Mammatil2små20
Flørter med forumet
Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre.. Nå skal det sies at jeg er en skikkelig hønemor, og engstelig for at det skal skje barnet mitt noe. Jeg synes jo at når man er 6-7 år fortsatt er et lite barn som ikke alltid helt forstår konsekvenser av å løpe i veien eller at de fort kan glemme seg bort i lek og løpe rett ut i veien, ihvertfall er mitt barn av denne typen..
Vi bor i et stort byggefelt med mange stikkveier og hvor det ikke er gangveier over alt, det er uoversiktlig enkelte plasser og mye trafikk gjennom feltet og biler som til tider kjører fort.
Barnet mitt har et par venner på samme alder i området som tydeligvis får være ute på «vift» og går rundt/sykler relativt langt hjemmefra - alene. De kommer jo gjerne innom å spør om å være med ut å leke eller å bli med hjem til dem. Jeg sier jo ja, men at de må holde seg i nærheten av huset.. skal de bli med dem hjem sørger jeg for å enten følge på halvveien eller hente når det er på tide å komme hjem, men jeg kjenner samtidig på en uro og det føles ikke helt innafor.. Er jeg unormal og alt for engstelig?
Hva gjør/gjorde dere? Burde jeg slippe taket og la mitt barn gå rundt som det vil alene, eller gjør jeg rett i å være streng på å holde seg i en slik avstand at jeg kan rope barnet hjem om det er middag etc.
Syns det er så vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre jeg altså
Vi bor i et stort byggefelt med mange stikkveier og hvor det ikke er gangveier over alt, det er uoversiktlig enkelte plasser og mye trafikk gjennom feltet og biler som til tider kjører fort.
Barnet mitt har et par venner på samme alder i området som tydeligvis får være ute på «vift» og går rundt/sykler relativt langt hjemmefra - alene. De kommer jo gjerne innom å spør om å være med ut å leke eller å bli med hjem til dem. Jeg sier jo ja, men at de må holde seg i nærheten av huset.. skal de bli med dem hjem sørger jeg for å enten følge på halvveien eller hente når det er på tide å komme hjem, men jeg kjenner samtidig på en uro og det føles ikke helt innafor.. Er jeg unormal og alt for engstelig?
Hva gjør/gjorde dere? Burde jeg slippe taket og la mitt barn gå rundt som det vil alene, eller gjør jeg rett i å være streng på å holde seg i en slik avstand at jeg kan rope barnet hjem om det er middag etc.
Syns det er så vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre jeg altså