5 - åring som juger

[*RoM*]

Jeg har en 5 åring hus som har begynt å gjøre skade på andre, og juge om at han ikke "husker hva som skjedde" etterpå. Som regel gjelder det å slå andre.

Ikke får jeg ut av han hvordan/hva/hvorfor ting skjedde, men vet hva som skjedde via andre som har sett på.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan få han til å snakke med meg, og ikke prøve å juge seg ut av situasjonene?

Akkurat nå sitter han på en stol mot et vegg, fordi han ikke vil fortelle hvorfor han dytta søstra si under vann i badekaret =(

 

[LilleBurugla]

Vanskelig får en 5 åring å fortelle hvorfor kanskje? Jentungen sier bare "vet ikke, det var gøy". Ho er 4,5 da, men jeg ser jo at ho ikke klarer å organisere alle tanker og følelser bestandig, og det er jo vanskelig å svare på hvorfor, om man ikke vet det sjøl.

Hvor gammel er søstra? Om ho er så stor at det går ann å prate med henne, så ville jeg sagt ifra til sønnen at da får dere setter dere ned sammen alle tre, og prate igjennom det som skjedde.

Her hadde ho en periode der jo løy om at faren hennes slo henne, også omvendt til far.
Jeg begynte konsekvent å si at da måtte vi prate med pappa, så satt vi oss ned får å få en forklaring på hva som faktisk hadde skjedd. Og det samme gjør vi når ho slår meg eller faren, og ikke vet hvorfor. Undrer oss sammen. Men nå har a slutta å gjøre sånne ting! *bank i bordet*

 

[Lutzern]

Hadde ikke villet slippe han ut av syne. En og samme konsekvens hver gang han gjorde noe mot andre - ekstra konsekvens hvis han løy om det.

 

[*RoM*]

Hadde ikke villet slippe han ut av syne. En og samme konsekvens hver gang han gjorde noe mot andre - ekstra konsekvens hvis han løy om det.

Mye av det skjer i barnehagen, så da er det litt vanskelig å følge med på han hele tiden.

Han har ikke vært slik før, og vet ikke om det har sammenheng med at han akkurat har fått en lillebror/halvbror på pappaen sin side.

Jeg liker helt ærlig ikke å gi han straff heller, og vil at han skal lære at det er greit å komme til meg uansett hva som er galt. Men vet bare ikke hvordan få han til å gjøre det.

 

[Sylvanas]

Mye av det skjer i barnehagen, så da er det litt vanskelig å følge med på han hele tiden.

Han har ikke vært slik før, og vet ikke om det har sammenheng med at han akkurat har fått en lillebror/halvbror på pappaen sin side.

Jeg liker helt ærlig ikke å gi han straff heller, og vil at han skal lære at det er greit å komme til meg uansett hva som er galt. Men vet bare ikke hvordan få han til å gjøre det.

Forebygg negativ atferd, forsterk positiv atferd, ta fra goder ved dårlig oppførsel. Vær konsekvent. Du kan være der for han og være en trygg mor han vil komme til selv om han får straff for noe han har gjort. Det handler litt om hvordan man tar det. Streng, men rettferdig, er mye bedre enn ukonsekvent
Og om du er konsekvent vil han være trygg på deg (forutsett at du ikke kosenkvent kjefter han huden full da, men lar han få faktiske konsekvenser), og vil komme til deg.

 

[Lutzern]

Mye av det skjer i barnehagen, så da er det litt vanskelig å følge med på han hele tiden.

Han har ikke vært slik før, og vet ikke om det har sammenheng med at han akkurat har fått en lillebror/halvbror på pappaen sin side.

Jeg liker helt ærlig ikke å gi han straff heller, og vil at han skal lære at det er greit å komme til meg uansett hva som er galt. Men vet bare ikke hvordan få han til å gjøre det.

Hjemme ville jeg ikke sluppet han av syne - det kan jo skje noe alvorlig og farlig. Det er jo ikke alltid det er noe galt han kan si i fra om. Hva tenker du han skal gjøre? Komme å si "mamma jeg har lyst til å dytte søstra mi under vann"? Noen barn gjør sånn helt uprovosert. Dermed er en konsekvens at han aldri får være alene når han ikke er til å stole på. I bhg har jeg hatt mange sånne barn man bare MÅ ha i øyekroken HELE tiden en periode.

Snakk med han om lillebroren. Hjelp han å sette ord på følelser. Snakk om at det er lov å bli sint/frustrert/sjalu men ikke lov å gjøre noe galt forde.

Å la han få lov til å lyve uten at det gir noen konsekvenser synes jeg er feil, det blir som å si at det er greit og han lærer i tillegg at dette er en lur måte å slippe unna ting på. Det er ikke snakk om å straffe men å lære at alle valg her i livet vil gi naturlige konsekvenser.