Vi har en 6 åring (blir 7 i desember) som nå har kommet i en fase hvor han skal bestemme alt i huset og da spesielt ovenfor søsknene på 4.5 og 2 år. Spesielt broren på 4.5 år får hardest medfart. Her er det snakk om
Skal bestemme hvem som skal leke med hvilke leker
Han skal ALLTID ha de lekene broren har selv om han leker med noe annet, finner broren en leke han vil leke med skal han på død og liv ha denne uansett
Har ett temperament uten like om han ikke får viljen sin. Nekter broren å gi fra seg leken han holder på med eksploderer han i ett voldsomt raseri
Er vi ute skal han bestemme hvor vi skal gå, osv.
Dette er bare eksempeler. Han får som nevnt ett voldsomt raserianfall om han ikke får viljen sin. Går søsknene vekk springer han etter for å slå, holde dem igjen osv. Prater mye med han om å dele leker osv men deling av leker gjelder i hans hode bare når han vil ha en leke, ikke når søsknene ønsker en leke han har. Den største utfordringen vår er disse voldsomme raserianfallene hans hvor han eksploderer så til de grader. Det funker ikke å prate til han da han går rett i å eksplodere og ikke er mottakelig for å høre hva vi sier til han.
På skolen (og i bhg da han gikk der) er han den stille og rolige gutten som ikke gjør noe særlig ut av seg så lærere og de ansatte i bhg kjente seg absolutt ikke igjen når vi beskrev hvordan han er hjemme. Det har skikkelig eskalert etter at han begynte på skolen i høst.
Han er i bunn og grunn en skikkelig god gutt men nå starter vi så og si hver dag med en sur unge som eksploderer for den minste ting og det er så utrolig slitsomt i lengden. Merker søsknene også trekker seg litt mer vekk også.
Skal bestemme hvem som skal leke med hvilke leker
Han skal ALLTID ha de lekene broren har selv om han leker med noe annet, finner broren en leke han vil leke med skal han på død og liv ha denne uansett
Har ett temperament uten like om han ikke får viljen sin. Nekter broren å gi fra seg leken han holder på med eksploderer han i ett voldsomt raseri
Er vi ute skal han bestemme hvor vi skal gå, osv.
Dette er bare eksempeler. Han får som nevnt ett voldsomt raserianfall om han ikke får viljen sin. Går søsknene vekk springer han etter for å slå, holde dem igjen osv. Prater mye med han om å dele leker osv men deling av leker gjelder i hans hode bare når han vil ha en leke, ikke når søsknene ønsker en leke han har. Den største utfordringen vår er disse voldsomme raserianfallene hans hvor han eksploderer så til de grader. Det funker ikke å prate til han da han går rett i å eksplodere og ikke er mottakelig for å høre hva vi sier til han.
På skolen (og i bhg da han gikk der) er han den stille og rolige gutten som ikke gjør noe særlig ut av seg så lærere og de ansatte i bhg kjente seg absolutt ikke igjen når vi beskrev hvordan han er hjemme. Det har skikkelig eskalert etter at han begynte på skolen i høst.
Han er i bunn og grunn en skikkelig god gutt men nå starter vi så og si hver dag med en sur unge som eksploderer for den minste ting og det er så utrolig slitsomt i lengden. Merker søsknene også trekker seg litt mer vekk også.