3-åringer og språk

lykkelita*

lykkelita*

Forumet er livet
Hvordan bør 3-åringer egentlig ligge an språkmessig? Har jo hatt foreldresamtale i barnehagen for noen måneder siden, og der mente de at gutten min lå godt an men... Hvordan snakker deres 3-åringer?? Gutten min har et veldig bra ordforråd og han er flink til å bøye, eneste er at han av og til sier "gådde", "slådde" osv. Men det er kun der han kan gjøre feil! Da svarer jeg gjerne slik at jeg bruker den riktige formen selv uten å påpeke det noe nærmere.

Ellers sliter han litt med enkelte lyder, han klarer ikke å uttale ord som begynner på FR-, han sier ikke "Freddy" med "Preddy". Ellers synes jeg at han snakker veldig bra! Tror jo at han er på et helt normalt nivå, men vi bor på en så liten plass at det er ikke så mange barn i riktig alder å sammenlikne med. 

Hvordan bør egentlig foreldre håndtere språkfeil hos så små barn? Skal vi late som ingenting eller skal vi rette på dem? Jeg tenker jo at det kommer av seg selv og at jeg ikke trenger å mase noe om det... Men jeg synes det er greit å rette på han i svaret mitt, uten at han merker det. F.eks. hvis han sier "Hvorfor gådde du den veien?" så sier jeg ikke at det ikke heter gådde, men gikk. I stedet svarer jeg "Jeg gikk den veien fordi..."
 
Det at barnet seier f.eks. Eg gådde på tur i skogen i barnehagen, viser faktisk språkleg utvikling og problemløysing i praksis.

Barnet veit at det ikkje heiter "gå" eller "går" når han snakkar om noko som har skjedd. Han vil finne verbforma som passar inn. Men sidan han ikkje er heilt sikker på korleis det skal vere, finn han fram andre fortidsformer av verb som han kan, og satsar på at det blir riktig om han bøyer "å gå" på same måte. I tilfellet sterke verb blir det ikkje riktig, men akkurat bøying av sterke verb er slikt som ein ikkje lærar utan å pugge. Dermed vil eg tru du gjer det på heilt "riktig" måte når du gjentar setninga (eller formulerer ditt eige svar) så du får med riktig bøying. Når barnet har høyrd setninga "Jasså, gjekk du på tur i skogen?" mange nok gongar veit han korleis ordet skal bøyast.

Enkelte lydar er veldig vanskelege å få til, og det er veldig vanleg at slikt heng igjen både i 3-årsalderen og hos barn som er litt eldre. Guten vår sa ein blanding mellom T og K (liksom svelga lyden på ein måte) når han skulle seie kne, kniv, osv. Så det blei tne, tniv. osv. Den lyden måtte vi faktisk øve ordentleg med han for å få til, fekk han til å gjenta "K. K. K. K-ne". Men då var han eldre, 4 1/2 kanskje?

Jenta vår på 3 1/2 har og litt eksperimentelle bøyingar på enkelte ord. Eg rettar ikkje, men gjentar det som er riktig, og er i mitt stille sinn fascinert over den medfødde evnen til å finne samanheng og skape grammatikk i språket!

Eg likte forresten spesielt godt eldstemann si bøying av ordet brannmann. Han visste at a'en i ordet brann endra seg til e når det blei til verbet å brenne, så han bøyde det lenge slik: ein brannmann - fleire brennmenn :o)

Eg er muligens unormalt opptatt av språk, men synest det er utruleg moro å følge utviklinga til ungane, og ikkje minst å fange opp slike små (i mine auge) gullkorn :o)
 
du gjør det helt riktig!!! :)



høres ut som normal ift 3,5 år. enkelte lyder kan de ha problemer med som R og S eller som du sier konsonanter etterhverandre. Og i tilleg noen bøyninger. Det man bør være litt obs på i den alderen er at de fortsetter å utvikle språket sitt...man forstår de jo så godt nå så man legger liksom ikke merke til hvis de stagnerer litt. Tenker da på enkel setningsoppbygging og fattig ordforåd. Man trenger ikke mange ord for å gjøre seg forstått - men oppfordre han til å bli mer nyansert og øke ordforådet sitt (f.eks. fremmedord og synonymer). Les masse bøker! syng sanger og rim og regler. Lek med språket.
 
Nå har gutten vår akkuratt blitt 4 år, men vi har drevet med litt språktrening her hjemme i vinter.
Gutten vår sa J sitedet for L slik at det ble jeke i stedet for leke osv, han hadde ikke tydelige G-er og D-er og T-er, han klarte ikke å si R, han klarte ikke si ord som begynte på SM/SN/SP slik at snill ble til nill osv.

Vi har hele tiden snakket riktig til han og gjort det som var pedagogisk riktig. Men det funket ikke.

Det som gjorde at han nå snakker mye bedre er at jeg vi begynte å sette krav til han. Når han sa ord feil, så sa terpet vi på ordet til han fikk det riktig. 

Nå er nesten alle språkfeilene borte. De to som er igjen er R og SN/SM. Men de kommer nok snart. R-en utales som om han har en talefeil og vi øver på ord med S.

Dette virker på vår sønn, men jeg vet ikke om det å sette krav til at han skal si det riktig passer på din. 
Om det går lang tid før han forstår det kunne det være en ting, men han er ikke mer enn tre år og mye kan skje på et år.  Jeg tenker at det er lurt å fortsette med sånn du gjør nå jeg.
 
Det er riktig som du gjør men høres ikke ut som han er sent ute akkurat :) Så ville ikke bekymret meg. Har selv 2 barn med sen språkutvikling og går til logoped med eldstemann og lært mye der. Man skal IKKE terpe og rette på de men gjenta ordne riktig i en egen setning. Altså barnet sier : Se, en bjå bil. Da sier man tilbake: Ja, se en bLå bil. Legg trykk på L'en så barnet hører forskjellen. Si bokstavene i ordet tydelige når du snakker til barnet, overdriv selv om det høres rart ut.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp