..

Jeg flyttet ut 19.06.07.
20.06.07 Sente jeg inn alle søknader til nav. Melte flytting i folkeregisteret og fikk meg time til mekling.
 
Frøkna var bare 4mnd så jeg fikk fortsatt foreldre penger, så for meg var det ikke noe problemer økonomisk.
 
Jeg var heldig og fant et sted å flytte til samme helg som jeg bestemte meg for å dra, så i løpet av noen dager var jeg ute og alt papirarbeid var unnagjort.
 
Uten om det var det BARE deilig å bli alenemor, jeg følte meg mere alene i forholdet pga alle forventningene jeg hadde til daværende samboer en jeg gjorde når jeg ble alene. For meg ble ALT enklere[:)]
 
hadde ingen valg den gangen jeg, han stakk da jeg var 3 mnd på vei, og siden har vi ikke sett han. Det er bare brett opp armene og bli sterk, og si til seg selv " dette ordner/fikser jeg".
 
 
 
SYNST IKKE DET ER NOE STRESS,UTENOM AKURATT MED FLYTTINGEN OG VENTE PÅ PENGER FRA NAV DE FØRSTE MND. ene..ups, caps locka her i starten[;)][:D]
men jeg og ungene bor no ganske setralt,masse venner i nærheten og kan gå til de fleste ting,rema 1000 rett over gaten,samme med europris...kan gå til byn på 15 min.
liker det jeg[;)]
 
slenger på:
MYE bedre aleine enn i ett usikkert forhold[;)]
 
-
tror ungene merker att jeg har det bedre også,mye mindre "småsur" osv.
De vil jo att vi skal flytte sammen med pappan igjenn,men de
skjønner også att vi bare skal være venner no.
Jeg tenker også att det er bedre å avslutte ett forhold som ikke er levedyktig,mens man fortsatt er gode venner[:)][:)]
går man for lenge å dveler ved det blir stemningen ofte amper og
fæl på slutten har jeg fått intrykk av.....??
 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp