må ha diskutert det nøye med partneren sin før man tar det endelige valget. Om man overhodet ikke kommer til enighet, så er det vel til syvende og sist kvinnens valg. Er hennes kropp som enten skal bære frem barnet eller gå gjennom den påkjenningen en abort er.

Enig med deg

 

[Krösa Maja]

Det er klart at ulike situasjoner gir ulike vurderinger! jeg bare synes man ofte møter en veldig tydelig holdning på at "jeg bestemmer over min kropp og partner har ikke noe å si" holdning, som jeg stusser litt på da det for meg hadde vært naturlig at man var to om den avgjørelsen (altså når det kommer til vurderingen for og imot).. Dette forutsetter naturligvis ett godt forhold og en god partner.

Synes generelt vi er "gode" til å prioritere oss selv og våre behov som individ og ikke som par. Idag synes jeg bl.a. det er veldig lett å gå ifra partneren sin, uten at det vurderes å jobbe med saken? For min del hadde jeg prøvd alt (terapi osv) for å inngå ett brudd dersom man hadde felles barn (og ikke motparten var voldelig o.l)

Altså kroppen min blir ikke partneren sin bare fordi vi har sex. Eier din partner din kropp? Hvilket forhold er det om partneren din tvinger deg til å bære frem et barn du ikke ønsker?
Kan vi tvinge mannen til å sterilisere seg, eller ikke? Kan vi tvinge mannen til å lage ett barn han ikke ønsker?
Er det riktig å tvinge han?
Så lenge det er slik at vi må bære frem ett barn så ja da bestemmer kvinnen helt over seg selv.
Kroppen bli min selv om jeg har sex med en mann.
Jeg blir helt forferdet jeg av at i 2015 mener kvinner at det er mannen som skal bestemme over kvinnenskropp.
Det finnes slike land i verden i dag, de bryter da menneskerettigheter, kvinner er heldigvis selvstendige vesner som bestemmer over seg selv 100% i Norge. Og det burde vi verne om og kjempe videre for.

 

[Hemmeligfrøken]

Altså kroppen min blir ikke partneren sin bare fordi vi har sex. Eier din partner din kropp? Hvilket forhold er det om partneren din tvinger deg til å bære frem et barn du ikke ønsker?
Kan vi tvinge mannen til å sterilisere seg, eller ikke? Kan vi tvinge mannen til å lage ett barn han ikke ønsker?
Er det riktig å tvinge han?
Så lenge det er slik at vi må bære frem ett barn så ja da bestemmer kvinnen helt over seg selv.
Kroppen bli min selv om jeg har sex med en mann.
Jeg blir helt forferdet jeg av at i 2015 mener kvinner at det er mannen som skal bestemme over kvinnenskropp.
Det finnes slike land i verden i dag, de bryter da menneskerettigheter, kvinner er heldigvis selvstendige vesner som bestemmer over seg selv 100% i Norge. Og det burde vi verne om og kjempe videre for.

Nå skriver jeg vel ikke at mannen kan tvinge? Jeg mener det i bunnen bør ligge en reell diskusjon mellom to likeverdige partnere? Men den endelige avgjørelsen er jo såklart kvinnens i den forstand at mannen ikke fysisk kan bestemme over kroppen hennes.

 

[Aninee]

Det er klart at ulike situasjoner gir ulike vurderinger! jeg bare synes man ofte møter en veldig tydelig holdning på at "jeg bestemmer over min kropp og partner har ikke noe å si" holdning, som jeg stusser litt på da det for meg hadde vært naturlig at man var to om den avgjørelsen (altså når det kommer til vurderingen for og imot).. Dette forutsetter naturligvis ett godt forhold og en god partner.

Synes generelt vi er "gode" til å prioritere oss selv og våre behov som individ og ikke som par. Idag synes jeg bl.a. det er veldig lett å gå ifra partneren sin, uten at det vurderes å jobbe med saken? For min del hadde jeg prøvd alt (terapi osv) for å inngå ett brudd dersom man hadde felles barn (og ikke motparten var voldelig o.l)

De fleste har vel blitt gode å ta den enkle løsningen, i et parforhold. og dette reflekterer også på avgjørelser som skjer i henhold til forhold også. Men vil tro at mange jobber med saken så godt de kan om det er barn involvert, men at i noen situasjoner er saken egentlig allerede kommet så langt at når en slik situasjon skulle dukke opp så er løsningen faktisk "enkel" .

Selve tanken på Abort er uansett ikke enkel for kvinnen selv om de selv tror det, der og da. For selv om man vet hva som er det mest gunstige, så er det ikke enkelt valg de tar for seg selv som menneske!

 

[Krösa Maja]

Nå skriver jeg vel ikke at mannen kan tvinge? Jeg mener det i bunnen bør ligge en reell diskusjon mellom to likeverdige partnere? Men den endelige avgjørelsen er jo såklart kvinnens i den forstand at mannen ikke fysisk kan bestemme over kroppen hennes.

Da ser jeg ikke diskusjonen din, for i ett hvert normalt partnerskap blir slikt diskutert. Allikevel er det kvinnen som selv bestemmer om det blir abort eller ikke.

 

[Bkno9087872]

Kvinnen har jo det siste ordet, men synes hun bør høre på mannen også. Her var jeg bestemt på abort, hadde fått time bak ryggen til bf men vi pratet mye sammen og jeg valgte å beholde. Han sa hele tiden "men det er ditt valg, du har siste ord" Er glad jeg hørte på han, og følte meg trygg!

 

[Hemmeligfrøken]

Da ser jeg ikke diskusjonen din, for i ett hvert normalt partnerskap blir slikt diskutert. Allikevel er det kvinnen som selv bestemmer om det blir abort eller ikke.

Ut ifra manges meninger opplever jeg at det ikke legges opp til at mannen skal ha noe å si. Derfor jeg lurte på hvordan meningene var her inne

 

[Krösa Maja]

Ut ifra manges meninger opplever jeg at det ikke legges opp til at mannen skal ha noe å si. Derfor jeg lurte på hvordan meningene var her inne

Men mannen har jo ikke noe å si, han kan bli lyttet til og hørt på, avgjørelsen er kvinnen uansett hva mannen mener. Mannen kan verken tvinge kvinnen til å beholde eller ta abort.