mp86
Blir kjent med forumet
Jeg hadde bestillt 3d ultralyd i bodø forrige mandag. Tror jeg var bare rundt 3 måneder på vei da jeg bestillte timen. Så dagen var etterlengtet og ventetiden var laaang..endelig er dagen dagen hær... Hadde vært så spent så det ble lite med nattesøvn før den store dagen. Først fikk vi se små føtter som sparket frem og tilbake. For en herlig følelse. Hadde aldri i verden vært lykkeligere, mannen holdt meg i hånden og var stor i øynene og tydelig fornøyd når han fikk vite at han skulle bli pappa til ei lita prinsesse. Men jenta vår var sta og ville ikke vise ansiktet sitt. Gjemte seg bort med hender og navlestreng. Jeg måtte opp å hoppe, drikke isvann og riste på magen. Men tulla var bestemt, ville ikke vise oss ansiktet. Etter en god stund satt jordmor seg ned og da ramlet det ut av henne : ` jeg tror hun har leppespalte`..
Jeg vet ikke hvor mange tanker som for igjennom hodet mitt på få minutter den dagen..Jeg ble helt i sjokk..vi skulle jo bare på vite kjønnet, og kanskje se hvem hun lignet på..
Vi ble henvist til st. olavs i Trondheim 2 dager etterpå. Der ble det påvisst at hun har dobbel leppespalte, kjeve og ganspalte;/.. Har aldri vært så langt nede i hele mitt liv. Det var jo ikke den jenta jeg hadde i magen..Vil jeg synes hun er fin? vil jeg vise henne frem? Tror jeg gråt mer eller mindre 3 dager i strekk..
Nå når sjokket er over er jeg sjeleglad for at det ikke feiler den lille jenta mi noe mere..Dette er trossalt noe som kan opereres og legene er heldigvis så flinke i dag.
Merker jeg i det ene øyeblikket kan være småsur og synes verden er sinnsykt urettferdig, samtidig som jeg er overlykkelig over at jeg faktisk skal få den lille prinsessa mi..<3
Jeg vet ikke hvor mange tanker som for igjennom hodet mitt på få minutter den dagen..Jeg ble helt i sjokk..vi skulle jo bare på vite kjønnet, og kanskje se hvem hun lignet på..
Vi ble henvist til st. olavs i Trondheim 2 dager etterpå. Der ble det påvisst at hun har dobbel leppespalte, kjeve og ganspalte;/.. Har aldri vært så langt nede i hele mitt liv. Det var jo ikke den jenta jeg hadde i magen..Vil jeg synes hun er fin? vil jeg vise henne frem? Tror jeg gråt mer eller mindre 3 dager i strekk..
Nå når sjokket er over er jeg sjeleglad for at det ikke feiler den lille jenta mi noe mere..Dette er trossalt noe som kan opereres og legene er heldigvis så flinke i dag.
Merker jeg i det ene øyeblikket kan være småsur og synes verden er sinnsykt urettferdig, samtidig som jeg er overlykkelig over at jeg faktisk skal få den lille prinsessa mi..<3