Har vært mindre aktiv her de siste månedene. Fra uke 34 begynte jeg å få mye sterke kynnere/falske rier. Enda verre fra uke 37.
Det ble stadig sånn at jeg trodde det var fødsel på gang hvert øyeblikk. Hadde termin 6.oktober, jenta kom først 14.oktober altså 8 dager på overtid. Dvs uke 41+4. Jeg var innstilt på å gå på overtid da eldste kom 9 dager over og yngste 4 dager over.
Men jeg hadde ikke trodd jeg skulle gå lengre med eldste. Uansett.
Jeg skulle på overtidskontroll fredag den 13.
Jeg lurte på om det var et tegn at hattehylla våres gikk i gulvet med et brak tidligere på dagen og de flaggene som lå oppå den lå rundt overalt.
Ei venninne ringte og vi gikk på kjøpesenter og kjøpte inn ting til den potensielle dåpen vi ønsket å ha 22.oktober.
Så møtte jeg mannen på sykehuset på kontrollen og når jeg satt med ctg måling så vi utslag på rier, men de var ikke så kraftige og regelmessige enda.
jeg hadde time hos fødepol kl 1445, men var bedt om å komme 1415 for ctg først.
Den ble ferdig ca 1500 men da fikk jeg beskjed om at de stengte så jeg måtte ned på føden og ta resten av kontrollen. Syntes det var litt underlig, men greit nok. Kommer dit 1515 og får beskjed om å vente litt. Så kommer en annen og sier - legene skal i møte nå fra 1530 til 1630. Så jeg kan gå å gjøre noe annet imens. Javel, vi er glad for at vi iaff fikk beskjed så vi gikk og spiste mat på kjøpesenter i nærheten. Mens vi spiser synes jeg riene øker på. klokka nærmer seg 1630 og jeg sier at jeg vil ikke være der mer, jeg vil på sjukehuset. Når jeg kommer inn til legen (nærmere kl 17) så legger hu merke til riene og sier at der ser nesten t som jeg kan droppe kontrollen. Tjha sier jeg, har hatt mye rier,(maserier) så gjenstår og se om de øker på men disse føles kraftigere enn tidligere.
Vi går gjennom kontrollen og hu sjekker meg helt på slutten og jeg har åpning på 2 cm. Ble litt skuffa men hu tøyde meg til 3, sa at jeg kunne gå litt på sykehuset og se an litt om det økte på nå, hvis ikke skulle vi legge en plan mtp igangsetting. Etter halvtime/45 minutt syntes jeg det økte på, og gikk opp på fødeloftet. De syntes ikke jeg var helt i aktiv fødsel (skjønte ikke hvorfor) men pga riene så sjekket de meg inn. kl var da ca 1830. Var mye i badekar i starten, og det lindret godt. Det ble en lang natt. For uansett hvor mye rier jeg hadde så hadde jeg ikke mer enn 4 cm i 22 tiden. Riene begynte å komme litt mindre hyppig. Ca hvert 10 min, mot hvert 3.min før, så jeg fikk lystgass, og ‘gasset meg’ gjennom natta [emoji23]
På morgenen (kl 7/730) begynte jeg å bli sliten og følelsene var overalt så ved ny jordmor (som jeg kjente for skulle hatt hu ved hjemmefødsel om jenta hadde kommet litt før) sa jeg, nå er jeg sliten, vi må ha en plan. Hu fikk tøyd meg til nærmere 5 cm. Så spiste jeg, ny tur i badekaret. Rundt 930 prøvde hu skrape hull på hinna (var ikke så lett) og ta vannet. Og etterhvert så fosset det mer og mer men likevel hadde jeg bare 6 cm. Det ble satt noen nåler og, og nå begynte jeg å bli sliten, jordmor ville ha drypp på meg for å få mer effektive rier, og sendte meg ned på føden. Ca 1030/11. Jeg sa ok, men jeg vil ha epidural da. Dessverre var anestesilegene opptatt så tiden gikk og gikk. Jordmor sjekker åpning og sier det er 8 cm og at siden jeg har 2 barn fra før kan hu tøye meg til 10? Jeg vil egentlig ha epidural men hu sier jeg ikke rekker den. Nå har jeg sinnsykt vondt for jeg er sliten og det er vanskelig å jobbe med riene. Enden på visa er at hu tøyer meg til 10 cm, jeg må omtrent presse på kommando - hvilket var helt jævlig. Huet kommer ut, hu sier at hu må opp å hente ut den ene armen(?) jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg får vente på rie, klarer ikke presse, så plutselig er ungen ute. Også mister jeg blod! Eller var det etter morkaka? Jeg husker ikke. Men de stresser at morkaka ikker kommer fortnok ut - så det ble heller ikke så behagelig og pga blodtapet (tilslutt 700ml) så ble det mye trykking på magen - og jeg hylte - for det var helt jævlig. Samtidig som jeg var overlykkelig for at ungen var ute, men fikk jo knapt se på henne fordi de sku trykke på magen min.
Vel, tilslutt ble de ferdige.
Ingen revning, ingen sying. Og på tross av all tøying og sånn - aldri har jeg følt meg mindre skamslått etter en fødsel.
En fantastisk jente på 4288gr, 53 cm lang og 36 cm rundt hodet ble født 14.10 kl 12.13. Sekine Emilie heter hun.
Og ja, hu ble døpt 22.10. [emoji173]️
Det ble stadig sånn at jeg trodde det var fødsel på gang hvert øyeblikk. Hadde termin 6.oktober, jenta kom først 14.oktober altså 8 dager på overtid. Dvs uke 41+4. Jeg var innstilt på å gå på overtid da eldste kom 9 dager over og yngste 4 dager over.
Men jeg hadde ikke trodd jeg skulle gå lengre med eldste. Uansett.
Jeg skulle på overtidskontroll fredag den 13.
Jeg lurte på om det var et tegn at hattehylla våres gikk i gulvet med et brak tidligere på dagen og de flaggene som lå oppå den lå rundt overalt.
Ei venninne ringte og vi gikk på kjøpesenter og kjøpte inn ting til den potensielle dåpen vi ønsket å ha 22.oktober.
Så møtte jeg mannen på sykehuset på kontrollen og når jeg satt med ctg måling så vi utslag på rier, men de var ikke så kraftige og regelmessige enda.
jeg hadde time hos fødepol kl 1445, men var bedt om å komme 1415 for ctg først.
Den ble ferdig ca 1500 men da fikk jeg beskjed om at de stengte så jeg måtte ned på føden og ta resten av kontrollen. Syntes det var litt underlig, men greit nok. Kommer dit 1515 og får beskjed om å vente litt. Så kommer en annen og sier - legene skal i møte nå fra 1530 til 1630. Så jeg kan gå å gjøre noe annet imens. Javel, vi er glad for at vi iaff fikk beskjed så vi gikk og spiste mat på kjøpesenter i nærheten. Mens vi spiser synes jeg riene øker på. klokka nærmer seg 1630 og jeg sier at jeg vil ikke være der mer, jeg vil på sjukehuset. Når jeg kommer inn til legen (nærmere kl 17) så legger hu merke til riene og sier at der ser nesten t som jeg kan droppe kontrollen. Tjha sier jeg, har hatt mye rier,(maserier) så gjenstår og se om de øker på men disse føles kraftigere enn tidligere.
Vi går gjennom kontrollen og hu sjekker meg helt på slutten og jeg har åpning på 2 cm. Ble litt skuffa men hu tøyde meg til 3, sa at jeg kunne gå litt på sykehuset og se an litt om det økte på nå, hvis ikke skulle vi legge en plan mtp igangsetting. Etter halvtime/45 minutt syntes jeg det økte på, og gikk opp på fødeloftet. De syntes ikke jeg var helt i aktiv fødsel (skjønte ikke hvorfor) men pga riene så sjekket de meg inn. kl var da ca 1830. Var mye i badekar i starten, og det lindret godt. Det ble en lang natt. For uansett hvor mye rier jeg hadde så hadde jeg ikke mer enn 4 cm i 22 tiden. Riene begynte å komme litt mindre hyppig. Ca hvert 10 min, mot hvert 3.min før, så jeg fikk lystgass, og ‘gasset meg’ gjennom natta [emoji23]
På morgenen (kl 7/730) begynte jeg å bli sliten og følelsene var overalt så ved ny jordmor (som jeg kjente for skulle hatt hu ved hjemmefødsel om jenta hadde kommet litt før) sa jeg, nå er jeg sliten, vi må ha en plan. Hu fikk tøyd meg til nærmere 5 cm. Så spiste jeg, ny tur i badekaret. Rundt 930 prøvde hu skrape hull på hinna (var ikke så lett) og ta vannet. Og etterhvert så fosset det mer og mer men likevel hadde jeg bare 6 cm. Det ble satt noen nåler og, og nå begynte jeg å bli sliten, jordmor ville ha drypp på meg for å få mer effektive rier, og sendte meg ned på føden. Ca 1030/11. Jeg sa ok, men jeg vil ha epidural da. Dessverre var anestesilegene opptatt så tiden gikk og gikk. Jordmor sjekker åpning og sier det er 8 cm og at siden jeg har 2 barn fra før kan hu tøye meg til 10? Jeg vil egentlig ha epidural men hu sier jeg ikke rekker den. Nå har jeg sinnsykt vondt for jeg er sliten og det er vanskelig å jobbe med riene. Enden på visa er at hu tøyer meg til 10 cm, jeg må omtrent presse på kommando - hvilket var helt jævlig. Huet kommer ut, hu sier at hu må opp å hente ut den ene armen(?) jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg får vente på rie, klarer ikke presse, så plutselig er ungen ute. Også mister jeg blod! Eller var det etter morkaka? Jeg husker ikke. Men de stresser at morkaka ikker kommer fortnok ut - så det ble heller ikke så behagelig og pga blodtapet (tilslutt 700ml) så ble det mye trykking på magen - og jeg hylte - for det var helt jævlig. Samtidig som jeg var overlykkelig for at ungen var ute, men fikk jo knapt se på henne fordi de sku trykke på magen min.
Vel, tilslutt ble de ferdige.
Ingen revning, ingen sying. Og på tross av all tøying og sånn - aldri har jeg følt meg mindre skamslått etter en fødsel.
En fantastisk jente på 4288gr, 53 cm lang og 36 cm rundt hodet ble født 14.10 kl 12.13. Sekine Emilie heter hun.
Og ja, hu ble døpt 22.10. [emoji173]️
