evlak
Forelsket i forumet
Har tenkt en stund på om jeg skal lage meg en dagbok, så nå gir jeg det et forsøk.
Jeg er snart 28 og mannen er etterhvert 35. Vi har en sønn på 6 som ble til etter noen prøverørsforsøk. Vi har prøvd litt til og fra med nye forsøk etter sønnen vår, med en god pause på over to år. I juletider i fjor bestemte vi oss for at vi nå var klar for siste offentlige forsøk. Nervepirrende og spente var vi. I mars var tiden inne, jeg reagerte greit på medisinene, mannen hadde klart å slutte og røyke og egguttaket gikk veldig greit. Tre egg klarte seg til innsettingsdagen, og vi fikk selv velge om vi ville fryse to og sette inn et, eller fryse et og sette inn to. Mannen var veldig klar for å sette inn to, jeg følte også for å øke sjansen for å bli gravid denne gangen med de få prosentene. Det ble satt inn to. Jeg hadde ikke tro på at begge skulle feste seg, da vi har satt inn to egg ved flere av forsøkene som har blitt negative. 1 april 2017 lyste testen "gravid 2-3". Lykke og full jubel! Men kunne det være to da, siden testen slo ut med 2-3 allerede på 4+0!? Ultralyd tre uker etterpå, der så vi klart og tydelig et foster med hjerteslag. Men vi så noe til, noe som ikke legen kunne si hva var.. enten var det litt væske som lå igjen etter uttaket, eller så kunne det være et foster til. Pga ferie måtte vi vente nesten 4 uker til før ny ultralyd. Stemningen var til å føle på! Først så vi en kjempeflott skapning som viftet med armer og ben, og jammen meg, plutselig dukket det opp en til! Jeg som hadde slått meg til ro med at det var en ble ganske satt ut
Nå er jeg 21+1 på vei med tvillinger, en gutt og ei jente. Helt etter 6 åringens ønsker og gjettinger. Og som han sier så fint "mamma, nå blir vi også endelig fem i familien"
Jeg er snart 28 og mannen er etterhvert 35. Vi har en sønn på 6 som ble til etter noen prøverørsforsøk. Vi har prøvd litt til og fra med nye forsøk etter sønnen vår, med en god pause på over to år. I juletider i fjor bestemte vi oss for at vi nå var klar for siste offentlige forsøk. Nervepirrende og spente var vi. I mars var tiden inne, jeg reagerte greit på medisinene, mannen hadde klart å slutte og røyke og egguttaket gikk veldig greit. Tre egg klarte seg til innsettingsdagen, og vi fikk selv velge om vi ville fryse to og sette inn et, eller fryse et og sette inn to. Mannen var veldig klar for å sette inn to, jeg følte også for å øke sjansen for å bli gravid denne gangen med de få prosentene. Det ble satt inn to. Jeg hadde ikke tro på at begge skulle feste seg, da vi har satt inn to egg ved flere av forsøkene som har blitt negative. 1 april 2017 lyste testen "gravid 2-3". Lykke og full jubel! Men kunne det være to da, siden testen slo ut med 2-3 allerede på 4+0!? Ultralyd tre uker etterpå, der så vi klart og tydelig et foster med hjerteslag. Men vi så noe til, noe som ikke legen kunne si hva var.. enten var det litt væske som lå igjen etter uttaket, eller så kunne det være et foster til. Pga ferie måtte vi vente nesten 4 uker til før ny ultralyd. Stemningen var til å føle på! Først så vi en kjempeflott skapning som viftet med armer og ben, og jammen meg, plutselig dukket det opp en til! Jeg som hadde slått meg til ro med at det var en ble ganske satt ut
Nå er jeg 21+1 på vei med tvillinger, en gutt og ei jente. Helt etter 6 åringens ønsker og gjettinger. Og som han sier så fint "mamma, nå blir vi også endelig fem i familien"