Har skrevet veldig mye, men vil bare dele min opplevelse her vi sitter . Andre som har opplevd noe av det samme? Hvordan gikk det? Følte dere at dere ble hørt på?
Hadde termin 31.03.12, men den 26.02.12 bestemte lille Tuva seg for å komme ut til oss=)
Vi ble kjempe glade, men gleden varte ikke så lenge. Selvfølgelig er vi veldig glade for å endelig ha henne hos oss, men synes så synd på alt den lille dukka vår må gjennomgå.
Det hele begynte med at vannet mitt gikk fredag 24.02 kl 06.00. Da var det bare å kjøre sambo på jobb, å komme meg på sykehuset for å få bekreftet at vannet var gått. (selvfølgelig var hans bil på verksted denne dagen). Etter litt prøver og diverse ble jeg innlagt og satt på antibiotika. Jeg var nå i uke 35+3. Dagen etterpå, lørdag 25.02 kl 08.00 ble jeg satt igang med en pille, å lå med sterke rier helt til langt på natt. Da de sjekket meg var jeg bare 1cm!!!!
De bestemte seg for å la meg hvile resten av natten og heller forsette dagen etter. Så da lå jeg der hele natten med litt rier.
Så kom søndag 26.02. Jeg ble satt igang igjen kl 08.00, denne gang med 2 piller. Riene kom raskt og tett, men fikk ikke flytte inn på føderommet før i 17 tiden om jeg husker rett. Hadde så mye smerter, så har glemmt litt. Der fikk jeg lystgass, men følte ikke dette hjalp i det hele tatt, ble bare svimmel. Var i denne tiden bare 2-3cm. Det ble til at sambo måtte stå å helle iskaldt vann over meg. Ventet på epidural, men det var ingen som kunne sette dette når jeg trengte det. Trodde nesten jeg skulle dø der jeg lå og vred meg i smerte. Maste om epidural og oprasjon, men ting tok tid. Endelig i 19tiden fikk jeg den etterlengtete epiduralen. Ventet jo bare litt over 2 timer, men føltes veldig mye lenger.
Rett etter jeg fikk denne bedøvelsen gikk alt plutselig kjempe fint. Jeg ble helt meg selv igjen. Litt vondt var det med riene, men jeg bestemte meg for å stå opp å gå litt i prekestol å ta en tur på toalettet. Hærlig å få drukket litt kald cola også. Så var det bare å få henne ut. Jeg ville presse, men de ville jeg skulle vente siden hun lå skeift. Men jeg fikk lov å presse en gang for å se hvordan det gikk. Det gikk kjempe bra, så fikk forsette, å 4-5press etter hadde vi henne endelig ute.
Sååå, dette var en fødsel på 60timer og 30min. Måtte sy ganske mye, men det gikk fint. 15min etter fødsel var jeg allerede på beina og pakket tingene på fødestua.
Ble informert om alt så kunne skje siden hun var prematur, så var enetlig veldig redde. Men utrolig nok var alt fint, å vi ble super lykkelige. Verdens fineste prinsesse på 2325g, 47cm lang og 33 rundt hode.
Vi fikk tilogmed lov å ligge på barsel. 2 dager gikk, å hun ville ikke amme skikkelig, å fikk gulsot.
Da ble vi flyttet til nyfødt avd for å få henne til å legge på seg. Hun måtte også ligge i lys 3 ganger. Hun begyne å spise godt, men la forsatt ikke på seg. Var helt nede i 2070. Da begynte vi å bli skikkelig bekymret. Vi hadde jo mast fra dag 1 også om at hun ikke hadde hatt avføring, men fikk beskjed om dette ikke var farlig enda (dag 7). Dag 10 ble vi endelig tatt på alvor, å sendt til røngten. De var usikkre på bildene så sendte oss rett fra Haugesund til Bergen.
I Bergen ble det tatt mye prøver og røngten, å de finner ut at tynntarnen så og si er tett. Så nå var oprasjon neste. De neste dagene lå hun med i respirator og hadde alt på drypp. Heldigvis var oprasjonen vellykket! Men var forferdelig å se henne slik. Lå slik i mange dager, for vi endelig fikk ta henne litt opp og gi henne litt mat.
Så kom endelig hjemreisen å vi var i ekstase. Vi kom hjem på en mandag, å natt til søndag ble hun helt forandret. Skrek og var hysterisk hele natten, og hadde mye sprutbrekninger. Nå veide hun 2400g. Mandagen kom å jeg ringte sykehuse siden det ikke ble bedre. De ville jeg skulle vente med å komme inn til onsdagen, for da var en ny lege begynnt i Haugesund. Nemlig han som var med på oprasjonen i Bergen. Nå veide hun 2526g. Endelig gikk hun fint opp i vekt.
Men det stoppet ikke der....
Vi ble sendt rett til Bergen igjen. Hun hadde fått utvidet tynntarm, å de var redd hun må ha ny oprasjon. Fra onsdag til slutten av denne påskehelgen skal hun ligge å ha avlastning av tarmen. Så får bare drypp nå også. Igår 03.04.12 fikk vi begynne å gi hu 10ml melk hver 3 time for å smøre tarmen litt. Neste uke skal vi begynne å gi henne enda litt mer melk. Om tarmen ikke har roet jeg til neste tirsdag, så blir det ny oprasjon igjen. Denne gang med utlagt tarm, for så å ha en til oprasjon for å fikse dette igjen. Men lover bra til nå, iogmed at hun ennå har avføring og gulper mindre. Men venter i spenning. Er så utrolig lange dager.
Så nå sitter vi her å håper på det beste. Vil så veldig at hun skal bli frisk så vi kan begynne familielivet, å at hun skal få hilse på venner og familie.
Oppi alt dette begynner jeg også å få mindre og mindre melk, selv om jeg pumper ofte... Bare ikke dette stopper i tillegg... Hun trenger virkelig melken min
