Hei! Jeg oppdaget forrige uke at jeg er gravid. Uke 5+.. kvalm og veldig «gravid» følelse.. har to barn fra før, de er 9 og 12. denne graviditeten kunne ikke passet dårligere, vi har nylig tatt over en gård og det er MASSE jobb 24/7 som man ikke kan overlate til noen andre om man blir syk feks.. vi har også nylig fått oss valp det er mye jobb med. Unga er store nok til å klare seg selv osv.. i tillegg frister det lite å nærme seg 60 når ungen flytter ut.. ( vi er 34 og 40). Alle piler peker mot abort.. men hjertet da.. vet ikke om jeg har hjerte til det.. hva ville dere gjort?
18-45 om ikke mer. Er abort noe du er innstilt på? Husk at det er en påkjenning både psykisk og fysisk 
Jeg er 32 og samboer 50, vi venter vårt andre barn. Men jeg tror ikke dere skal bestemme dere basert på alder, dette er et valg som går på mer enn det. Vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort selv, vi har bestemt oss for ikke å få flere etter dette nettopp på grunn av alderen vår, men det hadde jo fint gått an og vet om flere som har kjørt på. Dette er egentlig bare opp til dere og hva dere tenker og føler, og ikke minst ønsker for livene deres! 
Når det kommer til alder og barn, så føler jeg veldig sterkt for at man ikke er for gammel når man kan bli gravid. Kroppen styrer, og 34 år er absolutt ingen alder!! 
Jeg har alltid tenkt at er man i tvil, så er sannsynligheten større for å angre på en abort enn den er for å angre på et barn. Men det er mitt hode, og valget over din kropp er ditt. Du kjenner deg selv best, men synes tipset om Amathea over her er veldig lurt! De er eksperter på slike situasjoner, og kan hjelpe deg til å ta et valg som er riktig for akkurat deg.
Jeg har alltid tenkt at er man i tvil, så er sannsynligheten større for å angre på en abort enn den er for å angre på et barn. Men det er mitt hode, og valget over din kropp er ditt. Du kjenner deg selv best, men synes tipset om Amathea over her er veldig lurt! De er eksperter på slike situasjoner, og kan hjelpe deg til å ta et valg som er riktig for akkurat deg.
Jeg kan se problemstillingen din, og riktig svar her er nok at ingen kan fortelle HVA dere skal gjøre. I deres situasjon, med såpass mange prosesser på gang, dere har to barn, valp, ny gård osv - jeg hadde nok tenkt i samme baner som deg. Såpass ærlig skal jeg være. Å kommentere på alder osv føler jeg nesten er litt irrelevant når du allerede har sagt at det kjennes lite motiverende å starte «pensjonisttilværelsen» med flyttelass. Jeg har selv sagt at jeg ikke vil ha barn etter fylte 30, både fordi jeg tenker som deg, men og fordi jeg fikk nr1 da jeg var 20 og føler det blir et langt gap med 10 år mellom mine barn.
uansett hva du velger vil det blir tøft, men ingenting dere ikke vil håndtere her er ingenting «riktig/feil», og ingen kan si noe på det. Sender masse støtte! Kan vel også kontakte jordmor for å snakke litt?
uansett hva du velger vil det blir tøft, men ingenting dere ikke vil håndtere
her er ingenting «riktig/feil», og ingen kan si noe på det. Sender masse støtte! Kan vel også kontakte jordmor for å snakke litt?
Vil gjengi noe jeg har hørt i podcast: E"nda ikke møtt noen som angrer på barn de fikk, men møtt folk som angrer på barna de ikke fikk." Tenker at det hvertfall e viktig at dette er et valg som er gjennomtenkt og dere tar i lag, der begge respekterer hverandres ønsker og eventuelt går litt på kompromi. Det er tabubelagt men det er en del som får det vanskelig psykisk etter en abort. Derfor tenker jeg det her e viktig at dere er åpne og respekterer hverandres valg, og klarer å snakke godt i lag om dette 
ønsker dere alt godt og at dere kommer frem til det beste for dere!
ønsker dere alt godt og at dere kommer frem til det beste for dere!Må ærlig si jeg støtter som over her, har møtt mange som angrer på en abort, ingen som angrer på barna. Altså, kan jo av og til «in the heat of the moment» si de angrer på at de fikk barn - når alle er syke samtidig, når bilen må byttes ut, når regningene dumper i postkassen, når 5 unger maser om godteri eller når du ikke engang får tid i fred til å drite på do - men, ingen som FAKTISK mener det. Hvis de hadde ment det kan man alltids adoptere dem bort (og det er det jo ingen som gjør).
Tenk så glad du er i barna dine, den samme kjærligheten kommer også over denne nye babyen. Bare gi det tid. Å få barn «passer aldri», men de er en glede uansett. (Vi bor også på gård og vet hvor mye arbeid det er).
Tenk så glad du er i barna dine, den samme kjærligheten kommer også over denne nye babyen. Bare gi det tid. Å få barn «passer aldri», men de er en glede uansett. (Vi bor også på gård og vet hvor mye arbeid det er).
Kjenn godt etter hva du føler på når du tenker på at du er gravid. Det du må finne ut av er hva du innerst inne ønsker. Ikke la frykt eller bekymring styre valget. Det er kun du som kjenner hva som er riktig for deg og din familie. Amathea er et trygt og godt sted å få hjelp til å finne fram til hva du ønsker. De er helt nøytral og vil ikke påvirke deg i noen retning. De støtter deg og hjelper deg å få klarhet i kaoset du har av tanker og følelser. De er utrolig dyktige.
Ønsker deg alt godt uansett hva du ender opp med å velge.
Ønsker deg alt godt uansett hva du ender opp med å velge.
Dette er jo kanskje deres siste sjanse til flere barn. Mange som har gård og små barn. Barnet kan være med på mye første leveår, så kommer barnehage. Tenk hvor mye god hjelp dere vil få på gården etter hver som den lille vokser til og kan hjelpe sine gamle foreldre. Jeg er straks 35 og venter mitt femte barn, aldri angret på noen av de. Men ikke få barnet om du føler dere ikke makter enda en. Jeg har nesten 14år mellom eldst og den som kommer i mai. Har fått to kull på n måte. Lykke til med avgjørelsen
Her blir d 24.5 å mellom eldste og yngste. Ser ikke mørkt på det i det hele tatt.
Jeg har alltid sagt at abort er det siste jeg gjør frivillig. Da skal det være ett barn som ikke vil få ett fullverdig liv.
Jeg vil være 64 år når barnet blir 18 år
Jeg har alltid sagt at abort er det siste jeg gjør frivillig. Da skal det være ett barn som ikke vil få ett fullverdig liv.
Jeg vil være 64 år når barnet blir 18 år
Håper det går bra med deg
Jeg skjønner virkelig følelsen av at det ikke passer, men av erfaring vet jeg at ting ordner seg. Jeg hadde litt samme problemstilling da jeg var gravid med min første, det var skikkelig dårlig timing og jeg bestilte faktisk time til abort på sykehuset. Møtte opp, men klarte ikke ta de pillene. Vi har vært igjennom myye i etterkant, mer enn hva som er normalt for en vanlig familie og vi har klart oss. Dere har to større barn, de er gamle nok til å hjelpe rundt på gården og hjelpe til med en baby. Jeg skjønner også at mannen din føler seg for gammel, men det tar to å lage barn, han er like ansvarlig som deg og høyst sannsynlig så vil han venne seg til tanken og bli like glad i det barnet som de to andre.
Hvis du likevel føler det blir for mye, så er det bare du som kan bestemme det. Det er ingen skam i å velge abort. Noen ganger passer det bare ikke. Likevel vet jeg hvor vanskelig valget er og hvor vondt det kan være å ta det. Hvis livssituasjon er det eneste det står på så tror jeg det vil ordne seg, men om du ikke orker tanken så er det helt greit det også! Lykke til med valget, håper uansett hva du velger at det blir riktig for dere
Hvis du likevel føler det blir for mye, så er det bare du som kan bestemme det. Det er ingen skam i å velge abort. Noen ganger passer det bare ikke. Likevel vet jeg hvor vanskelig valget er og hvor vondt det kan være å ta det. Hvis livssituasjon er det eneste det står på så tror jeg det vil ordne seg, men om du ikke orker tanken så er det helt greit det også! Lykke til med valget, håper uansett hva du velger at det blir riktig for dere