Abort? Hjelp? Bør - men vil ikke?

[Mama23år]

Hei!

Vi er da komt i den situasjonen der vi er blitt gravide - ikke planlagt.
Vi har en gutt som nå er 1,5 år og det har vært tøffe tider siden han kom til verden.
Jeg har vært sammen med barnefaren i 4-5 år, og vi fungerer godt ilag.
Han er kjeeempeflink med Benjamin!
MEN
han vil ikke ha flere - enda...

Jeg er imot abort og vil gjerne beholde barnet - han vil ikke beholde.

Vi har begge familier bare 15-30 min unda på hver sin side, og vi har tilgang til myye hjelp.
I tilleg eier vi en tomanns-bolig og har solid inntekt siden jeg er sykepleier - og han er byggingeniør..

Hva ville dere gjort om samboeren/mannen deres ikke ville ha barnet dere venter?

Han synes ikke det er noe problem om det er aldersforskjell på barna, mens jeg gjerne vil ha de litt tett,..

VANSKELIG

 

[lille olle bolle]

Den var ikke enkel
Men synst jo på en måte ikke det er riktig å tvinge pappaen til å bli Pappa igjen... Samtidig har jeg fremdeles til gode å høre noen si at de har angret på et barn de har fått... Heller omvendt. Men dette er jo noe dere må bestemme dere for sammen. Er jo ingen her inne som kan bestemme for dere.
Lykke til ihvertfall!!
Sent from my C2105 using BV Forum mobile app

 

[Mama23år]

Takk for svar!

Nei, jeg ville vi skulle vere enige før vi prøvde igjen.
Men så ble det som det ble..
Jeg er igrunn imot abort, og tror jeg vil angre resten av liivet om jeg fjerner :/
Men han har jo ikke noe forhold til det. Han kjenner ikke ømme bryster, kvalme og det som hører med..

Huff ...

 

[Qiwi]

Hadde nok gjort det æ kunne for å overtale. Har sjøl tatt en abort og kommer aldri til å gjennomgå flere. Håpe han ombestemme sæ, e jo tross alt nån mndr på å bli vant til tanken

 

[Mammatilsnarttre]

En abort er en tung psykisk påkjenning, om dere uansett tenker at dere skl ha flere barn en gang i fremtiden kan det like så godt skje nå - alt skjer for en grunn vet du Når du ikke vil og er imot så tror jeg ikke det er noe du klarer å gjennomføre. Var med ei venninne en gang... Uff, klarer nesten ikke tenke på det. Du må svelge piller for å stoppe prosessen to dager før dere må sette piller oppi der, altså må du fysisk gjøre alt selv sender deg mange klemmer <3

 

[Mama23år]

Takk for svar.
Ja, no skal de vel seiast at ej vart "oppstemt" etter eg fekk minsten. So fall ej i en djup depresjon. Har sia fått diagnose som bipolar type 2. Mye derfor sambo er usikker....
Eg sjølv er livredd for depresjon om eg tek abort... Meir redd det enn fødselsdepresjon.

Noen som har erfaringer med noe slikt??

 

[jåsjenta]

Synes at grunnen- vil ikke ha flere-ENNÅ, er ganske tynn med tanke på at du må gjennomføre noe du er fullstendig imot. Jeg har ihvertfall ikke klart d, og tror ikke mitt syn på sambo hadde vært det samme om han hadde krevd d. Håper dere finner den rette løsningen for dere.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[Newbieme]

Takk for svar.
Ja, no skal de vel seiast at ej vart "oppstemt" etter eg fekk minsten. So fall ej i en djup depresjon. Har sia fått diagnose som bipolar type 2. Mye derfor sambo er usikker....
Eg sjølv er livredd for depresjon om eg tek abort... Meir redd det enn fødselsdepresjon.

Noen som har erfaringer med noe slikt??

Ååå for en kjip situasjon Jeg syntes du skal tenke på deg selv... er ikke greit å tvinge på noen barn.. men han har jo ikke akkurat gjort sitt for å forhindre graviditeten heller?
Håper for deg at dette løser seg og at dere kommer til enighet, utenom det håper jeg du tar avgjørelse utifra dine magefølelser og intuisjoner ta vare på deg selv!! Stor klem...

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app

 

[Trollunn]

For de som har ønsket og prøvd å bli gravid i mange år, er det någet spesiell situasjon å sette seg inn i...
Mange/alle på dette forumet, og andre terminforum, er svært lykkelig for å være gravid, antar jeg. Jeg er i alle fall det. Jeg er så lykkelig for å være gravid, at jeg er LIVREDD for å miste!
Dog, nå er det en gang slik, at vi vil være forskjellige, ha svært forskjellige utgangspunkt osv. Sånn er vel livet.

Når det er sagt;
psykik sykdom hos foreldre er en stor risikofaktor for barna. Jeg jobber med slike ting daglig, og vil derfor på generelt grunnlag ikke anbefale noen som sliter såpass med psyken som du gjør, å få barn. Det er med utgangspunkt i barnets beste. En fødselsdepresjon vil kunne få alvorlige konsekvenser for barnets helse!!!

Uansett er det slik at det er ditt og mannes valg. Lykke til med dette!

 

[MSE88]

For en forferdelig situasjon!
Eg hadde nok gjort absolutt alt for å overtale han og eg personlig hadde ikkje tatt abort! Men eg er i grunn i mot det om det ikkje er noe veldig gale med barnet eller at mor er narkoman eller noe sånn!!

 

[Enlitenspire]

Tenker også at en abort er ikke bare bare. Og når dere først er igang med barn, så er jo aldersforskjell på ca to år veldig passende. Kommer jo litt an på hvordan det skjedde, om det var et uhell eller ei. Men jeg ville gjort mitt beste for å overtalt mannen. Når det gjelder psykisk sykdom skulle en tro det var bedre å ha et søsken enn å være enebarn ifh til det å leve med psykisk syke foreldre, og det at dere har begges familie i nærheten gjør det jo også lettere for både dere og barna. Sørg iallefall for å få den oppfølgingen du trenger, kvi deg ikke for å be om hjelp av fagfolk og tenk nøye gjennom valget ditt før du tar en avgjørelse...Sender over noen klemmer i en vanskelig situasjon...

 

[Mama23år]

Takk for gode -og mindre gode svar! ♥
Ej vil veldiveldi gjerne behalde. Og ja, tenke de blir kjekt for dei at de berre e 2-års aldersforskjell.
Magen og morsinstinkte seie berre meir og meir at abort e uaktuelt.
Ej e stabil og he vore de i 6 mnd, tross alt berre 1, 5 år sida " sjukdoms-utbrydd "...
Fe oppfølging av ambulant-team (for psykisk sjuke) som kjem heim til oss 1 gong i veka, ej e med psykiater 1 gong i veka oog med legen 1 gong i mnd.
So ej he vedlig tett oppfølging/hjelp. No he me funne ut ka som hjelpe mej ut av depresjon og ka medisin ej kan ta om ej blir for aktiv/oppstemt. He sjøl jobba fleire år

 

[Frøken G SEP 2014]

Jeg tenker at du selv må føle på dette!
Jeg personlig hadde aldri tatt abort med eneste grunn at sambo hadde ønsket dette.
Abort er ingen enkel sak å forholde seg til, hverken nå eller senere i livet.

Jeg mener også at mennesker med psykiske lidelser har like mye rett til å få barn som hvem som helst andre!
Så lenge du fortsetter å ta i mot hjelp/behandling så lenge dette er nødvendig, og tar ansvar for å søke hjelp når dette er nødvendig, ser jeg ingen problemer med å få barn.
Å søke hjelp i vanskelige perioder viser bare at man setter barna først, og at man tar ansvar for barnas og ditt eget beste

At folk anbefaler deg å ta abort, uten å engang kjenne deg og din situasjon mener jeg er feil!

 

[Mama23år]

For de som har ønsket og prøvd å bli gravid i mange år, er det någet spesiell situasjon å sette seg inn i...
Mange/alle på dette forumet, og andre terminforum, er svært lykkelig for å være gravid, antar jeg. Jeg er i alle fall det. Jeg er så lykkelig for å være gravid, at jeg er LIVREDD for å miste!
Dog, nå er det en gang slik, at vi vil være forskjellige, ha svært forskjellige utgangspunkt osv. Sånn er vel livet.

Når det er sagt;
psykik sykdom hos foreldre er en stor risikofaktor for barna. Jeg jobber med slike ting daglig, og vil derfor på generelt grunnlag ikke anbefale noen som sliter såpass med psyken som du gjør, å få barn. Det er med utgangspunkt i barnets beste. En fødselsdepresjon vil kunne få alvorlige konsekvenser for barnets helse!!!

Uansett er det slik at det er ditt og mannes valg. Lykke til med dette!

Hei! Jeg forstår en aldri så liten "frustrasjon" over at noen må prøve legeme for å bli gravid. Jeg har selv en bror som ikke kan få unger - til stor sorg for min svigerinne... Men, jeg kan ikke leve livet med dårlig samvittighet fordi jeg kan få barn.. Jeg vet at depresjon ikke er godt å oppleve, verken som liten eller stor. Jeg har selv jobbet mye på et DøgnPsykiatriskSenter - DPS på et sykehus og har med meg mye lærerikt. Jeg har av den forståelse at LIVET ER UFORUTSIGBART. Det er ikke alle som er så heldige å leve et liv uten sykdom. OG, en depresjon er/kan vere en veldig god erfaring! Enhver depresjon har ulike faser og den vil gå over.. Når den går over er det slik at en prissetter livet på en helt annen måte en tidligere. En blir veldig flink til å glede seg over de små tingene i hverdagen... Også er det slik at det kan vere godt for barna forstå at sykdom finnes.... Jeg valte å søke barnehageplass til gutten min (2 år nå i juni) i en bag hvor der finnes personale med utdanning for barn med spesielle behov... Altså finnes det barn i hans bhg som ikke er som alle andre. Der er ikke så mange og det er ikke alvorlige greiene, men jeg vet i allefall at der er personale med ekstra utdanning og at gutten min vil lære seg at vi alle er forskjellige osv.... Vel, det jeg egentlig skulle si var at.... En depresjon kan gå utover barnet, MEN det MÅ ikke gjøre det. En kan velge hvordan man vil håndtere depresjonen.... Dessverre finnes det uheldige situasjoner som KAN føre til uheldige konsekvenser..... Håper du ikke dømmer meg fordi jeg har en psykisk lidelse... Du har INGEN rett til å si, nå refererer jeg deg, "vil ikke anbefale noen som sliter såpass med psyken SOM DU GJØR, å få barn". Det var en grusom ting å si. Du vet da aldeles ikke hva min type lidelse innebærer, selv om det kalles Bipolar Type 2. Diagnosen er noe legene trenger for å klassifisere og systematisere - også ift medisiner.. Du som jobber med psykisk sykdom BØR/MÅ vite at en ER IKKE EN SYKDOM - En HAR en sykdom. Og sykdom er ikke noe en velger... HUSK; selvom jeg har en lidelse, så definerer ikke den hvem jeg er... Jeg har MIN TYPE sykdom, som verken inneholder psykose eller hallusinasjoner.. Jeg er "heldig", men jeg skulle absolutt vært foruten... Som sagt; ikke døm meg utifrå at jeg har en sykdom.. Og ikke anbefal folk å ikke få barn. Det er slemt og usselt. Du vet at jeg skrev innlegget for å dele den vanskelige problemstillingen fordi vi NETTOPP vurderer abort pga. mange av desse tingene. Så, jeg ber om respekt. Jeg er ikke stolt over min sykdom - men jeg kan ikke slutte å leve heller?

 

[Trollunn]

Jeg skrev på generelt grunnlag, og med utgangspunkt I mine erfaringer og barnets beste. Du spurte om andres meninger ut fra det du fortalte om deg selv.
Om man kun vil høre det man selv ønsker å høre, så ikke spør
Det høres Jo ut som at du har godt fokus og god help, men antagelig OK å være enig som par mtp de utfordringer som foreligger...

 

[Trollunn]

Og når det er sagt, så vet jeg at å ta barnas parti stort sett gjør foreldra såra. Rart det der.
Men beklager såre følelser.

 

[Rosetaske]

Jeg lurer så på hvordan det går med dere? Kommet frem til en løsning?

 

[Mama23år]

Hei! Trengs ei oppdatering ja?

Ej he vore svært lite BV etter me va på tidlig UL 6+4 på torsdag... Der fann legen berre en skygge, uten hjerte Ej he no rekna mej fram til at hjerte skulle bjynde å slå to daga før uL, noko som e knapp margin. Kanskje bjynde de å slå i helga? Ej håpa på de beste... Skal på ny UL no torsdag, då e ej 7+4, då ska ej også ta endel blodprøve for å sjekke.

Ellers he me de veldig bra. Sjølv om mannen i huse e letta over at me kanskje sleppe dilemmaet om me skal ta abort eller ikkje. Ej e komt til de stadie at ej nekta/vil ikkje ta abort. Han meina kanskje de e best for alle parta å gjere de. SÅNN sett hadde de vore greiest om de ble en naturlig abort... Men, då kjenne ej faktisk på at de ikkje e lenge før ej vil prøve igjen! Benjamin e snart 2 år, og ej vil gjerne ha ungane tett... Mannen min he Anna syn på de også, han syns ikkje de e so nøye.

Ellers, ja, me fungera bra som kjæresta. I helga va vi på weekend med foreldra til mannen min, og de var veldig koselig. Vi var samlet en vennegjeng som laget pizza og drakk litt ilag (selvsagt ikkje ej - ej kjørte).. Søndagen var vi på kjærestetur (topptur på ski, på Skårasalen 1542 moh). Det var nydelig vær, pudde og det var en finfint nedkjøring! Vi elsker å gå på toppturer om vinteren når vi kom hjem bestilte vi junk og slappe av på sofaen. Det har vert en virkelig god helg

Håper bare jeg får bli med dere Septembermødre fremover!

 

[Mama23år]

Her e ej 6 veke på vei! (Litt juks med Morgenbladet da..)

Testen tok ej i går 7+0

Bilde av mej og Benjamin <3