3 åring som plutselig ikke vil i barnehagen

[IngridK]

Vi har ei jente på 3,5 år som har gått i bhg siden hun var 1 år. Med unntak av innkjøringsperioden og noen få dager etter ferier har levering gått bra. 2.januar i år,første dag etter juleferien var det gråt og fortvilelse da jeg leverte. Tenkte at dette kom til å gå seg til, det hadde tross alt vært en lang og deilig juleferie. Nå har det derimot pågått i en hel måned!! Hun gråter hver eneste dag ved levering (noen ganger også ila dagen, men det går stort sett raskt over, sier hun savner mamma) det er egentlig ikke det værste. Det værste er nemlig at hun begynner å spørre på kvelden om hva hun skal etter hun har sovet og når svaret er at «du skal i bhg» så begynner hun å gråte eller si at hun ikke vil. Hver eneste morgen i januar har vært jævlig, da hun gråter, blir ofte hysterisk og påklending blir et mareritt.
Har spurt henne om hvorfor hun ikke vil og har fått ulike svar, men blir fortsatt ikke klok på hva som er problemet. Har snakket med personalet i bhg samt helsesøster. De er også usikre og rådville.

Derfor må jeg spørre her. Har noen andre opplevd at barnet har hatt en lengre periode der de plutselig gråter ved levering og ikke vil dra til bhg?

Eventuelt har dere noen teorier om hvorfor det er slik?

 

[Sopha]

Er ped.leder på småbarn, og vi opplever jo at en del barn trenger en ny tilvenning etter lengre ferier.

Ville kanskje prøvd å spørre litt mer, om det er noe hun gruer seg til, eller om det er noe som ikke er så kjekt i barnehagen. Videre kan du jo prøve litt mer positivt rettet fokus, som hva er best med bhg, hva liker hun å gjøre der. Hvem leker hun med, f.eks.
Ville også bedt om en samtale med ped.leder. man har litt bedre til i et møte enn i garderoben.

Poden min takler overganger svært dårlig. Vi har slitt mye med levering i både bhg, skole og hos far, men sliter jo tilsvarende ved henting. Han har det så fint der han er, akkurat når han er der...

 

[Sopha]

Det kan også være kjekt å avtale avskjeden. Da vet dere jo begge hva dere skal gjøre

I min bhg er det populært å vinke hadet i et vindu. Evt at mor/far tegner et hjerte/smilefjes på ruta

 

[IngridK]

Er ped.leder på småbarn, og vi opplever jo at en del barn trenger en ny tilvenning etter lengre ferier.

Ville kanskje prøvd å spørre litt mer, om det er noe hun gruer seg til, eller om det er noe som ikke er så kjekt i barnehagen. Videre kan du jo prøve litt mer positivt rettet fokus, som hva er best med bhg, hva liker hun å gjøre der. Hvem leker hun med, f.eks.
Ville også bedt om en samtale med ped.leder. man har litt bedre til i et møte enn i garderoben.

Poden min takler overganger svært dårlig. Vi har slitt mye med levering i både bhg, skole og hos far, men sliter jo tilsvarende ved henting. Han har det så fint der han er, akkurat når han er der...

Takk for svar
Hadde samtale med barnehagelæreren på gruppa hennes i går. Personalgruppa hadde diskutert henne denne uka men ingen skjønte hvor dette kom fra.
Jenta mi sier selv at det er noen barn som slår og har navngitt disse. Hun sier at de ikke slår henne, men andre barn. Har kommet frem til at hun muligens er et veldig sensitivt barn som reagerer på at andre barn får tilsnakk. Diskuterte dette med bhglærer og hun tenkte også dette var en mulighet. Har prøvd å snakke med jenta mi og si at de voksne ikke er sint på henne men tror ikke helt det går inn. Og jeg tenker fortsatt at det kan være andre årsaker til dette.

Vi vinker ved vinduet og snakker og lager avtaler før vi drar hjemmefra,men ingenting har fungert gjennom januar.
Så vi er nok litt rådville nå.

 

[Miss_30]

Min eldste dreiv sånn fra andre året i bhg og helt til siste året. Veldig slitsomt. Yngste har vært sånn fra han startet og fram til for ikke så lenge siden.

 

[Barnehagelæreren]

Jeg har også erfaring med barn i barnegruppa som «ikke vil i barnehagen» - og gjennomgående er dette 3-4 åringene jeg har erfaring med. Jeg tenker at det er viktig å ta det på alvor - barnet prøver å ytre noe med ønske om å ikke gå i barnehagen. Om så det er trygghet og tilvenning som må etableres på ny etter ferietid, eller om det er andre ting barnet reagerer på
Flott at du har god kommunikasjon med personalet om det, fortsett med det.

Fortsett å snakk med henne. Still gjerne åpne spørsmål, som gjør at hun må forklare mer hvorfor hun ikke vil i barnehagen. Det kan jo være situasjoner mellom barna, innad på avdeling eller andre ting hun reagerer på som ikke er like visuelt for hverken personalet eller dere foreldre, samtidig kan det være vanskelig for barnet å sette ord på akkurat hva det er. Tenker at personalet her må gjøre flere observasjoner og være veldig nær barnet for å komme til bunns i dette. Skolevegring startet allerede i barnehagen - og viktig å ta tak i.

Kan dere avtale å bli møtt i gangen av en voksen når dere kommer? Om dette er en mulighet ift bemanning og rutiner. Kanskje det kan gjøre overgangen lettere ved levering?
Selv har jeg god erfaring med noe som kalles relasjon- og sosiale historier. Har ordnet en liten bok med bilder av barnehage, avdeling, ansatte, leker, aktiviteter og andre tidligere prosjekt, som har blitt brukt til barn med vegring. Dette har gjort overgangen til levering lettere, da barna får låne denne med seg hjem - og se i den sammen med foreldre. Da snakker de åpent om alt i barnehagen, og barna forteller mye. Slik kommer vi litt mer til bunns i hva og hvorfor. Kan sette videre tiltak og mål. Samtidig som det er en fin måte å snakke med barna om hva de liker med barnehagen - gi de lyst til å komme dit hver dag.

 

[IngridK]

Jeg har også erfaring med barn i barnegruppa som «ikke vil i barnehagen» - og gjennomgående er dette 3-4 åringene jeg har erfaring med. Jeg tenker at det er viktig å ta det på alvor - barnet prøver å ytre noe med ønske om å ikke gå i barnehagen. Om så det er trygghet og tilvenning som må etableres på ny etter ferietid, eller om det er andre ting barnet reagerer på
Flott at du har god kommunikasjon med personalet om det, fortsett med det.

Fortsett å snakk med henne. Still gjerne åpne spørsmål, som gjør at hun må forklare mer hvorfor hun ikke vil i barnehagen. Det kan jo være situasjoner mellom barna, innad på avdeling eller andre ting hun reagerer på som ikke er like visuelt for hverken personalet eller dere foreldre, samtidig kan det være vanskelig for barnet å sette ord på akkurat hva det er. Tenker at personalet her må gjøre flere observasjoner og være veldig nær barnet for å komme til bunns i dette. Skolevegring startet allerede i barnehagen - og viktig å ta tak i.

Kan dere avtale å bli møtt i gangen av en voksen når dere kommer? Om dette er en mulighet ift bemanning og rutiner. Kanskje det kan gjøre overgangen lettere ved levering?
Selv har jeg god erfaring med noe som kalles relasjon- og sosiale historier. Har ordnet en liten bok med bilder av barnehage, avdeling, ansatte, leker, aktiviteter og andre tidligere prosjekt, som har blitt brukt til barn med vegring. Dette har gjort overgangen til levering lettere, da barna får låne denne med seg hjem - og se i den sammen med foreldre. Da snakker de åpent om alt i barnehagen, og barna forteller mye. Slik kommer vi litt mer til bunns i hva og hvorfor. Kan sette videre tiltak og mål. Samtidig som det er en fin måte å snakke med barna om hva de liker med barnehagen - gi de lyst til å komme dit hver dag.

Tusen takk for svar, det setter jeg pris på!
Vi er så heldige at alle barn blir møtt i gangen hver eneste dag og det føles alltid trygt og godt både for barn og foreldre. Tenkte dette var vanlig for alle jeg,men det er det kanskje ikke? Jaja,uansett er det en veldig fin idé du kommer med ift bok med bilder og aktiviteter.
Skal gi det ut uka nå for å se om det blir bedre,hvis ikke må vi finne på noe ja. Slik kan det ikke fortsette.

 

[Veslejenta88]

Ta barnet på alvor. Skjedde det samme her i fjor med sønnen min. Avdelingen var veldig på at det var min feil og alt jeg gjorde var feil så jeg måtte cos kurs. Jeg meldte meg på og startet i høst når han kom på storebarn. Kan vel si bhg tok feil i forhold til det kurset. Han skreik: mamma ikke forlat meg! Hver eneste dag. Etterhvert tenkte jeg at her er noe galt. Jeg fikk skylden og min sønn var visst helt umulig. En dag ved henting så grein ett barn for si barnet ble slått av ett annet, den ansatte skreik navnet på min sønn og kjeftet på han med ryggen til mens min sønn var i ett annet rom. Han fikk skylden for alt som skjedde der. Jeg hentet han og pedagogen sa at min sønn påsto han hadde vondt i skulderen. 2 uker senere fikk vi røntgen og han hadde knekt kragebienet i bhg. Han var ikke mye i bhg fra påsken til sommeren. Det var heller ikke den pedagogen. Jeg ba om en spesiell storebarn avdeling men fikk det ikke, viste seg at denne pedagogen skulle jobbe der. Går mye bedre med min sønn nå, han gleder seg til å dra i bhg. Ppt har hatt møte med oss og enig i at det er bhg som sliter med han siden han ikke er noe problem hjemme. Han er en aktiv gutt men det var begge han bestefedre også. Han har en sykdom som gir smerter og dårlig søvn så selv som 4 åring må ham sove dupp. Småbarn mente han var for stor for dupp i fjor, ppt var ikke enig i det på møtet i høst.

Jeg har altid hørt på mine barn og etter alt dette med nr 2 så er jeg enda raskere med å si ifra og ta tak i ting. Dette var bare kort fortalt og det har skjedd mye mer på 1 år. Hjalp mye å komme på storebarn. Vi klager nok hvis nr 3 får den pedagogen.

 

[Namia]

Min yngste sliter etter hvert lenger fravær. Dette kan være ferier eller fravær grunnet sykdom.
Må etter hver av disse periodene ta en ny tilvenning. Jeg bruker da morgenene til å følge han inn i avdelingen og være der sammen med han. De første dagene blir det ofte 1 time, også trappes det gradvis ned. Noen ganger går det halvannen uke, noen ganger en halv uke.

Jeg sitter med han med frokosten og hjelper han inn i lek med andre barn og voksne. Han sier ofte : mamma ikke gå no. Då bekrefter jeg at jeg er der til han er klar. Når jeg ser han begynner å bli klar så lager jeg en konkret avtale om når jeg går.
Etter å ha gjort dette en stund så blir tiden jeg bruker kortere og kortere. Til vanlig bruker jeg ca 10 min på levering. Jeg følger alltid helt inn, vasker hender med han, setter han i gang med aktiviteten før jeg sier tydelig hade.

 

[B]

Ta barnet på alvor. Skjedde det samme her i fjor med sønnen min. Avdelingen var veldig på at det var min feil og alt jeg gjorde var feil så jeg måtte cos kurs. Jeg meldte meg på og startet i høst når han kom på storebarn. Kan vel si bhg tok feil i forhold til det kurset. Han skreik: mamma ikke forlat meg! Hver eneste dag. Etterhvert tenkte jeg at her er noe galt. Jeg fikk skylden og min sønn var visst helt umulig. En dag ved henting så grein ett barn for si barnet ble slått av ett annet, den ansatte skreik navnet på min sønn og kjeftet på han med ryggen til mens min sønn var i ett annet rom. Han fikk skylden for alt som skjedde der. Jeg hentet han og pedagogen sa at min sønn påsto han hadde vondt i skulderen. 2 uker senere fikk vi røntgen og han hadde knekt kragebienet i bhg. Han var ikke mye i bhg fra påsken til sommeren. Det var heller ikke den pedagogen. Jeg ba om en spesiell storebarn avdeling men fikk det ikke, viste seg at denne pedagogen skulle jobbe der. Går mye bedre med min sønn nå, han gleder seg til å dra i bhg. Ppt har hatt møte med oss og enig i at det er bhg som sliter med han siden han ikke er noe problem hjemme. Han er en aktiv gutt men det var begge han bestefedre også. Han har en sykdom som gir smerter og dårlig søvn så selv som 4 åring må ham sove dupp. Småbarn mente han var for stor for dupp i fjor, ppt var ikke enig i det på møtet i høst.

Jeg har altid hørt på mine barn og etter alt dette med nr 2 så er jeg enda raskere med å si ifra og ta tak i ting. Dette var bare kort fortalt og det har skjedd mye mer på 1 år. Hjalp mye å komme på storebarn. Vi klager nok hvis nr 3 får den pedagogen.

Var du der da sønnen din fikk kjeft uten å være den skyldige? Hjelpe meg, vet ikke hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon.

Vi har ikke sånn alvorlig vegring i bhg, han trives, men særlig etter sykdom har vi hatt gråt. For oss blandet at bhg bruker en app der de også legger bilder av barna på avdelingen, så vi har sett på bildene, snakket om barna og aktivitetene osv. Jeg snakket også lite om bhg om morgenen ,men om været og andre ting, og plutselig så har vi gått til bhg. Oppdaget han ble mer mutt når jeg snakket om bhg på veien dit. Men klart, det kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Håper du som startet tråden får hjelp og får ordner opp i dette, forferdelig å måtte sende de når de ikke vil.