43 år, er i gang med utredning/ klinikk-donasjon

[Julie234]

Jeg har aldri gått på prevensjon, men har kun endt opp med 2 barn. Har vært gravid 3 ganger i starten av tyveårene. Fikk 2 barn. Hadde en ufrivillig spontan-abort. Forsøkte å få flere barn etter det, men misslykkes. Vi kom aldri så langt at prøverør ble satt i gang for foholdet mellom min daværende mann og meg tok slutt. Legene kom fram til at han hadde lavt sædantall (han har lykkes med å få nummer 3 etter bruddet). Det var delte meninger om det kunne skyldes meg også. En lege på en prøverørsklinikk ga meg diagnosen PCO på bakgrunn at jeg hadde hatt uregelmessige menstruasjoner i 10 måneder etter fødsler. Jeg mener at det er ikke nok grunnlag for å gi meg diagnosen PCO. Men han så noe på ultralyd som han var usikker på. Han mente at eggene mulig ble for gamle til å bli befruktet fordi jeg hadde hatt uregelmessig mens i en del måneder etter fødslene... Men han var ikke sikker. Spurte om de kunne måle om jeg hadde PCO i blodprøver, men det ville de ikke fordi jeg hadde barn fra før. Jeg gikk til en annen lege som hevdet at han var ganske sikker på at jeg ikke hadde PCO etter å ha sett på ultralyd, men at manglende graviditet kunne skyldes noe usynlig med meg, selv om det kunne ta 7 år å lykkes med hans sædantall.

Nå har jeg ny partner, og har kommet i usikkerhetens land pga tidligere erfaring. Mulig jeg ikke bør tenke på den. Jeg er blitt 43 år, og vi forsøker å få et barn sammen. Han har ingen barn fra før. Han har pratet med klinikk i utlandet, - landet som han kommer opprinnelig fra. De mener at vi bør forsøke eggdonasjon, for det er mye lettere å lykkes med det sier de. Jeg har fått beskjed om å ta hormontester, og skal ta de om noen dager.Han skal ta sædprøve. Jeg går rundt med angst for å ikke lykkes, og i villrede om hvorfor jeg ikke ble gravid tidligere, og nå må jeg gjennom alt dette på nytt. Men jeg ønsker barn.

Noen som har råd å gi en slik situasjon? Er det stor sannsynlighet med å lykkes med eggdonasjon i min alder?

 

[Ellemello]

Jeg har aldri gått på prevensjon, men har kun endt opp med 2 barn. Har vært gravid 3 ganger i starten av tyveårene. Fikk 2 barn. Hadde en ufrivillig spontan-abort. Forsøkte å få flere barn etter det, men misslykkes. Vi kom aldri så langt at prøverør ble satt i gang for foholdet mellom min daværende mann og meg tok slutt. Legene kom fram til at han hadde lavt sædantall (han har lykkes med å få nummer 3 etter bruddet). Det var delte meninger om det kunne skyldes meg også. En lege på en prøverørsklinikk ga meg diagnosen PCO på bakgrunn at jeg hadde hatt uregelmessige menstruasjoner i 10 måneder etter fødsler. Jeg mener at det er ikke nok grunnlag for å gi meg diagnosen PCO. Men han så noe på ultralyd som han var usikker på. Han mente at eggene mulig ble for gamle til å bli befruktet fordi jeg hadde hatt uregelmessig mens i en del måneder etter fødslene... Men han var ikke sikker. Spurte om de kunne måle om jeg hadde PCO i blodprøver, men det ville de ikke fordi jeg hadde barn fra før. Jeg gikk til en annen lege som hevdet at han var ganske sikker på at jeg ikke hadde PCO etter å ha sett på ultralyd, men at manglende graviditet kunne skyldes noe usynlig med meg, selv om det kunne ta 7 år å lykkes med hans sædantall.

Nå har jeg ny partner, og har kommet i usikkerhetens land pga tidligere erfaring. Mulig jeg ikke bør tenke på den. Jeg er blitt 43 år, og vi forsøker å få et barn sammen. Han har ingen barn fra før. Han har pratet med klinikk i utlandet, - landet som han kommer opprinnelig fra. De mener at vi bør forsøke eggdonasjon, for det er mye lettere å lykkes med det sier de. Jeg har fått beskjed om å ta hormontester, og skal ta de om noen dager.Han skal ta sædprøve. Jeg går rundt med angst for å ikke lykkes, og i villrede om hvorfor jeg ikke ble gravid tidligere, og nå må jeg gjennom alt dette på nytt. Men jeg ønsker barn.

Noen som har råd å gi en slik situasjon? Er det stor sannsynlighet med å lykkes med eggdonasjon i min alder?

Heisann! Så heldig du er som allerede var 2 barn Du har gode muligheter for å bli gravid med eggdonasjon, alderen din har minimalt å si ifht graviditet da 50-60% sjanse for å lykkes med 1 innsett. Men selvfølgelig avhenger det også av at hans sæd er god nok til befruktning. Du har betydelig større sjanse for å lykkes mer eggdonasjon enn med egne egg, uavhengig av hva hormonverdiene dine vil vise. Dette fordi det er økende grad av kromosomfeil på eggene jo eldre man blir. Det kan ikke måles. Selvfølgelig er det ikke umulig med egne egg, men det er noe dere må vurdere ifht kostnad og ork til å prøve. Husker jeg ikke helt feil er vel sannsynligheten for å lykkes med egne egg under 10% ved 43 år. Men ta det med en klype salt, husker ikke.

Fatt mot, dette blir spennende Noen spesielle klinikker dere tenker på?

 

[Julie234]

Heisann! Så heldig du er som allerede var 2 barn Du har gode muligheter for å bli gravid med eggdonasjon, alderen din har minimalt å si ifht graviditet da 50-60% sjanse for å lykkes med 1 innsett. Men selvfølgelig avhenger det også av at hans sæd er god nok til befruktning. Du har betydelig større sjanse for å lykkes mer eggdonasjon enn med egne egg, uavhengig av hva hormonverdiene dine vil vise. Dette fordi det er økende grad av kromosomfeil på eggene jo eldre man blir. Det kan ikke måles. Selvfølgelig er det ikke umulig med egne egg, men det er noe dere må vurdere ifht kostnad og ork til å prøve. Husker jeg ikke helt feil er vel sannsynligheten for å lykkes med egne egg under 10% ved 43 år. Men ta det med en klype salt, husker ikke.

Fatt mot, dette blir spennende Noen spesielle klinikker dere tenker på?

Takk for svar i tråden . Svaret ditt ga meg mer styrke og tro til å se optimistisk på situasjonen.

Jeg har som sagt gått uten prevensjon hele livet mitt. Mens jeg hører at mange bruker prevensjon fordi de er så redde for å bli gravid. Jeg ble sjekket på kryss og tvers for ca 10 år siden i forbindelse med forsøk på å få flere barn, men de har aldri funnet et svar på om noe er galt med meg eller ikke. På en klinikk hevdet de at det kan være at eggene mine var for gamle når de slippes ut ,og derfor blir de ikke befruktet... Mens en annen lege så ingenting galt med eggene mine.

Min eks gjorde slutt på forholdet og vi kom desverre ikke videre med det den gang. Han traff en ny og de lykkes med å få et barn sammen. Og da var det så lett for meg å tro at jeg aldri kunne få oppleve å få barn igjen. Men jeg har uansett ingenting å klage over for jeg har to barn.

Nå er det gått 10 år siden den gang, og jeg har en ny samboer som ikke har barn fra før. Traff han for 2 år siden. Han sa at han ønsket å oppleve å få barn. Og som du sier så er jeg allerede veldig heldig. Jeg har 2 voksne barn. Men jeg ønsker at han skal få oppleve å få gleden av å oppleve å få gleden av å få et eget barn. Jeg vet hvor stor glede jeg har har og har hatt av mine 2 barn som nå er voksne begge to. Jeg føler litt press for at jeg må klare å bli gravid, med tanke på at han har drømmen om å få oppleve dette. Men det er ikke bare det. Jeg ønsker å få en liten familie med han. Men på bakgrunn av min historie så blir jeg engstelig for hvorfor jeg har gått uten prevensjon hele mitt 43 årige liv uten å få flere enn to barn. Skulle jo tro at jeg hadde en hel flokk .

Samboeren sjekket med en klinikk i Praha. De anbefalte eggdonasjon. Jeg er såpass gammel nå at jeg velger å gjøre det på den måten. Våger ikke å ta sjansen på å ta ut egne egg. Klinikken mener at det enkleste er å starte med eggdonasjon. Blir glad for å høre at du sier at sjansene er såpass høye for å lykkes. Jeg kommer til å spørre om å få ta inn 2 befruktede egg. Og da er det bare å håpe på at et av de fester seg.

Jeg har også et annet problem som jeg tenker litt på i denne forbindelse. Jeg fikk for over 10 år siden høygradige celleforandringer . Og måtte fjerne det på livmorhalsen på sykehus. Men sykehuset og legene sier at jeg kan bære frem barn igjen, men at de må ha ekstra kontroller slik at barnet ikke blir for tidlig født osv. Det er noe jeg tenker på også.

Jeg venter menstruasjonen nå. Men jeg håper at jeg er gravid, men kjenner murringen i ryggen. Samboer sa at klinikken har sagt at jeg må teste hormonene mine ved hjelp av blodprøver i starten av mensturasjonen. Vet du om det stemmer? Jeg har time hos lege neste uke, og skal spørre om de kan ta hormontester.

Setter pris på å dele erfaringer innen dette med dere andre. Jeg har lest litt på forumet om at mange av dere har lykkes med prøverør/ eggdonasjon osv. Og det gir håp

 

[Ellemello]

Takk for svar i tråden . Svaret ditt ga meg mer styrke og tro til å se optimistisk på situasjonen.

Jeg har som sagt gått uten prevensjon hele livet mitt. Mens jeg hører at mange bruker prevensjon fordi de er så redde for å bli gravid. Jeg ble sjekket på kryss og tvers for ca 10 år siden i forbindelse med forsøk på å få flere barn, men de har aldri funnet et svar på om noe er galt med meg eller ikke. På en klinikk hevdet de at det kan være at eggene mine var for gamle når de slippes ut ,og derfor blir de ikke befruktet... Mens en annen lege så ingenting galt med eggene mine.

Min eks gjorde slutt på forholdet og vi kom desverre ikke videre med det den gang. Han traff en ny og de lykkes med å få et barn sammen. Og da var det så lett for meg å tro at jeg aldri kunne få oppleve å få barn igjen. Men jeg har uansett ingenting å klage over for jeg har to barn.

Nå er det gått 10 år siden den gang, og jeg har en ny samboer som ikke har barn fra før. Traff han for 2 år siden. Han sa at han ønsket å oppleve å få barn. Og som du sier så er jeg allerede veldig heldig. Jeg har 2 voksne barn. Men jeg ønsker at han skal få oppleve å få gleden av å oppleve å få gleden av å få et eget barn. Jeg vet hvor stor glede jeg har har og har hatt av mine 2 barn som nå er voksne begge to. Jeg føler litt press for at jeg må klare å bli gravid, med tanke på at han har drømmen om å få oppleve dette. Men det er ikke bare det. Jeg ønsker å få en liten familie med han. Men på bakgrunn av min historie så blir jeg engstelig for hvorfor jeg har gått uten prevensjon hele mitt 43 årige liv uten å få flere enn to barn. Skulle jo tro at jeg hadde en hel flokk .

Samboeren sjekket med en klinikk i Praha. De anbefalte eggdonasjon. Jeg er såpass gammel nå at jeg velger å gjøre det på den måten. Våger ikke å ta sjansen på å ta ut egne egg. Klinikken mener at det enkleste er å starte med eggdonasjon. Blir glad for å høre at du sier at sjansene er såpass høye for å lykkes. Jeg kommer til å spørre om å få ta inn 2 befruktede egg. Og da er det bare å håpe på at et av de fester seg.

Jeg har også et annet problem som jeg tenker litt på i denne forbindelse. Jeg fikk for over 10 år siden høygradige celleforandringer . Og måtte fjerne det på livmorhalsen på sykehus. Men sykehuset og legene sier at jeg kan bære frem barn igjen, men at de må ha ekstra kontroller slik at barnet ikke blir for tidlig født osv. Det er noe jeg tenker på også.

Jeg venter menstruasjonen nå. Men jeg håper at jeg er gravid, men kjenner murringen i ryggen. Samboer sa at klinikken har sagt at jeg må teste hormonene mine ved hjelp av blodprøver i starten av mensturasjonen. Vet du om det stemmer? Jeg har time hos lege neste uke, og skal spørre om de kan ta hormontester.

Setter pris på å dele erfaringer innen dette med dere andre. Jeg har lest litt på forumet om at mange av dere har lykkes med prøverør/ eggdonasjon osv. Og det gir håp

Hei igjen
Det er ganske vanlig at klinikkene ønsker blodprøver før de setter igang, men hvilke og når er opp til klinikkene. Når du ikke skal bruke egne egg er det noen prøver som ikke er så viktige, likevel ønskes de. Om dere har bestemt dere for Praha ville jeg bedt om en liste med prøver dere må ta, avhengig av hvilke prøver de ønsker får du vite hvilke dager de skal tas på.

Ang celleforandringer og konisering så ville jeg ikke tenkt på det! Livmorhalsen skal helst være av en viss lengde, men som du selv sier, de bare følger med litt ut i svangerskapet for å sørge for ikke for tidlig fødsel. Og de har tiltak som prøves om de frykter noe sånt. Så der er du nok i helt trygge hender

Har nok ellers litt samme historie som deg. Minus de to barna da. Som jeg selvfølgelig ikke mener du skal nøye deg med, bare rett og slett at du er heldig som har de også Her har vi ikke brukt prevensjon og likevel ikke gravid med hjemmelaget. Kun 1 gang, den mistet vi tidlig. Så mistet jeg en gang etter IVF, i uke 9. Det er ikke "noe galt" med meg heller. Men det er tydeligvis mye som skal klaffe for at det blir barn. Og husk at man ikke kan se hverken med ultralyd eller i lab om eggene er friske eller ikke. På ul ser man ikke engang eggene, kun follikler. Etter egguttak kan man stort sett bare se om de er modne, og så kan man se om de deler seg normalt. Så mye kan være/gå galt underveis. Ang IVF så ser alt fint og flott ut, helt til jeg begynner med medisiner. Da sluttet stort sett mine eggstokker å samarbeide. Så mange forsøk og innsett, kun 1 graviditet, og så lyktes jeg på 1.forsøk med eggdonor. Så noe var iallfall mer riktig denne gang Det er håp for deg også! Men først, be om liste over hvilke prøver de ønsker og på hvilken syklusdag. Så er dere igang

 

[Julie234]

Hei igjen
Det er ganske vanlig at klinikkene ønsker blodprøver før de setter igang, men hvilke og når er opp til klinikkene. Når du ikke skal bruke egne egg er det noen prøver som ikke er så viktige, likevel ønskes de. Om dere har bestemt dere for Praha ville jeg bedt om en liste med prøver dere må ta, avhengig av hvilke prøver de ønsker får du vite hvilke dager de skal tas på.

Ang celleforandringer og konisering så ville jeg ikke tenkt på det! Livmorhalsen skal helst være av en viss lengde, men som du selv sier, de bare følger med litt ut i svangerskapet for å sørge for ikke for tidlig fødsel. Og de har tiltak som prøves om de frykter noe sånt. Så der er du nok i helt trygge hender

Har nok ellers litt samme historie som deg. Minus de to barna da. Som jeg selvfølgelig ikke mener du skal nøye deg med, bare rett og slett at du er heldig som har de også Her har vi ikke brukt prevensjon og likevel ikke gravid med hjemmelaget. Kun 1 gang, den mistet vi tidlig. Så mistet jeg en gang etter IVF, i uke 9. Det er ikke "noe galt" med meg heller. Men det er tydeligvis mye som skal klaffe for at det blir barn. Og husk at man ikke kan se hverken med ultralyd eller i lab om eggene er friske eller ikke. På ul ser man ikke engang eggene, kun follikler. Etter egguttak kan man stort sett bare se om de er modne, og så kan man se om de deler seg normalt. Så mye kan være/gå galt underveis. Ang IVF så ser alt fint og flott ut, helt til jeg begynner med medisiner. Da sluttet stort sett mine eggstokker å samarbeide. Så mange forsøk og innsett, kun 1 graviditet, og så lyktes jeg på 1.forsøk med eggdonor. Så noe var iallfall mer riktig denne gang Det er håp for deg også! Men først, be om liste over hvilke prøver de ønsker og på hvilken syklusdag. Så er dere igang

Ja jeg er heldig som har 2 barn. Samboer har ingen barn og jeg blir litt skuffet på meg selv at jeg ikke virker i stand til å gi han ett på naturmetoden. Tenker iblant på at jeg burde latt han få gå og finne en annen som lett blir gravid. Men jeg vil stå på og forsøke å oppnå drømmen hans og vår. Et barn sammen.

Jeg forstår at du tenker at jeg er heldig som har 2 barn. De er voksne. Jeg fikk dem tidlig. Og jeg er kjempeglad for at jeg har de. Men en trøst i fortvilelsen av å ikke få barn er at jeg har lært at barna er en stor bekymring også. Det er glede men bekymringer er også tilstede i det å ha barn.

Jeg fikk siste barnet da jeg var 23 år. Etter det har jeg ikke lykkes med å få flere barn. Og det som er kjipt er at jeg vet ikke hvorfor. Det ser så enkelt ut dersom man tenker at egget som løses hver måned bare skal befruktes. Jeg har jo eggløsning ifølge eggløsningstest som jeg har testet ut noen ganger. Men jeg blir ikke gravid. Så det er nok desverre vanlig at det er mye som må klaffe for å bli gravid og det er jo en del som sliter med det.

Jeg blir glad over å høre at du lykkes på første forsøk med donor. Jeg ser frem til å forsøke donor også. Det gir meg håp å lese det. Så selv om jeg har forsøkt i årevis uten å bli gravid på naturmetoden så kan jeg lykkes med prøverør / donor. Det gir håp.

Eggkvalitet kan ikke sees med ultralyd sier du. Det at jeg fikk diagnosen PCO av en lege mens en annen var helt uenig og mente diagnosen er feil betyr nok at jeg må forholde meg til det de finner ut denne gang. Skal ta hormontester i morgen og er spent på hvordan dette vil gå. Jeg har et skjema der det står hvilke prøver som skal tas. Klinikken har skrevet det.

Satte de inn ett egg eller to hos deg? Jeg vurderer: to egg. Er godt å høre at det er gode håp å lykkes med eggdonasjon

 

[Ellemello]

Ja ikke sant, vi har en tendens til å føle av vi svikter eller er mislykket når vi ikke får det til. Akkurat som vi kan styre dette selv med innsats liksom. Og at andre er flinkere enn oss når de fikk det til. Jo takk, been there done that. Er vel delvis der fortsatt forøvrig.

Det jeg mener med egg og ultralyd er at du ser bare eggposene på ultralyd, ikke om det er egge inni. Ikke alle posene har egg inne i seg, evt slipper egget ut. Så dermed kan de se om du evt har PCO, og man vet at PCO ofte gir dårlig eggkvalitet, men de kan ikke se eggkvalitet. Selv ikke når de har tatt ut eggene kan de si noe særlig om det. Det er bl a derfor de utfører kromosomtester av mor/far og av blastocyster.

Så bra du allerede har blodprøvene klare, nå er du jammen igang Lykke til med det imorgen.

Jeg satte inn 1. Forskningen er motstridig på om det er større eller mindre sjanse for at det fester seg med 1 eller 2. Har satt inn 2 med egne egg, det føltes feil for meg da. Klinikken min anbefalte også kun 1, såfremt jeg ikke hadde et veldig sterkt ønske om tvillinger. Det hadde jeg ikke Så ble 1 inn og resten i fryser til forhåpentligvis søsken

 

[Julie234]

Ja ikke sant, vi har en tendens til å føle av vi svikter eller er mislykket når vi ikke får det til. Akkurat som vi kan styre dette selv med innsats liksom. Og at andre er flinkere enn oss når de fikk det til. Jo takk, been there done that. Er vel delvis der fortsatt forøvrig.

Det jeg mener med egg og ultralyd er at du ser bare eggposene på ultralyd, ikke om det er egge inni. Ikke alle posene har egg inne i seg, evt slipper egget ut. Så dermed kan de se om du evt har PCO, og man vet at PCO ofte gir dårlig eggkvalitet, men de kan ikke se eggkvalitet. Selv ikke når de har tatt ut eggene kan de si noe særlig om det. Det er bl a derfor de utfører kromosomtester av mor/far og av blastocyster.

Så bra du allerede har blodprøvene klare, nå er du jammen igang Lykke til med det imorgen.

Jeg satte inn 1. Forskningen er motstridig på om det er større eller mindre sjanse for at det fester seg med 1 eller 2. Har satt inn 2 med egne egg, det føltes feil for meg da. Klinikken min anbefalte også kun 1, såfremt jeg ikke hadde et veldig sterkt ønske om tvillinger. Det hadde jeg ikke Så ble 1 inn og resten i fryser til forhåpentligvis søsken

Takk for svar. Nå vet jeg litt mer om dette med eggposer og egg. Jeg har null anelse om hva det går i. Men flott at du ga meg litt info.

Jeg får blødning/ menstruasjon hver måned regelmessig. Derfor synes jeg at det er rart at jeg ikke blir gravid men det kan mulig allikevel ha med eggene å gjøre kanskje.

Ja det er lett å bli irritert på seg selv fordi man ikke får det til. Men vi kan jo ikke styre det selv. Du sier noe der. Man må slutte å bebreide seg selv. Jeg har lett for å tenke på at samboer ønsker barn. Jeg gjør det samme men jeg har to barn. Han har ingen. Og tenk om vi ikke lykkes pga meg. Jeg burde mulig latt han gå og finne en fruktbar dame tenker jeg ofte. Er jeg egoistisk som holder på han og håper. Nei jeg mener ikke å være egoistisk. Og jeg ønsker virkelig å være den som føder hans barn. Så jeg får tenke på det som at jeg forsøker jo og jeg elsker han.

Hormonprøver i morgen. Er litt nervøs. Vet du om det er lovlig av en norsk kvinne å utføre eggdonasjon i utlandet ? Det er vel lovlig? Det er bare ikke lovlig å utføre selve donasjonen i Norge ?

 

[Ellemello]

Takk for svar. Nå vet jeg litt mer om dette med eggposer og egg. Jeg har null anelse om hva det går i. Men flott at du ga meg litt info.

Jeg får blødning/ menstruasjon hver måned regelmessig. Derfor synes jeg at det er rart at jeg ikke blir gravid men det kan mulig allikevel ha med eggene å gjøre kanskje.

Ja det er lett å bli irritert på seg selv fordi man ikke får det til. Men vi kan jo ikke styre det selv. Du sier noe der. Man må slutte å bebreide seg selv. Jeg har lett for å tenke på at samboer ønsker barn. Jeg gjør det samme men jeg har to barn. Han har ingen. Og tenk om vi ikke lykkes pga meg. Jeg burde mulig latt han gå og finne en fruktbar dame tenker jeg ofte. Er jeg egoistisk som holder på han og håper. Nei jeg mener ikke å være egoistisk. Og jeg ønsker virkelig å være den som føder hans barn. Så jeg får tenke på det som at jeg forsøker jo og jeg elsker han.

Hormonprøver i morgen. Er litt nervøs. Vet du om det er lovlig av en norsk kvinne å utføre eggdonasjon i utlandet ? Det er vel lovlig? Det er bare ikke lovlig å utføre selve donasjonen i Norge ?

Loven sier bare at det ikke er tillatt å utføre prosessen i Norge. Det er ikke tillatt å hjelpe single kvinner med egne egg IVF eller inseminasjon i Norge heller, men norske single kvinner kan selv betale for inngrepet i utlandet.

 

[Julie234]

Loven sier bare at det ikke er tillatt å utføre prosessen i Norge. Det er ikke tillatt å hjelpe single kvinner med egne egg IVF eller inseminasjon i Norge heller, men norske single kvinner kan selv betale for inngrepet i utlandet.

Ja for samboer er utenlandsk og han ble redd for at jeg ikke fikk lov av norske myndigheter å ta eggdonasjon i utlandet. Men jeg forklarte han at det er mange som gjør det og at jeg mener at det skal være lovlig men at prosessen slik som du sier er ikke lovlig å utføre i Norge.

Jeg skal til lege i dag. Gruer meg. Jeg skal til en ny privat lege fordi fastlegen min har ferie og er derfor ikke tilstede på kontoret. Jeg skal bare ta noen hormonprøver i første omgang. Håper at det private legesenteret kan ta de prøvene.

Jeg synes det er veldig pinlig pga alderen min. Er redd for at legen vil kommentere eller stille spørsmål om hvorfor jeg "gamle damen" på 43 år tenker på å bli gravid. Jeg vet at jeg er egentlig for gammel. Men jeg får forklare det som det er. Jeg får fortelle at min samboer har ingen egne barn og han har et stort ønske om å få oppleve å bli far. Og at jeg har et ønske selv om å få et barn sammen. Ønsket er begge sitt. Men han som er barnløs håper inderlig på å få et barn og det er nok helt naturlig.

Grøss og gru. Jeg gruer meg til den timen. Men håper på å bli møtt med forståelse. Men det er kun blodprøvene som må tas. Kommer til å spørre om å få svarene på prøvene tilsendt i posten slik at klinikken kan få se på de nå når samboer skal til hjemlandet. Han skal ta sædprøve på klinikken når han skal til hjemlandet.

gruer meg så mye til timen hos legen. Gamle 43 åringen som vil ha barn liksom huff hehe. Men heldigvis fins det nok flere på min alder som har samme ønske.

 

[Ellemello]

Ja for samboer er utenlandsk og han ble redd for at jeg ikke fikk lov av norske myndigheter å ta eggdonasjon i utlandet. Men jeg forklarte han at det er mange som gjør det og at jeg mener at det skal være lovlig men at prosessen slik som du sier er ikke lovlig å utføre i Norge.

Jeg skal til lege i dag. Gruer meg. Jeg skal til en ny privat lege fordi fastlegen min har ferie og er derfor ikke tilstede på kontoret. Jeg skal bare ta noen hormonprøver i første omgang. Håper at det private legesenteret kan ta de prøvene.

Jeg synes det er veldig pinlig pga alderen min. Er redd for at legen vil kommentere eller stille spørsmål om hvorfor jeg "gamle damen" på 43 år tenker på å bli gravid. Jeg vet at jeg er egentlig for gammel. Men jeg får forklare det som det er. Jeg får fortelle at min samboer har ingen egne barn og han har et stort ønske om å få oppleve å bli far. Og at jeg har et ønske selv om å få et barn sammen. Ønsket er begge sitt. Men han som er barnløs håper inderlig på å få et barn og det er nok helt naturlig.

Grøss og gru. Jeg gruer meg til den timen. Men håper på å bli møtt med forståelse. Men det er kun blodprøvene som må tas. Kommer til å spørre om å få svarene på prøvene tilsendt i posten slik at klinikken kan få se på de nå når samboer skal til hjemlandet. Han skal ta sædprøve på klinikken når han skal til hjemlandet.

gruer meg så mye til timen hos legen. Gamle 43 åringen som vil ha barn liksom huff hehe. Men heldigvis fins det nok flere på min alder som har samme ønske.

Ikke gru deg! De har ikke noe krav på å få vite noe, og jeg tror ikke du møter annet enn forståelse heller. Senk skuldrene og stå for valget ditt du, og husk at du bare trenger si akkurat så mye som du er komfortabel med Du er ikke den eldste som gjør dette i Norge! Lykke til!

 

[Julie234]

Ikke gru deg! De har ikke noe krav på å få vite noe, og jeg tror ikke du møter annet enn forståelse heller. Senk skuldrene og stå for valget ditt du, og husk at du bare trenger si akkurat så mye som du er komfortabel med Du er ikke den eldste som gjør dette i Norge! Lykke til!

Det er sant. Og samboer har ikke barn fra før. Så det er en naturlig situasjon det at han ønsker å oppleve å få barn i livet. Jeg ønsker at han skal få oppleve den gleden. Jeg vet hvor mye de to barna mine har betydd og betyr i livet mitt. Jeg har også selv et stort ønske om å få et felles barn med han. Jeg får bare slutte å tenke på hva legen vil tro og si. Jeg sier bare at jeg vil ta de hormonprøvene . Og at vi har kontakt med en klinikk i hjemlandet hans som vil hjelpe oss. Takk for støtten din. Jeg ble så nervøs men skal senke skuldrene. <3.
Jeg er klar for å bli mor igjen. Mine barn er godt voksne og klarer seg godt. Begge studerer og jobber og har flyttet ut. Er virkelig stolt av de. Det blir lettere å ta seg av et lite barn nå når de er voksne

 

[Julie234]

Ikke gru deg! De har ikke noe krav på å få vite noe, og jeg tror ikke du møter annet enn forståelse heller. Senk skuldrene og stå for valget ditt du, og husk at du bare trenger si akkurat så mye som du er komfortabel med Du er ikke den eldste som gjør dette i Norge! Lykke til!

Jeg har vært hos legen. Det gikk fint. Venter nå på svar på blodprøvene