SillyDilly
Forumet er livet
...
..
- Trådstarter SillyDilly
- Opprettet
Bjørnen Collargol
Glad i forumet
ORIGINAL: Safram
uffda, vet ikke hva jeg skal skrive, men gir deg en stor klem
Jeg og har skikkelig temprament i dette svangerskapet, men ikke så voldsomt heldigvis. Håper samboeren din har forståelse for det og at det ordner seg til det beste!
undrendeigjen
Gift med forumet
Først vil jeg sende deg en kjempeklem
Skjønner godt du er fortvilet..
Og dette blir jo en ond sirkel vil jeg tro
Men hva om du ringer jordmor og ber om å få snakke med henne
Kanskje ho kan sette av tid til deg relativt ofte å snakke med deg....hjelpe deg...og LYTTE
Vet at jordmor her gjør det i alle fall
Og slike psykologer er jo bare tull......han skulle jo heller forsøkt å nå tak i deg og fått deg dit igjen.....tatt det hintet tausheten din og at du ikke møter opp er
Håper du får noen å snakke med snart.....
Skjønner godt du er fortvilet..
Og dette blir jo en ond sirkel vil jeg tro
Men hva om du ringer jordmor og ber om å få snakke med henne
Kanskje ho kan sette av tid til deg relativt ofte å snakke med deg....hjelpe deg...og LYTTE
Vet at jordmor her gjør det i alle fall
Og slike psykologer er jo bare tull......han skulle jo heller forsøkt å nå tak i deg og fått deg dit igjen.....tatt det hintet tausheten din og at du ikke møter opp er
Håper du får noen å snakke med snart.....
SillyDilly
Forumet er livet
ORIGINAL: Gizmonie
Du trenger hjelp, ingen du kan snakke med om det ? venniner? noen du stoler på??
Håper det ordner seg for deg ...Klem
Det hjelper liksom ikke å snakke med venninner osv om det! Jeg har det ikke sånn her når jeg ikke er gravid, og det er så vondt og blir "forandret" til et "monster". Hadde det supert de 3 første mnd, men så plutselig ble jeg helt anderledes!
Blir veldig deprimert, og klarer ikke å kontrollere sinnet mitt i det HELE tatt! Er så ufattelig slitsomt. Man tenker jo at man bare kan vært blid, og ikke hisse seg sånn opp, men det er umulig! Når sinnet kommer så bygger det seg så ufattelig opp, og jeg har ikke sjangs til å få det ned - må legge til at dette faktisk ALDRI skjer mot sønnen min, men kun mot sambo!!
Psykologen min sa engang at jeg har brukt sinnet mitt hele livet (har hatt en veldig tøff oppvekst) som et skjold, og at hvis jeg føler meg i en truet situasjon reagerer jeg med sinne for å beskytte meg selv, MEN jeg er jo ikke truet nå![:(][:o]
SillyDilly
Forumet er livet
ORIGINAL: CogJ
Nå når du har dårlig samvittighet så sitter du deg ned og skriver et brev til samboeren din der du forklarer at du skjønner selv hvor på tryne oppførselen din er, at du ønsker ikke å være sånn og at du håååper han vil holde ut til sommeren.. Jeg må ofte fortelle sambo at jeg faktisk elsker han fordi jeg kan være som deg.. klikke for en MONGO ting som ikke er noe å klikke for.. [:-] Du er normal ja, men hormonene i sving kan gjøre MYE..
Håper han skjønner at du ikke gjør dette med vilje.. Du kan evt vise han innlegget slik at han skjønner hvor lei deg du er [&o][:)]
Sender deg en god klem.. neste gang du blir forbanna så pust dypt inn og ut og tell til 10..
Det hjelper faktisk.. (erfaring etter 7 mnd med kolikkunge)
Ikke det at jeg unner noen å føle et sånt sinne, men må si jeg er litt glad for at jeg ikke er alene. Har roet meg ned nå, og kjenner jeg er så lei meg for det jeg har gjort. Ringte han nå, og han hadde roet seg ned så nå kommer han hjem om 10 min og jeg skal bare holde han fast. ER bare så redd for å bli sint - liksom at jeg er redd for å finne på ting eller gjøre noe i tilfelle det kommer en situasjon der jeg blir sinna.
Og undrendeigjen: Helt enig, syntes psykologen er helt[8|] Gikk hod en før han som måtte slutte, som hjalp meg VELDIG, men han her er bare natta - det beviste han ganske greit ved avgjørelsen om å kutte meg ut 1gang i uka.
undrendeigjen
Gift med forumet
ORIGINAL: SillyDilly
ORIGINAL: Gizmonie
Du trenger hjelp, ingen du kan snakke med om det ? venniner? noen du stoler på??
Håper det ordner seg for deg ...Klem
Det hjelper liksom ikke å snakke med venninner osv om det! Jeg har det ikke sånn her når jeg ikke er gravid, og det er så vondt og blir "forandret" til et "monster". Hadde det supert de 3 første mnd, men så plutselig ble jeg helt anderledes!
Blir veldig deprimert, og klarer ikke å kontrollere sinnet mitt i det HELE tatt! Er så ufattelig slitsomt. Man tenker jo at man bare kan vært blid, og ikke hisse seg sånn opp, men det er umulig! Når sinnet kommer så bygger det seg så ufattelig opp, og jeg har ikke sjangs til å få det ned - må legge til at dette faktisk ALDRI skjer mot sønnen min, men kun mot sambo!!
Psykologen min sa engang at jeg har brukt sinnet mitt hele livet (har hatt en veldig tøff oppvekst) som et skjold, og at hvis jeg føler meg i en truet situasjon reagerer jeg med sinne for å beskytte meg selv, MEN jeg er jo ikke truet nå![:(][:o]
truet var ett merkelig ord å bruke av han
men du er da full av hormoner ...og det er en kjennsgjerning at tidligere erfaringer kan komme igjen som angstrelaterte problemer i svangerskap
Så selv om du ikke er truet så jobber kroppen din i høygir, og det blir på ett vis for den som en trussel...hvis du skjønner hva jeg mener
SillyDilly
Forumet er livet
ORIGINAL: CogJ
nei, du er ikke truet, men du er veldig sårbar.. Du er gravid, du produserer et menneske og det sliter på kroppen mer enn vi vil tro (for mange hvertfall)
Å dere er så gode å ha her inne, kjenner meg rolig og mer stabil nå etter å fått blåst ut litt her! Tusen takk for hjelpsomme ord, og deilig å se at det er fler som er litt ekstra hissige. Er nok sant som du sier CogJ at jeg er ufattelig sårbar - skulle bare ønske jeg kunne gråte istede for å kjefte[8D] Når jeg gråter syntes han jo bare synd på meg, er når jeg kjefter ting blir ille![&o]
SillyDilly
Forumet er livet
ORIGINAL: undrendeigjen
ORIGINAL: SillyDilly
ORIGINAL: Gizmonie
Du trenger hjelp, ingen du kan snakke med om det ? venniner? noen du stoler på??
Håper det ordner seg for deg ...Klem
Det hjelper liksom ikke å snakke med venninner osv om det! Jeg har det ikke sånn her når jeg ikke er gravid, og det er så vondt og blir "forandret" til et "monster". Hadde det supert de 3 første mnd, men så plutselig ble jeg helt anderledes!
Blir veldig deprimert, og klarer ikke å kontrollere sinnet mitt i det HELE tatt! Er så ufattelig slitsomt. Man tenker jo at man bare kan vært blid, og ikke hisse seg sånn opp, men det er umulig! Når sinnet kommer så bygger det seg så ufattelig opp, og jeg har ikke sjangs til å få det ned - må legge til at dette faktisk ALDRI skjer mot sønnen min, men kun mot sambo!!
Psykologen min sa engang at jeg har brukt sinnet mitt hele livet (har hatt en veldig tøff oppvekst) som et skjold, og at hvis jeg føler meg i en truet situasjon reagerer jeg med sinne for å beskytte meg selv, MEN jeg er jo ikke truet nå![:(][:o]
truet var ett merkelig ord å bruke av han
men du er da full av hormoner ...og det er en kjennsgjerning at tidligere erfaringer kan komme igjen som angstrelaterte problemer i svangerskap
Så selv om du ikke er truet så jobber kroppen din i høygir, og det blir på ett vis for den som en trussel...hvis du skjønner hva jeg mener
Ja, eller utrygg! Husker ikke helt hva han sa, men hvis jeg følte noen tråkket på meg, eller følte meg redd på en måte. Visste faktisk ikke at tidligere problemer kan komme opp i svangerskapet, kanskje det er mange av de følelsene som kommer til overflaten igjen? Lurer på om jeg skal prøve å snakke med jm om dette, for jeg er liiivredd for at det skal utvikle seg til en depresjon som varer til etter svangerskapet er ferdig![&o]
undrendeigjen
Gift med forumet
ORIGINAL: SillyDilly
Ja, eller utrygg! Husker ikke helt hva han sa, men hvis jeg følte noen tråkket på meg, eller følte meg redd på en måte. Visste faktisk ikke at tidligere problemer kan komme opp i svangerskapet, kanskje det er mange av de følelsene som kommer til overflaten igjen? Lurer på om jeg skal prøve å snakke med jm om dette, for jeg er liiivredd for at det skal utvikle seg til en depresjon som varer til etter svangerskapet er ferdig![&o]
håper du får noen å snakke med
SillyDilly
Forumet er livet
Tusen takk damer, dere er virkelig en fin gjeng
Sambo har kommet hjem, og bare edt at jeg ga han en kos varmet i hjerteroten hans, så han er nok fortsatt gla i meg - MEN han er sliten at jeg er så sint! Han sa bare at han ble lei seg, men ikke ville at vi skulle krangle, så nå skal vi spise middag. Tusen takk for hjelp damer, dere aner ikke hvor mye det betyr!
Sambo har kommet hjem, og bare edt at jeg ga han en kos varmet i hjerteroten hans, så han er nok fortsatt gla i meg - MEN han er sliten at jeg er så sint! Han sa bare at han ble lei seg, men ikke ville at vi skulle krangle, så nå skal vi spise middag. Tusen takk for hjelp damer, dere aner ikke hvor mye det betyr!