50/50-fordeling: Erfaringer??

mushimushi

mushimushi

Flørter med forumet
Nå er det altså slutt mellom meg og barnefaren og han ønsker 50/50-fordeling, så vi samarbeider og prøver å finne leiligheter i nærheten av hverandre.
Jeg har ikke noe imot denne fordelingen, for jeg vil jo selvsagt at datteren vår skal se faren sin like mye. Men hun er bare 21 mnd... Jeg vet det er ANBEFALT at barn under 3 år (7 år?) ikke bør sendes frem og tilbake sånn, men hvilke erfaringer har dere?

Og ift. økonomi, er det også en del ting som er uklart. Jeg blir idag forsørget av Nav, frem til jeg får leilighet, barnehageplass og jobb.
Og da har jeg skjønt at barnebidrag ser man bort fra, når vi deler omsorgen likt. Og overgangsstønad får jeg visst heller ikke, siden vi deler helt likt. Og resten av stønadene, som barnetrygd og div. skal vel også deles likt?

Barnefaren har flere barn fra før som han kun har i ferier og betaler barnebidrag for, og samtidig vet jeg at han setter veldig høyt å være selvstendig næringsdrivende, noe som er veldig tidkrevende og ikke passer når man har (små) barn. Så det at han ønsker 50/50 håper jeg ikke er fordi han vil slippe barnebidrag. Og om han ikke kan finne seg en vanlig jobb og heller begynner som selvstendig næringsdrivende igjen senere, er jeg ikke interessert i at barnet vårt blir satt hos andre eller er med han på jobb. Kan jeg da evt. bestille ny mekling og si meg uenig i den nåværende ordningen?
Mye å sette seg inn i og skal ta opp en del med Nav senere idag, men lurer mest på erfaringer ift. samværet. Blir det kaotisk og forvirrende for ett lite barn?

Vi samarbeider så bra nå at jeg vil nødig ødelegge det ved å kreve mer omsorg og starte ett rabalder, om det ikke er høyst nødvendig.. :)
 
Sønnen min på 9 har faren og jeg 50/50-annenhver uke og jeg får bidrag for det,får 990 fra han og resten fra nav,siden han betaler mindre enn minstebidraget til nav..Grunnen til at jeg får det er fordi han tjener mere enn meg..Du har krav på overgangsstønad,kontantstøtte,dobbel barnetrygd og småbarnstillegget, og evnt.bidrag..uansett om dere bor i nærheten av hverandre så har dere 2 forskjellige adresser og da blir du alenemor.

Jeg hadde ikke godtatt annenhver uke med en så liten en,dere kan jo vente med det i noen år til..Tror kanskje annenhver helg kan være bra eller en natt her og der..Ta deg en tur på nav og hent søknader det kan være greit og få sendt inn de så fort som mulig..
 
Overgangsstønad har man vel ikke krav på ved 50/50 deling????
 
Jeg fikk det når faren og jeg gikk fra hverandre,helt til og begynne med for at det ikke skulle bli så stor overgang for guttungen,var bare 2,5 den gangen hadde vi fritt samvær :) så etter en stund annenhver helg og for ca 1 år siden begynte vi med annenhver uke..
 
Så lenge man har 50/50-deling, regnes man ikke som aleneforsørger med krav på de ulike stønadene beregnet for enslige forsørgere. Det sier loven og slik er også praksis. Man vil derfor ikke få OS, dobbel barnetrygd, stønad til barnetilsyn osv. For å få disse stønadene, skal man være aleneforsørger og man må da ha mer enn 50 % samvær og barnet være registrert som boende på ens egen adresse.

Har ingen erfaring med samværsordninger overhodet, men vil ønske deg lykke til i tiden som kommer!
 
Unnskyld jeg har blanda vi hadde 50-50 foreldreansvar og det er ikke helt det samme men tror alikevel du vil ha krav på noe for vi har som sagt annenhver uke og jeg har barnetrygd for 3,har 2 barn men de har ikke samme far..Sønnen min har fast bostedsadresse hos meg..
 
knotte81 skrev:
Unnskyld jeg har blanda vi hadde 50-50 foreldreansvar og det er ikke helt det samme men tror alikevel du vil ha krav på noe for vi har som sagt annenhver uke og jeg har barnetrygd for 3,har 2 barn men de har ikke samme far..Sønnen min har fast bostedsadresse hos meg..
Klikk for å utvide …
Det går nok bra, for vi er vel to ser jeg som har avkreftet at man får disse stønadene ;).
 
Har forstått at overgangsstønad utelates. Barnebidrag også. Og evt. andre stønader må vel deles. Jeg er vel ikke helt enig i 50/50, men ønsker heller ikke å starte noe krangel rundt det før vi har prøvd.
I tillegg fant jeg ut idag at han har registrert seg på en datingside og opplyst at han har ett lite barn osv. Så jeg er redd han prøver å finne ei ny dame til å "passe på" barna sine, og det ville jeg ikke gått med på. (Har ingenting med sjalusi å gjøre, men det har vært slutt i 4 dager og vi burde ha nok å tenke på med å finne leiligheter, jobber og en fungerende ordning med barnet oss i mellom, før vi tenker på å få oss nye kjærester.. Også har jeg selv erfaring med at han har hatt lett for å sette sine barn igjen med meg mens han har prioritert jobb, så det er rett og slett hans dårlige prioriteringer som bekymrer meg..)
Han har heller aldri vært alene med datteren vår en hel dag mens vi har vært sammen, så det at han nå ønsker 50/50, begynner for meg å virke som at kun er for å slippe bidrag eller frykten for at jeg skal få mer penger enn han. Jeg har heldigvis noen uker igjen til megling, så må finne ut av dette til da.. For en meklingsattest er vel gyldig i 6 mnd?
 
Vi har 50/50-deling - en uke hos hver - og har hatt det siden minstemann var ca 15 mnd.

Jeg syntes det var tidlig, men vi har også en annen sønn sammen som da var 6,5 år, og jeg ville IKKE splitte opp ungene (de skulle være sammen uansett hvor de var). Så vi prøvde, og etter det jeg kan bedømme, har det gått kjempefint. Vi har to trygge, veltilpassede og greie gutter.

Vi bor i nærheten av hverandre, er på fotballkamper, foreldremøter, feirer barnebursdager osv sammen.
Kommuniserer bra.

Jeg får ingen stønader.
 
Vi gikk fra hverandre i høst, med barn på 2 og 1 år. Vi har IKKE 50-50, det var helt uaktuelt for meg. Jeg tror overhodet ikke det er bra for så små barn, og det er jo det forskning også viser, og er vel også derfor de har anbefalingen om å ha ikke delt på så små barn.
Utifra det du skriver så høres det veldig likt iut som med barnefar her. Han ville ha 50, selv om han har krevede jobb. Jeg tror det også handler om å slippe å betale barnebidrag. Han har de 35 % og det fungerer supert :) Kommer nok til å øke etterhvert.

Du får gjøre hva som føles rett for deg og barnet. Hva med å begynne med lavere %, så det ikke blir en så veldig stor overgang for barnet? Og heller øke når man ser at det går greit og barnet blir eldre :)
 
Ja, jeg så den serien og også intervjuet med de i God Morgen Norge onsdag.. Men nå er det litt forskjell på å være 2 år og 15 år. Klart det er vanskeligere å være 15 og ikke tørre å "velge bort" en av foreldrene, men når du er 2 år, må man foreldrene stole på sin avgjørelse og gjøre de mener er det rette og beste.. :)
 
Sønnen min har hatt annenhver uke hos meg og hos pappa'n sin siden vi flytta fra hverandre for drøyt 5 år siden. Han er nå 7 år og jeg kan ikke sette fingeren på noe som tyder på at dette har vært negativt for han. Far og jeg kommuniserer helt greit, vi er på møter på skolen sammen, eller sørger hvertfall for at en av oss møter opp og videreformidler til den andre hvis det er noe. (Det er vel ikke gitt at foreldre som bor sammen begge møter opp på alt som har med barnet å gjøre sammen hele tiden heller)
Tilbakemeldingene fra barnehage og skole er at sønnen vår virker som en trygg og harmonisk gutt.

Ser i mange tilfeller at mange hevder at 50/50 samvær frarådes når barna er "så små" jeg håper at alle foreldre kan gjøre seg opp individuelle meninger om dette utifra sitt barn!!! Det er forskjell, og som sagt, jeg har bare positive erfaringer.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp