45 år, - mannen mener at nå må vi gi opp forsøkene

[Julie234]

Etter å ha forsøkt et ivf-innsett med donor i utlandet uten å lykkes ville mannen gi opp å få barn. Vi hadde 3 embryo igjen på frys. Men han vil ikke mer pga alderen min. Jeg er 45 år.

Litt kjipt. Men jeg har heldigvis to voksne barn fra tidligere forhold.

Hva tenker dere om det å gi opp forsøkene etter bare ett ivf innsett? Og med tanke på alderen min ?

Det er litt bittert. Men jeg må bare forsøke å tenke positivt. Uansett vi må jo være to som vil det. Nytter ikke at jeg ønsker å fortsette og ikke han. Men forsøker å tenke på at jeg slipper å gå igjennom flere behandlinger og forsøker å finne de positive tankene.

 

[Miss_30]

Jeg hadde nok blitt veldig skuffa etter å ha gått igjennom denne prosessen( vært gjennom IVF selv) uten mulighet for å bruke opp embryoene bare fordi første forsøk ikke gikk bra. Selv om jeg personlig synes 45 år er sent, så burde han kanskje tenkt på det før dere begynte denne prosessen.

 

[Cashewnuddå]

Jeg skjønner godt din skuffelse rundt dette. Det er noe som mest sannsynlig har blitt diskutert og vurdert nøye før beslutningen om å gjøre ivf ble tatt. Og kostet mye både i følelser og penger… så hadde rett og slett hatt problemer med å godta det når det ligger tre embryoer klar til bruk, selv om dette skal være noe begge skal være enige selvfølgelig.

 

[Julie234]

Jeg hadde nok blitt veldig skuffa etter å ha gått igjennom denne prosessen( vært gjennom IVF selv) uten mulighet for å bruke opp embryoene bare fordi første forsøk ikke gikk bra. Selv om jeg personlig synes 45 år er sent, så burde han kanskje tenkt på det før dere begynte denne prosessen.

Jeg er enig i at 45 år er litt vel sent. Men tenker som deg. Det er skuffende at han gir opp etter kun ett forsøk. Dersom jeg kunne gå tilbake i tid så hadde jeg valgt å ikke forsøke ivf i det hele tatt om jeg visste at han ville gi det opp etter bare ett forsøk.

Uansett : det er han som har betalt av egne penger hele ivfprosessen.

Vi tok ivf på en klinikk i utlandet i hans hjemland. Jeg ble litt skeptisk til hele klinikken etter at jeg ikke ble gravid på første ivf forsøk med eggdonasjon. Men det er vel vanlig at man ikke alltid blir gravid på første forsøk. Fikk også litt smerte under innsett. Men det er kanskje normalt at man kjenner noe. Kjente akkurat som om jeg ble skutt på med et strikk innvendig. Men mulig det er normalt å kjenne noe ved selve innsettet.

Fikk vite at vi har 3 embryo igjen på frys og jeg synes det er merkelig at han som ikke har barn ikke vil fortsette å forsøke siden vi først satte igang.

Ja jeg er litt skuffet over å ha vært med på et forsøk og at det stopper med det. Ønsket også et barn sammen med min nåværende mann. Har to barn fra tidligere forhold. Men tenker at det er gjerne til det beste at jeg kun har barn fra et forhold. Forsøker å tenke det positive i det.

 

[Julie234]

Jeg skjønner godt din skuffelse rundt dette. Det er noe som mest sannsynlig har blitt diskutert og vurdert nøye før beslutningen om å gjøre ivf ble tatt. Og kostet mye både i følelser og penger… så hadde rett og slett hatt problemer med å godta det når det ligger tre embryoer klar til bruk, selv om dette skal være noe begge skal være enige selvfølgelig.

Ja, jeg har problemer med å akseptere at det ble sånn. Er på en måte en lettelse å tenke på at jeg slipper å gå igjennom 9 måneders svangerskap , risikoer, og ansvar for et barn når jeg er så gammel. Men samtidig utløste det mye tanker hos meg.

Jeg kommer da ikke til å få det jeg drømte om med mannen. En liten familie. Drømmene brast. Og jeg forstår ingenting av hvorfor han ville gi opp så lett når vi først hadde satt dette igang.

Men får tenke positivt. Er veldig glad for å ha fått de 2 barna som jeg har fra tidligere forhold. De er voksne. Men hadde det ikke vært for dem så hadde dette vært mye mer skuffende for meg.

Tror ikke mannen vil ombestemme seg. Men det er et sjokk at han kunne gi opp så lett for noe han virkelig ønsket å oppleve: å bli pappa for første gang i sitt liv.

 

[Miss_30]

Jeg er enig i at 45 år er litt vel sent. Men tenker som deg. Det er skuffende at han gir opp etter kun ett forsøk. Dersom jeg kunne gå tilbake i tid så hadde jeg valgt å ikke forsøke ivf i det hele tatt om jeg visste at han ville gi det opp etter bare ett forsøk.

Uansett : det er han som har betalt av egne penger hele ivfprosessen.

Vi tok ivf på en klinikk i utlandet i hans hjemland. Jeg ble litt skeptisk til hele klinikken etter at jeg ikke ble gravid på første ivf forsøk med eggdonasjon. Men det er vel vanlig at man ikke alltid blir gravid på første forsøk. Fikk også litt smerte under innsett. Men det er kanskje normalt at man kjenner noe. Kjente akkurat som om jeg ble skutt på med et strikk innvendig. Men mulig det er normalt å kjenne noe ved selve innsettet.

Fikk vite at vi har 3 embryo igjen på frys og jeg synes det er merkelig at han som ikke har barn ikke vil fortsette å forsøke siden vi først satte igang.

Ja jeg er litt skuffet over å ha vært med på et forsøk og at det stopper med det. Ønsket også et barn sammen med min nåværende mann. Har to barn fra tidligere forhold. Men tenker at det er gjerne til det beste at jeg kun har barn fra et forhold. Forsøker å tenke det positive i det.

Men vil du egentlig begynne på nytt igjen nå eller er det for at mannen din skal bli pappa du gjør det? Jeg hadde nok mest sannsynlig stoppa etter første forsøket selv hvis det ikke hadde gått bra, pga hele prosessen og pga litt andre ting. Det var veldig behagelig og lettvint å være bare oss tre egentlig

 

[Julie234]

Men vil du egentlig begynne på nytt igjen nå eller er det for at mannen din skal bli pappa du gjør det? Jeg hadde nok mest sannsynlig stoppa etter første forsøket selv hvis det ikke hadde gått bra, pga hele prosessen og pga litt andre ting. Det var veldig behagelig og lettvint å være bare oss tre egentlig

Jeg ønsket et tredje barn helt fra jeg fikk siste barnet som 23 åring. Men lykkes ikke av ukjente årsaker. Det ble slutt i forholdet som jeg hadde. Min eks fikk raskt ny dame og barn med henne. Jeg var mer uheldig i kjærligheten. Men traff en mann da jeg var 41 år. Jeg ble nok veldig opptatt av å få et barn i mitt nye forhold pga tidligere ønske og for å få følelsen at jeg fikk en familie i mitt nye forhold.

Men når jeg tenker på det så tror jeg at å få barn så sent ville blitt krevende og vanskelig. Kanskje det er til det beste at det er sånn. Følte at det var slitsomt med masse medisiner og innsett. Så jeg har på en måte et delt syn på det. Det hadde vært kjekt med et barn sammen med han, men det ville blitt krevende med tanke på alt ansvaret og alderen min.

Mye tanker men det er egentlig godt å slippe mer medisiner og innsett og 9 måneders svangerskap og barneoppdragelse og oppvekst i min alder. 45 år er jo ikke den ideelle alder å få barn i.

Er enig med deg at det kan være best å stoppe med tanke på at prosessen er litt vanskelig ja.

 

[Cashewnuddå]

Ja, jeg har problemer med å akseptere at det ble sånn. Er på en måte en lettelse å tenke på at jeg slipper å gå igjennom 9 måneders svangerskap , risikoer, og ansvar for et barn når jeg er så gammel. Men samtidig utløste det mye tanker hos meg.

Jeg kommer da ikke til å få det jeg drømte om med mannen. En liten familie. Drømmene brast. Og jeg forstår ingenting av hvorfor han ville gi opp så lett når vi først hadde satt dette igang.

Men får tenke positivt. Er veldig glad for å ha fått de 2 barna som jeg har fra tidligere forhold. De er voksne. Men hadde det ikke vært for dem så hadde dette vært mye mer skuffende for meg.

Tror ikke mannen vil ombestemme seg. Men det er et sjokk at han kunne gi opp så lett for noe han virkelig ønsket å oppleve: å bli pappa for første gang i sitt liv.

Ja, det kan jeg forstå at du ble sjokket av. Er temaet helt ferdig diskutert? Det tar jo i gjennomsnitt tre forsøk for å lykkes, har jeg lest i allefall.
Håper du har det bra uansett og finner ro med beslutningen deres

 

[Julie234]

Ja, det kan jeg forstå at du ble sjokket av. Er temaet helt ferdig diskutert? Det tar jo i gjennomsnitt tre forsøk for å lykkes, har jeg lest i allefall.
Håper du har det bra uansett og finner ro med beslutningen deres

Det virker som om han har bestemt seg helt på at vi ikke skal forsøke mer pga min alder. Jeg synes det er litt sjokkerende fordi han har ingen barn fra før, og var veldig gira på å få ett barn. Men så gir han det helt opp etter at ivf innsett ble misslykket. Vi hadde 3 embryo igjen. Er i hans hjemland og det er han som prater med klinikken. Vet ikke hva som skjer med de 3 embryoene.

Jeg sa til han i dag at jeg føler litt nederlag med å ha ønsket et tredje barn siden jeg var 23 år og så kommer jeg aldri til å få det.❤ Men kan jo ikke få alt som man ønsker sa jeg. Han ignorerer temaet. Eneste han har sagt er at det beste er å avslutte hele prosessen om å få et barn.

Har egentlig ingen grunn til å være lei meg over det for jeg har to voksne barn fra tidligere forhold.❤ Men jeg er allikevel litt trist over det. Men prøver å tenke positivt. Er vel mest av alt i spørsmålstegn om hvorfor han bare ville gi opp etter kun et ivf forsøk ?

På noen måter med tanke på alderen min så er det gjerne best at vi ikke forsøker, og at vi ikke får barn. Jeg ville jo blitt en ganske gammel mor.

 

[Cashewnuddå]

Det virker som om han har bestemt seg helt på at vi ikke skal forsøke mer pga min alder. Jeg synes det er litt sjokkerende fordi han har ingen barn fra før, og var veldig gira på å få ett barn. Men så gir han det helt opp etter at ivf innsett ble misslykket. Vi hadde 3 embryo igjen. Er i hans hjemland og det er han som prater med klinikken. Vet ikke hva som skjer med de 3 embryoene.

Jeg sa til han i dag at jeg føler litt nederlag med å ha ønsket et tredje barn siden jeg var 23 år og så kommer jeg aldri til å få det.❤ Men kan jo ikke få alt som man ønsker sa jeg. Han ignorerer temaet. Eneste han har sagt er at det beste er å avslutte hele prosessen om å få et barn.

Har egentlig ingen grunn til å være lei meg over det for jeg har to voksne barn fra tidligere forhold.❤ Men jeg er allikevel litt trist over det. Men prøver å tenke positivt. Er vel mest av alt i spørsmålstegn om hvorfor han bare ville gi opp etter kun et ivf forsøk ?

På noen måter med tanke på alderen min så er det gjerne best at vi ikke forsøker, og at vi ikke får barn. Jeg ville jo blitt en ganske gammel mor.

Det er klart du har grunn til å være lei deg for dette, du har jo lagt enormt mye ned i dette du også. Og det virker jo til å være en beslutning han har tatt alene uten deg, Du har lov til å føle akkurat det du føler

 

[Julie234]

Det er klart du har grunn til å være lei deg for dette, du har jo lagt enormt mye ned i dette du også. Og det virker jo til å være en beslutning han har tatt alene uten deg, Du har lov til å føle akkurat det du føler

Takk for forståelsen om dette
Det trøster meg. Føler meg litt mer normal med mine følelser rundt dette ❤. Ja jeg følte meg litt trist fordi drømmene ble knust. Har forsøkt å forklare han det. Men virker ikke som om han vil forandre mening. Jeg kan heller ikke håpe på at han forandrer mening. Det har jeg ikke tid til lenger. Jeg må bare slukke alle drømmenes håp og leve fint videre. Og tenke positivt. ❤

 

[Vårsol2022]

Kjære Julie. Sniker litt her, for jeg har en venninne som nylig har vært i samme situasjon der mannen ga opp etter kun et ivf-forsøk. Det vi har snakket mye om i ettertid, er skuffelsen hennes over at han ga opp så fort, som nok skyldtes at han ble for overveldet over hvor "voldsom" denne prosessen er og hva som ble satt igang. Venninnen min satt igjen med mange spørsmål og vonde følelser, så jeg tror det er viktig å ha en skikkelig samtale rundt dette så det ikke blir liggende med inn i framtiden, det er et stort og sårt tema som må bearbeides og "avsluttes" riktig for å kunne gå videre på best mulig måte.

Må også si at jeg synes ikke vi damer skal dra hverandre og oss selv ned ved å si at vi i en alder av 40-42-45-47 blir en for gammel mor. Jeg hadde foreldre som var 42 da de fikk meg, og de var de sprekeste foreldrene i nabolaget. Det handler ikke om tallet, men om helsen og hvordan man føler seg! Hva med de mennene som er over 50 og får barn, hvorfor reagerer man ikke på det? Hva med andre kvinner, kjendiser f.eks som blir gravide i en alder av 40+? Hvorfor har endel ivf-klinikker i utlandet en max.grense på 49 år? Den biologiske alderen strekker seg stadig, vi lever lengre, helsen blir stadig bedre, helsevesenet er bedre. Hvorfor skal alltid kvinner bli fortalt hva som er riktig og galt og hvordan vi skal leve livene våre? Jeg synes vi skal få ta det valget selv, og om noen hvisker stygge ord bak ryggen vår, så får vi bare heve hodet og leve livet i tilfredshet over at vi ihvertfall selv valgte våre egne veier og satte våre egne grenser.
Jeg sier ikke at dette er for alle og jeg vet ikke grunnen til at mannen din plutselig ombestemte seg, men jeg ville bare dele litt erfaringer og synspunkter med deg. Ønsker dere alt godt videre, livet har heldigvis også mye glede å by på uansett utfall

 

[Kelsey]

Jeg ville brukt opp embryoene på frys. Det virker veldig rart å gi opp etter ett innsett, da har man ikke gitt seg selv en reell sjanse.

Dere visste jo om alderen før forsøkene, så virker merkelig at dette plutselig gjør flere forsøk utelukket.

Skjønner at du er skuffet

 

[Julie234]

Kjære Julie. Sniker litt her, for jeg har en venninne som nylig har vært i samme situasjon der mannen ga opp etter kun et ivf-forsøk. Det vi har snakket mye om i ettertid, er skuffelsen hennes over at han ga opp så fort, som nok skyldtes at han ble for overveldet over hvor "voldsom" denne prosessen er og hva som ble satt igang. Venninnen min satt igjen med mange spørsmål og vonde følelser, så jeg tror det er viktig å ha en skikkelig samtale rundt dette så det ikke blir liggende med inn i framtiden, det er et stort og sårt tema som må bearbeides og "avsluttes" riktig for å kunne gå videre på best mulig måte.

Må også si at jeg synes ikke vi damer skal dra hverandre og oss selv ned ved å si at vi i en alder av 40-42-45-47 blir en for gammel mor. Jeg hadde foreldre som var 42 da de fikk meg, og de var de sprekeste foreldrene i nabolaget. Det handler ikke om tallet, men om helsen og hvordan man føler seg! Hva med de mennene som er over 50 og får barn, hvorfor reagerer man ikke på det? Hva med andre kvinner, kjendiser f.eks som blir gravide i en alder av 40+? Hvorfor har endel ivf-klinikker i utlandet en max.grense på 49 år? Den biologiske alderen strekker seg stadig, vi lever lengre, helsen blir stadig bedre, helsevesenet er bedre. Hvorfor skal alltid kvinner bli fortalt hva som er riktig og galt og hvordan vi skal leve livene våre? Jeg synes vi skal få ta det valget selv, og om noen hvisker stygge ord bak ryggen vår, så får vi bare heve hodet og leve livet i tilfredshet over at vi ihvertfall selv valgte våre egne veier og satte våre egne grenser.
Jeg sier ikke at dette er for alle og jeg vet ikke grunnen til at mannen din plutselig ombestemte seg, men jeg ville bare dele litt erfaringer og synspunkter med deg. Ønsker dere alt godt videre, livet har heldigvis også mye glede å by på uansett utfall

Enig. ❤Jeg har jo egentlig ingen grunn til å føle en sorg over dette. Jeg har jo 2 voksne barn fra et tidligere forhold❤❤. Men jeg føler allikevel en slags sorg over at jeg har ønsket et tredje barn siden jeg var 23 år , og gått alle årene uten prevensjon uten å i det hele tatt lykkes. Det er aldri blitt funnet noe feil med meg. Men vi tok ivf med eggdonasjon allikevel kun pga alder. Har kun tatt et ivf forsøk og dermed trist å gi seg etter første i og med at sjansene er kun ca 30 til 40 prosent ved første forsøk men leser jo at de fleste får et barn etter 3 forsøk. Men jeg kan ikke bestemme over min mann sitt valg om å avslutte hele prosessen.

Jeg har litt problemer til å forholde meg til han pga avgjørelsen hans. Han vil ikke prate eller diskutere om dette. Jeg er litt skuffet over å leve med å måtte gi opp min drøm etter så lang tids ønske. Men det ville ikke hjelpe meg å dumpe han for dette heller. For jeg er tross alt 45 år, og skal jo mye til for å finne en mann som vil gå med på å få et barn på rekordfart. Dersom jeg var i tyveårene og i tredveårene så ville jeg mulig aldri akseptert valget hans om å avslutte etter kun et forsøk.

 

[Julie234]

Jeg ville brukt opp embryoene på frys. Det virker veldig rart å gi opp etter ett innsett, da har man ikke gitt seg selv en reell sjanse.

Dere visste jo om alderen før forsøkene, så virker merkelig at dette plutselig gjør flere forsøk utelukket.

Skjønner at du er skuffet

Enig i det. Vi har ikke gitt oss selv en reel sjanse når vi ikke bruker opp embryoene og mulighetene der. Men jeg vet ikke hva han gjør videre med embryoene. Det er han som prater med klinikken fordi det er hans hjemland og språk. Han sier bare at han vil ikke diskutere noe rundt valget hans eller dette i det hele tatt. Jeg synes det er rart.

Vi har sex maks en gang i måneden. Han er veldig lite interessert i sex så det er vanskelig å bli gravid naturlig og. Vet ikke hvorfor det er sånn. Men han har alltid vært sånn. Så vi har minimale sjanser da å få barn på naturlig måte. Men jeg benyttet meg av ivf fordi jeg var vel desperat etter å ha ønsket barn så lenge.

Det hele virker for meg merkelig. Men hva skal jeg gjøre? Jeg må vel enten leve med dette eller så må jeg gå. Er glad i han og har det fint sammen med han og. Ikke enkelt.

Tenkte på å skaffe meg en hund som en slags erstatning for å ikke få et tredje barn. Men blir jo ikke det samme. Men hund vil han ikke ha. Ikke lett .

Er 45 år. Men det er bittert å gi opp drømmer selv om man er såpass gammel ))

Av og til er det vanskelig å forstå seg på noens valg. Han som hadde så veldig stort ønske om at hans gener skulle gå videre. Også vil han ikke fortsette prosessen.. er merkelig. Samtidig som han sier at han vil dele resten av livet med meg. Han virket ikke til å forstå at det er en liten sorg for meg å gi opp barneønsket. Kanskje fordi jeg har to voksne barn fra før.