6 1/2 åring gå rundt i feltet alene?

Mammatil2små20

Flørter med forumet
Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre.. Nå skal det sies at jeg er en skikkelig hønemor, og engstelig for at det skal skje barnet mitt noe. Jeg synes jo at når man er 6-7 år fortsatt er et lite barn som ikke alltid helt forstår konsekvenser av å løpe i veien eller at de fort kan glemme seg bort i lek og løpe rett ut i veien, ihvertfall er mitt barn av denne typen..

Vi bor i et stort byggefelt med mange stikkveier og hvor det ikke er gangveier over alt, det er uoversiktlig enkelte plasser og mye trafikk gjennom feltet og biler som til tider kjører fort.

Barnet mitt har et par venner på samme alder i området som tydeligvis får være ute på «vift» og går rundt/sykler relativt langt hjemmefra - alene. De kommer jo gjerne innom å spør om å være med ut å leke eller å bli med hjem til dem. Jeg sier jo ja, men at de må holde seg i nærheten av huset.. skal de bli med dem hjem sørger jeg for å enten følge på halvveien eller hente når det er på tide å komme hjem, men jeg kjenner samtidig på en uro og det føles ikke helt innafor.. Er jeg unormal og alt for engstelig?

Hva gjør/gjorde dere? Burde jeg slippe taket og la mitt barn gå rundt som det vil alene, eller gjør jeg rett i å være streng på å holde seg i en slik avstand at jeg kan rope barnet hjem om det er middag etc.

Syns det er så vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre jeg altså :bored:
 
Det det er ikke enkelt. Jeg er som deg. Noen av naboene er litt mer løsslupne. De har flere barn, jeg har bare en:hilarious:.
Nå er ikke min fylt 6 enda, men fra skolealder må jeg nok gradvis gi littegranne slipp. Jeg kommer til å følge etter litt, og avtale med andre foreldre.
Vi fikk plutselig besøk på døra av en nabogutt på akkurat 6 år, som da hadde gått alene fra huset sitt langs en veldig trafikkert vei.
Moren hadde stått og fulgt med han, men jeg syntes jo hun skulle sendt SMS eller fulgt han siden vi ikke hadde avtalt noe.
Min sønn er litt vimsete, så jeg må vite at han er trafikksikker først. Enkelte kjører i 70-80 i 40-sonen vår her:banghead:.
Pass på barnet ditt sånn som du har lyst til selv, det er din hjerteskatt. Tiden går fort nok uansett.
 
Min 5åring (straks 6) får ganske frie tøyler. Men vi har noen regler. Og han skal alltid si fra hvor han går hvis det er lenger unna enn at vi kan se/høre ham.
 
Min er 5 (om 2 uker) og får lov til å gå rundt på feltet alene. Han har et fastsatt område han kan gå/leke/sykle som han vil utenatt vi følger han. Skal han til ei i Bhg feks, så må han på en vei som er litt større og der følger vi enda, evnt sender meld først og følger på den "store" veien.

Man må se an barnet og hvor man bor. Men i den alderen din er, synes jeg de fleste fint kan få gå en del steder på egenhånd.

Vi har snakket mye om hvordan man oppfører seg, hva han skal gjøre om det kommer bil ol, og jeg har også fulgt med på hvordan han oppfører seg og han takler det helt fint og gjør det han skal.
 
Det er så mange variabler der at det går ikke å gi et ja/nei svar på tror jeg.
Min søster er 6 år og går i nabolaget alene, men der er det lite trafikk og veldig oversiktlig, og hun er ansvarlig 6 åring.

Hvis min fortsetter som han er når han er 6 år, vet jeg ikke om jeg kunne gjort det samme der de bor.
Her vi bor er det omtrent ingen trafikk og konstant barn ute.
 
Når min var sp gammel fikk han lov å gå fritt , måtte di fra hvor han var men ellers fritt.
Ser ingenting løssluppent med det.
Fikk selvsagt lov p gå rundt til barna uten at vi avtalte , synes det er supert å ikke måtte avtale at jeg da
 
Her lar eg hun på 9 og han på 7 leika ute aleine. Dei må gi beskjed om dei går andre plasser. Eg har inndratt dette godet, når dei har gått vekk uten å gi beskjed. Men langs trafikkfarlig vei ol, får dei ikkje gå aleine.
 
Mi fikk leke ute alene tidligere en 6 år også. Men hvordan nabolaget og barnet er spiller jo en stor rolle oppi dette. Samfunnet er lagt opp til at 5-6 åringer skal kunne gå alene til skolen ..
 
Det kommer vel an på barnet og hvor man bor tenker jeg. Her kjenner alle hverandre, alle vet hvor ungene hører til.

Jeg gikk selv alene i boligfelt på den alderen, mye større enn her vi bor nå. Det var aldri noe problem :)
 
spørs på barnet.

Min eldste var ikke klar for det på den alderen, nå er hun 9 år og har nettopp begynt å få lov til å gå til skolen, andre barn går fra de er 6 år.

Mine andre barn er litt mer moden for alderen, så mulig de kan være alene ute litt tidligere enn eldste kunne.
 
Som sagt såner det stor forskjell på hvor man bor.

Her har eldste flydd rundt siden 1.klasse, og yngste som går i 1.nå får også lov.

Men det er mye gangveier og ikke voldsomt med trafikk heller. Selv om noen kommer rasende på sykkel eller det kommer noen biler fra garasjeanleggene.

Men de ser seg for deg de vet det kommer biler, og det går som regel veldig bra.
 
Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre.. Nå skal det sies at jeg er en skikkelig hønemor, og engstelig for at det skal skje barnet mitt noe. Jeg synes jo at når man er 6-7 år fortsatt er et lite barn som ikke alltid helt forstår konsekvenser av å løpe i veien eller at de fort kan glemme seg bort i lek og løpe rett ut i veien, ihvertfall er mitt barn av denne typen..

Vi bor i et stort byggefelt med mange stikkveier og hvor det ikke er gangveier over alt, det er uoversiktlig enkelte plasser og mye trafikk gjennom feltet og biler som til tider kjører fort.

Barnet mitt har et par venner på samme alder i området som tydeligvis får være ute på «vift» og går rundt/sykler relativt langt hjemmefra - alene. De kommer jo gjerne innom å spør om å være med ut å leke eller å bli med hjem til dem. Jeg sier jo ja, men at de må holde seg i nærheten av huset.. skal de bli med dem hjem sørger jeg for å enten følge på halvveien eller hente når det er på tide å komme hjem, men jeg kjenner samtidig på en uro og det føles ikke helt innafor.. Er jeg unormal og alt for engstelig?

Hva gjør/gjorde dere? Burde jeg slippe taket og la mitt barn gå rundt som det vil alene, eller gjør jeg rett i å være streng på å holde seg i en slik avstand at jeg kan rope barnet hjem om det er middag etc.

Syns det er så vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre jeg altså :bored:
Hvis barnet ditt er sånn som kan løpe ut i veien så sier det sitt tenker jeg.
 
Ja mine barn fra de vet seks år har fått lov å gå av alene, vi må slippe de også. De går jo på skolen, tar buss alene osv. Jeg synes det er viktig at barna får være litt selvstendig. Men kjører folk i 80 i 40 sona ville jeg ha tatt en telefon til politiet.
 
For å si det sånn, vi var mer påpasselig med førstemann enn de neste...man lærer som mamma etterhvert at man må slippe litt mer taket og stole på at det går bra. Man ønsker jo selvstendige barn og ikke barn som går rundt med masse bekymringer. Jeg slipper opp rundt 6års alderen. Altså visse grenser på området og vi skal vite ca hvor ungen befinner seg. Er jo flere i 1.klasse som går til og fra skolen, klart de er gjerne litt vimsete, men man må nesten stole på at det går bra.
 
Det er jo forskjell på barn og steder, som mange andre også har nevnt. Her går barn alene ned i 4-5 års alder. Min eldste er 3,5, og han kjører sparkesykkel til lekeplassen alene mens jeg går etter med lillebror. Han er da alene ca 15 min, hvis han ikke sparker tilbake til oss.
 
Advarer dere samtidig barna mot fremmede? Og at de ikke skal bli med noen fremmede i biler osv? Jeg holder på å slippe min 5-åring nå, hønemor er jeg, men han er så ansvarsfull og vil så gjerne selv. Så dette er en ny fase for oss:)
 
Vel, gjør det som føles riktig.
Vi bor slik til at barna her får få fritt
 
Advarer dere samtidig barna mot fremmede? Og at de ikke skal bli med noen fremmede i biler osv? Jeg holder på å slippe min 5-åring nå, hønemor er jeg, men han er så ansvarsfull og vil så gjerne selv. Så dette er en ny fase for oss:)
Set gjør vi ja, viktig med de samtalene der
 
Ja har prata med ungene om at ikkje alle er snille. Man skal ikkje bli med fremmede ol.
 
Back
Topp