30+ student, enslig, huslån og barn - er det mulig?

MomToBe

MomToBe

Flørter med forumet
Jeg vurderer å si opp min gode, faste og trygge jobb for å studere til høsten. Fikk aldri tatt utdanning når jeg burde ha gjort det, og selv om jeg har en trygg og fin jobb i dag så mistrives jeg. Jeg brenner for noe helt annet, og den eneste veien å komme dit på er noen år med fulltidsstudier (3 år bachelor + 2 master).

Har huslån, og utgifter til SFO (som jeg deler med barnets far). Jeg har sønnen min i 9 dager, og han i 5.
Jeg mottar ikke barnebidrag og har heller ingen planer om å gjøre det(personlige årsaker som trusler og ubehageligheter - ikke aktuelt å vurdere det engang). I tillegg vil det være snakk om en del reiseutgifter i mnd, da jeg bor et stykke fra studiestedet.

Vet ikke helt hvordan jeg eventuelt skal klare å jobbe så mye ved siden av at dette kan gå rundt. Fullt studielån vil dekke huslånet og fellesutgifter - men alt det andre må jeg tjene på andre måter.

Noen med virkelige erfaringer som vil dele? Noen som faktisk har prøvd og kan gi meg noe håp, eventuelt knuse det håpet og være brutalt ærlige på at det fungerer dårlig?
 
Min erfaring er at man klarer alt! Her sa vi opp jobben vår på likt for å studere begge to. Snart ferdig og har to barn. Men vi valgte å leie da. Kjedelig å angre for at man ikke har fulgt drømmen sin. Er bare å sette seg ned å sette opp en liste der man kan spare på utgifter. Vi har det billigste nettet, kanalpakke og mobil. Kan du seøge boligen å kjøpe noe billigere fks?

Sent from my GT-I9195 using BV Forum mobile app
 
Å selge boligen som jeg akkurat har kjøpt er ikke aktuelt - men akkurat størrelsen på boliglånet har ikke så mye å si - det skal godt gjøres å leie billigere her, enn det jeg betaler i lån. Men ved at jeg eier påløper det selvsagt noen utgifter jeg ikke ville hatt når jeg leide, som kommunale avgifter, vannmåler, eiendomsskatt, forsikring osv.

Det er bare skremmende å kaste seg ut i noe når man ikke vet om en klarer det rent økonomisk. Samtidig: går det åt skogen må man jo bare avbryte studiene og finne seg en ny jobb ASAP..
Ikke lett å få seg fast jobb i dag uten utdannelse, så jeg burde vel egentlig prise meg lykkelig for at jeg har fått den jobben jeg har. Men det er vondt å mistrives og kjede seg hver eneste dag også.

Jeg liker at du skriver at man kan klare alt, har så lyst til å tro deg på det:-)
 
Jeg er strax ferdig med 4 års studier. Er nå blitt 32, alenemor fra han var 4 mndr, med huslån, bil osv. De vanlige utgiftene ;) i og med at du ikke har utdannelse om jeg leser det rett? Så kan di ha kanskje søke nav? Jeg har fått utdanningsstønad til nødvendig utdanning disse årene. I tillegg har du bostøtte du kan søke om, du kan også få støtte til barnetilsyn, både gjennom kommunen (de betaler 50% hos meg) pluss at nav dekker noe til barnetilsyn. De 3 først årene jobbet jeg ikke i tillegg til studiene, for meg var det nok arbeid å være fulltidsmamma og student (pappaen har han ikke i det hele tatt). Det siste året har jeg jobbet videre på den ene praksisplassen min rett og slett mye fordi jeg stortrivdes der, og har fått meg 86%stilling i yrket mitt fra april av, selv om jeg ikke er ferdig før i juni :) så for min del, JA! Det går helt fint å studere, ha barn, være enslig og ha hus og andre "normale" utgifter :)
 
Kan du søke permisjon fra stillingen din i ett år, så får du muligheten til å prøve å studere uten å stå helt på bar bakke dersom det skulle skjære seg? Evt kan du ta noen ekstravakter i perioden du ikke har sønnen din? Er sikkert en arbeidsplass som har behov for ekstravakter rundt der du bor.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
mammen t daniel skrev:
Jeg er strax ferdig med 4 års studier. Er nå blitt 32, alenemor fra han var 4 mndr, med huslån, bil osv. De vanlige utgiftene ;) i og med at du ikke har utdannelse om jeg leser det rett? Så kan di ha kanskje søke nav? Jeg har fått utdanningsstønad til nødvendig utdanning disse årene. I tillegg har du bostøtte du kan søke om, du kan også få støtte til barnetilsyn, både gjennom kommunen (de betaler 50% hos meg) pluss at nav dekker noe til barnetilsyn. De 3 først årene jobbet jeg ikke i tillegg til studiene, for meg var det nok arbeid å være fulltidsmamma og student (pappaen har han ikke i det hele tatt). Det siste året har jeg jobbet videre på den ene praksisplassen min rett og slett mye fordi jeg stortrivdes der, og har fått meg 86%stilling i yrket mitt fra april av, selv om jeg ikke er ferdig før i juni :) så for min del, JA! Det går helt fint å studere, ha barn, være enslig og ha hus og andre "normale" utgifter :)
Klikk for å utvide …


takk for den, det er så godt å høre:-) Og gratulerer med super innsats som det står respekt av. Grunnen til at jeg er litt usikker på hvorvidt jeg kan søke nav er at jeg i utgangspunktet ikke "trenger" utdanningen, i og med at jeg står i fast jobb, har en høy stilling og god lønn... regner med at de prioriterer å støtte andre enn meg. Men jeg skal be om et møte og finne ut at det, ta sats og prøve.

Og CeciliaC; permisjon et år var slett ikke dumt, har allerede snakket med sjefen om det er en mulighet, og selv om han ikke kunne svare på stående fot sa han det mest sannsynlig vil gå i orden:)
 
Har du mottatt overgangstønad noen gang? Alle aleneforsørgere har jo rett på det i 3 år.
 
Siden du må jobbe ved siden av, så sjekk ut hvor mye tid skolen vil ta. Altså hvor lange dager er det? Er alle forelesningene obligatoriske? Mye arbeid i grupper (dette krever mye tid)? Hvor mye pensum er det å komme igjennom?
Deretter: hvilken jobb kan kombineres med skolen mtp tidspunkt? Kan det lett kombineres med barnefri dager? Hvor mye får du i lønn? Hva er sjansen for å få en slik jobb?


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg er i akkurat samme situasjon som trådstarter....men, forskjellen er at meg og pappaen har 50/50. Hvis jeg har forstått det riktig, så får jeg ikke på langt nær så mye i støtte at jeg kan bare studere. Flytte er heller ingen mulighet for meg. Men jeg skulle gjerne ha "blitt noe".....
 
ingen ting er umulig.. man må lære å leve av det man har.. kutte på den ekstra luksusen som kino, spise ute, nye klær osv.. stipend å lån skal være nokk til å dekke. kjenner flere som er fulltidsstudent med barn og hus :) så om du virkelig vil går det :) selv om det er skremmende å slippe det faste trygge :)
 
Enig med hun og må spør om det er mulig å søke permisjon fra den faste jobben? Da får du en stund til å se om hjulene går rundt. Gjør de ikke det er det jo ingen annen mulighet enn å droppe studiene, men da har du hvertfall forsøkt.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp