3 uker virker lenge...og kort:(

Foxy84

Foxy84

Gift med forumet
For å gjøre en historie kort, når jeg fikk vite at jeg var ca 4 uker på vei, fikk jeg også vite at pappa hadde kreft med spredning.

Fram til nå har han vært mer på sykehuset en hjemme, og vær gang han skal begynne med cellegift så får han høye verdier, feber etc slik at han ikke får begynt med det.
Nå ligger han på sykehuset igjen, stakkars pappa er tynn og ikke i form, og ingen vet hvor lenge han har igjen...han kan ha 1 mnd eller 1 år...men med leverkeft,lungekreft, prostatkreft og skjelletkreft tror jeg ikke han har lenge igjen:(

Og nå har jeg termin om 3 uker...og dermed virker disse ukene lange og korte....helst skulle jeg ønske at prinsen vår kom veldig snart...slik at jeg vet at han iallefall får noe tid med bestefar....

Så selve svangerskapet har vært veldig opp og ned...glede av at vi venter en gutt....og mange alt for mange triste stunder med at pappa har kreft...
Så nå er jeg redd...redd for å miste pappa før eller rett etter prinsen har kommet...og glede for at vi snart skal bli foreldre....for mange følelser :(
 
uff, så trist    håååper pappaen din klarer seg en stund til så han får truffet barnebarnet sitt.. jeg har ikke så mange ord til slike ting så sender deg heller masse gode klemmer og tanker emoticon
 
Huff, så trist å lese:( Håper virkelig de får møte hverandre. Ord blir fattige i en slik situasjon, så sender mange klemmer over til deg, og krysser alt jeg har for at ting ordner seg best mulig for dere. Klem
 
dette var trist å lese, håper pappan din kan oppleve barnebarnet sitt og at dere har litt glede innimellom alt det triste.
 
takk for tanker, ikke meningen å gjøre det trist her inne ,men deilig å få luftet tankene litt også
 
Huff det var utrolig trist å høre, jeg føler virkelig med deg.emoticon  
Vi opplevde noe lignende med førstemann, da vi lå på barsel på sykehuset fikk vi vite at svigermor hadde lungekreft med spredning. Det var i april, hun døde i desember samme år.
Det var utrolig fint at hun fikk oppleve at også hennes yngste sønn fikk barn og mot slutten var det eneste hun reagerte på datteren vår. Hun tålte ikke cellegiften, fikk lungebetennelse hver gang og fikk til slutt beskjed om at hun derfor ikke kunne få mer cellegift, det var utrolig tungt.
Kreft er helt forferdelig og utrolig tungt og gjennomgå, for alle parter tror jeg.
For meg var det veldig deilig å ha snuppa i den tiden, for hun gjorde at jeg var nødt for å tenke på noe annet og ga oss mye glede tross alt oppe i all sorgen.
Jeg håper virkelig faren din holder ut til prinsen deres har kommet.*Klem*
 
Huff, så utrolig trist! Og for en vanskelig situasjon å være i, hvor du blir dratt i to vidt forskjellige retninger følelsesmessig!
Men du, jeg regner nesten med at du har snakket med jordmor om dette. Har det ikke vært noe tema om du kan igangsettes nå? Jeg ser du er i uke 37, babyen er jo ferdig... Jeg vet ikke om dette vil gjøre ting lettere for deg, men de siste ukene av et sv.skap er jo en liten utfordring psykisk i seg selv om ikke man har din historie i tillegg..

Huff, dette ble rotete, men jeg håper du skjønner hva jeg mener. Jeg håper selvfølgelig av hele mitt hjerte at det går bra med pappan din og sender deg en stooor klem! Håper dere får gode stunder sammen <3
 
Oii...for ei trist påkjenning/bekymring å gå høygravid med :(
Håper virkelig at han klarer å holde seg såpass frisk at han får blitt kjent med barnebarnet...
Lykke til frem mot fødselen og med din far...
 
Uff så trist  

Håper virkelig at gutten din kommer snart og at pappaen din får litt tid sammen med han! Sender deg en god klem og håper det går greit med deg fremmover!
 
Håpe virkelig pappaen din får oppleve barnebarnet sitt....
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp