La han gå på teater aller først
Det er ingen naturlig straff/konsekvens å ikke få gå på teater fordi man har tissa på faren sin. Barnet har ikke tenkt på de to i sammenheng da han gjorde det og dermed skaper det bare dårligere relasjoner mellom dere og barnet/far og barn dersom dere straffer barnet med urimelige midler. Barnet forstår ikke hvorfor han ikke skal få gå på teater, fordi det er en helt ulogisk konsekvens. Såklart forstår jeg behovet for å gi konsekvenser/straff, men her tenker jeg det naturlige er at han må tørke opp og vaske opp etter seg.
Videre er det jo en ganske drøy ting å gjøre, det er jeg enig i. Men fremfor å tenke på straff og konsekvens, tror jeg det er bedre å se etter årsak til oppførselen hans. Han er bare et barn, det er det viktig ikke å glemme når man blir sinte og oppgitt over oppførsel man helst ikke vil ha
Du sier han gjør mye for å få oppmerksomhet. Hva hvis far bare hadde ignorert hele tisseepisoden. Hva vil barnet med å tisse på faren sin? Hva vil han i lignende situasjoner? Ønsker han oppmerksomhet eller trenger han flere grenser fordi han har det for fritt? Det er det bare dere som vet, men om det er ønske om oppmerksomhet, så ville jeg forsøkt å ikke agere med følelser, bare rolig si at dette er ikke hyggelig, du må vaske og si unnskyld når du er klar for det. Også gå vekk. Barnet får IKKE det han vil ha da. For selv om det ikke er hyggelig med kjeft, er det likevel å «vinne» mye tid og oppmerksomhet fra far.
Min 3-åring gjør for eksempel masse han ellers aldri ville gjort når jeg må børe lillesøster i bæresele for at hun skal sove
pg det er utelukkende fordi han ønsker en reaksjon fra meg. Noen ganger kan jeg ikke ignorere og må si tydelig ifra, men dersom jeg gjør for mye, eskalerer ting bare. Er lillesøster ute av syne og noen andre har henne mens storebror og jeg er sammen, skjer ALDRI disse tingene. Altså tester han meg fordi han kjenner på konkurranse. Er jeg fortsatt like elsket nå som det er en baby her, nå som jeg får mindre tid med mor enn før osv.
Hvis det er mye av dette, ville jeg jobba med å sette gutten i situasjoner hvor dere kan rose han for oppførsel dere ønsker å se. Hjelp ham til å oppleve litt mestring på ett eller annet område hver dag (trenger bare være noe som skjer i typ 5 min) og rom for å kunne få tilbakemeldinger på positiv adferd. sikkert ikke masse tid og overskudd til dette om Dere har små tvillinger i tillegg, men Finn små tidsrom eller sett av tid som brukes på det her
Det er mitt råd utfra det du skriver her!
Det er ikke greit på noen som helst måte det han har gjort, men ikke straff han ved å utelate han fra teateret. Jeg tror faktisk at akkurat dèt vil gi dere flere situasjoner som den dere opplevde i dag, fordi han føler seg ekskludert og adskilt fra familien, og det vil svekke relasjonen mellom han og dere heller enn det motsatte. Som en følge av slike episoder vil barnet trolig bare fortsette å teste dere for å se om han fortsatt er like viktig/verdig oppmerksomhet.
Ellers vil jeg bare si heia dere - småbarnslivet er heftig