Abort eller Ikke abort?

suttelutt

suttelutt

Glad i forumet
Ja, nå har jeg atter en gang meldt meg inn på babyverden, denne gangen ikke like entusiastisk som begge gangene før....som dere skjønner så er jeg en god gammel bruker her inne, som ikke har vært spesielt aktiv her inne på en stund.

Saken er:

Jeg er alenemamma til 2 barn, det går helt greit. Jeg føler jeg er en resurssterk person som fint klarer og ta meg god av barna mine.

For et halvt år siden så fikk jeg kjærest, en helt topp fyr som jeg trives sammen med, han er flink med barna mine og stiller alltid opp uansett hva det er. Vi bor ikke sammen, og skal heller ikke bo sammen på en god stund, dette pga personlige grunner for begge parter.

Jeg har det siste året gått på skole, går ut til våren med studiekompetansen i lomma, planen er å begynne på Høgskolen til høsten.

Har hele tiden gått på pillene, men gikk fri i beg på februar, bestilte da time hos Gyn som jeg har i neste uke for og sette inn spiral. Har vært forsiktig ang Sex å trodde jeg var safe...men noe har gått galt, må ha vært uforsiktig en gang...å nå er jeg gravid.

Jeg er nokså rådvill, å ønsker ikke snakke med så mange rundt meg ang dette da jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ang dette. Er ifølge terminkalkulatoren 6 uker på vei.

Så...hva hadde du gjort?

For meg er abort en grusom tanke, men om man er LITT realistiske så er det kansje det rette?

Jeg har ikke jobb, jeg har ikke utdannelse, jeg er Student som skal få meg en utdannelse og jobb etterhvert. Vi bor IKKE sammen, har heller ikke ment og bo sammen på en stund.

 
Huff skjønner at du har det vanskelig nå... 
Jeg skal svare hva JEG ville ha gjort, og for meg i en slik situasjon hadde jeg valgt abort. Hadde fullført skolegang og kommet meg i jobb før jeg hadde fått flere barn.
 
Ikke abort. Aldri abort.
Dette klarer du! 
 
utrulig vanskelig for andre å svare på. Du må jo nesten bare følge hjertet ditt.
I utgangspunktet er/var jeg 100% imot abort. Men så havnet jeg selv i en situasjon der abort var eneste utvei for meg, og jeg angrer ikke i det hele tatt. 

Snakk litt med far til barnet og hør hva han ønsker/føler. Kanskje dere kommer fram til en felles avgjørelse. 

 
Han ønsker at jeg skal beholde...inni hjertet mitt så ønsker jeg ikke abort, får vondt av å tenke tanken abort.
 
Høres vanskelig ut det der. Trenger du noen gir råd uten å kreve noe tilbake og er gratis så kontakter du Amathea: http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003 De gir råd i din situasjon :) Lykke til.
 
Sender deg en god klememoticon Dette valget er det desverre bare du som kan ta, men er ikke lett!
 

Hoppsideisjohei skrev:
Huff skjønner at du har det vanskelig nå... 
Jeg skal svare hva JEG ville ha gjort, og for meg i en slik situasjon hadde jeg valgt abort. Hadde fullført skolegang og kommet meg i jobb før jeg hadde fått flere barn.

 

suttelutt skrev:
Han ønsker at jeg skal beholde...inni hjertet mitt så ønsker jeg ikke abort, får vondt av å tenke tanken abort.


Da burde du følge hjertet ditt

Litt kjip situasjon, men så absolutt ikke noe du ikke kommer deg igjennom.I tillegg så har du jo full støtte fra pappaen til barnet også.

STÅ PÅ, dette klarer dere fint sammen!!
 
Hm....JEG hadde nok tatt abort. Du har allerede to barn og er godt igang med å få deg utdannelse..det er noen år igjen + at du og barnefar ikke bor sammen.
Men...selvfølgelig du som må velge....

Du sier du egentlig, inni hjertet ditt, ikke ønsker abort, så da vet jeg ikke om du allerede har svart for deg selv!?!?!?

Jeg tok abort en gang...det er aldri med lett hjerte, men det var det riktige for meg da.
Jeg har heller aldri tenkt så mye på det i etterkant. Har nå jobb, hus og barn jeg er veldig glad i.

Lykke til, uansett :)
 
Forstår at situasjon ikke er helt ideel ... 
MEN hvis du vil høre MIN mening, så syns jeg du bør beholde det lille barnet i magen din.
Som aleneforsørger får du en økonomisk trygghet, så det bør ikke være en bekymring.

Du vil innerst inne beholde og faren vil du skal beholde, da er det klart - BEHOLD NURKET deres!! 


Masse lykke til!

Når den lille kommer vil du ikke angre et sekund <3
 

suttelutt skrev:
Han ønsker at jeg skal beholde...inni hjertet mitt så ønsker jeg ikke abort, får vondt av å tenke tanken abort.

Utfra dette hadde jeg nok ikke tatt abort.
Du tenker litt på utfordringene det medfører å få ett barn nr 3. Hvordan blir det økonomisk? Hva vil skje med skolegang? Vil jeg klare skole og 3 barn?

Nei, ikke lett det der. Min hjerne fungerer slik at 'fornuften' ofte seire. Men en abort, tja. Jeg har tatt abort tidligere og har ikke slitt med ettervirkninger. Men det var før jeg fikk ett barn. Nå har jeg ett barn og er sannelig ikke sikker på om jeg hadde klart å ta abort igjen.

Det ordner seg uansett hva du gjør skal du se :) *klem*
 
Det er i alle fall mye lettere å angre på en abort enn på barnet/a man får. Lykke til med valget. 
 
jeg er imot abort... så jeg ville ikke tatt abort..
Men du må jo gjøre det du mener er rett for deg..
Ønsker deg masse lykke til uansett hva du skulle velge
 

suttelutt skrev:
Han ønsker at jeg skal beholde...inni hjertet mitt så ønsker jeg ikke abort, får vondt av å tenke tanken abort.
Der har du nok svaret ditt:)

 

suttelutt skrev:
Han ønsker at jeg skal beholde...inni hjertet mitt så ønsker jeg ikke abort, får vondt av å tenke tanken abort.

Da bør du absolutt ikke ta abort... Du har jo svaret ditt der...
 

suttelutt skrev:
Han ønsker at jeg skal beholde...inni hjertet mitt så ønsker jeg ikke abort, får vondt av å tenke tanken abort.

Føler du har svar på spørsmålet her. 
Store sjanser for at du kommer til å angre stort på en eventuell abort, men du kommer aldri til å angre på barnet du eventuell fikk/får. 
 
noen ganger blir det som å velge mellom pest og kolera... ingen av alternativene er gode! man ønsker ikke og det passer ikke med barn og man ønsker heller ikke ta abort. Jeg tenker mye på aborten jeg tok og skulle helst vært foruten å ha gjort det, men jeg ville heller ikke hatt ungen. såeh... Det er kjipt å velge noe som man egentlig ikke vil! men noen ganger må man bare slå seg til ro med at det ikke ble helt som man hadde tenkt - uansett om man velger det ene eller det andre. vei grunnene litt opp mot hverandre og tenk litt over hvilke grunner som er viktigst for avgjørelsen.
 
Første jeg tenker når han/begge egentlig vil beholde er - kan ikke han ha hovedomsorgen? At dere løser det på en eller annen måte den veien f.eks at barnet er hos han frem til du er ferdig med skolen og sånn, eller frem til dere flytter sammen. Ut i fra sånn som du skriver og jeg leser så virker det som om det er du som "sitter igjen" med dette barnet hvis du velger å beholde, uten at jeg vet hvilken situasjon far er i.
 
Er du i tvil så ikke gjør det.. Mitt inntrykk er at jo sikrere en faktisk er, jo mindre angrer man. Nå har jeg ikke sittet med valget selv, og jeg kan umulig ta valget FOR deg, men det høres ut som du vil, og kjæresten din vil. Vil da en abort "ødelegge" mer enn et eventuelt barn vil? Vil du kunne ta opp der du "faller av" om du skal ut i permisjon, og, vil tankene etter en eventuell abort "ta knekken" på deg?

Det er mange spørsmål jeg ser for meg at man stiller seg i en sånn situasjon, og dersom man svarer nei på flere enn man svarer ja, så vil en vel kanskje sitte igjen med svaret sitt? 
Men det er vel da et spørsmål som trumfer alle "Klarer vi dette?"

Jeg misunner deg ikke valget ditt, men jeg håper dere kommer fram til en løsning som passer DERE best..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp