2vs3 barn

[onske]

Hei! Lengter etter et tredje barn, men kjenner ingen med tre barn og kunne trenge noen innspill. Føler at «alle» har to barn, og at 3 er litt «crazy» i vårt miljø. Dere med 3 barn, hva gjorde at dere gikk for den tredje? Hva er den største forskjellen på 2 og 3 barn for deg og din familie? Hva jobber dere som og hvordan går hverdagen opp? Hvilke biler har dere? Hvilken aldersforskjell er det på barna? Hvordan er økonomien med 2vs3 barn? Er det andre ting som spilte inn på deres vurdering av flere barn? Noen andre tips? Tusen takk for svarfinner bare eldre tråder om temaet

 

[Starflower]

Hei! Lengter etter et tredje barn, men kjenner ingen med tre barn og kunne trenge noen innspill. Føler at «alle» har to barn, og at 3 er litt «crazy» i vårt miljø. Dere med 3 barn, hva gjorde at dere gikk for den tredje? Hva er den største forskjellen på 2 og 3 barn for deg og din familie? Hva jobber dere som og hvordan går hverdagen opp? Hvilke biler har dere? Hvilken aldersforskjell er det på barna? Hvordan er økonomien med 2vs3 barn? Er det andre ting som spilte inn på deres vurdering av flere barn? Noen andre tips? Tusen takk for svarfinner bare eldre tråder om temaet

Jeg spurte om det samme for ikke så lenge siden, fikk da mange svar, noen var veldig happy med 3, andre var happy, men litt mindre frempå med å anbefale det. Alt i alt føler jeg at jeg fikk absolutt flest svar på at folk var positive til det, at man angrer på barna man ikke får fremfor de man får. Jeg bestemte meg for at jeg ville ha en tredje for jeg tenker mer på lang sikt enn en strevsom småbarnstid. Sambo skulle helst bare hatt to, men tørr ikke si nei. Nå ble jeg gravid før vi begynte å prøve så livet bare valgte for oss Smått stresset, men av livssituasjon fremfor å håndtere 3 barn.

Hvis du ikke føler flokken din er komplett så go for it

 

[onske]

Jeg spurte om det samme for ikke så lenge siden, fikk da mange svar, noen var veldig happy med 3, andre var happy, men litt mindre frempå med å anbefale det. Alt i alt føler jeg at jeg fikk absolutt flest svar på at folk var positive til det, at man angrer på barna man ikke får fremfor de man får. Jeg bestemte meg for at jeg ville ha en tredje for jeg tenker mer på lang sikt enn en strevsom småbarnstid. Sambo skulle helst bare hatt to, men tørr ikke si nei. Nå ble jeg gravid før vi begynte å prøve så livet bare valgte for oss Smått stresset, men av livssituasjon fremfor å håndtere 3 barn.

Hvis du ikke føler flokken din er komplett så go for it

Skal se om jeg finner innlegget dittsamboer er slik her også, men godt atlivet valgte for deg

 

[Lillafrosk]

Tre barn er travelt; men det går absolutt. Her er det mye aldersforskjellen som gjør det litt ekstra; de på 14 og 6 har jo fritidsaktiviteter, hun på snart 2 er jo et prosjekt i seg selv. De eldre barna styrer seg mye selv , så det er jo mest det praktiske. Bil som passer. Få hotellrom med plass til alle. Middager i det daglige.. også organiseringen med kjøring til aktiviteter, samtidig som man skal håndtere små barn og leggetid osv..
Men ellers, så er barna godt selskap til hverandre. I det daglige hjelper det mye på, at man slipper å underholde hele tiden, sånn at man får laget middag etc..

Men jeg tenker alltid at, om du ikke føler deg ferdig, kjør på. Jeg har akkurat fått nr4. Blir sikkert nr 5 etterhvert også; men ikke med en gang - to stk under to er ganske heavy. tror ikke jeg vil satse på å gjøre det en gang til, og få tre under fire.. Men får se om et års tid, når minste blir 1 og minste mellomste nærmer seg 3..

 

[Starflower]

Skal se om jeg finner innlegget dittsamboer er slik her også, men godt atlivet valgte for deg

Det er jo ikke sikkert det går veien, jeg har mistet før. Jeg spurte sambo at om han kunne se for seg livet med 3 barn om han så vekk fra småbarnsfasen, hvis de var over 5 år alle sammen. Da sa han ja, så det er bare den fasen med at de våkner mye om natten og ikke gjør som de får beskjed om eller hører etter han (og jeg for den saks skyld) helst skulle vært foruten. Så lenge han kan se for seg en fremtid med 3 barn hvor han trives så får ikke jeg noe dårlig samvittighet. Håper du finner frem til svaret du leter etter!

 

[Baby_2019]

Hei! Lengter etter et tredje barn, men kjenner ingen med tre barn og kunne trenge noen innspill. Føler at «alle» har to barn, og at 3 er litt «crazy» i vårt miljø. Dere med 3 barn, hva gjorde at dere gikk for den tredje? Hva er den største forskjellen på 2 og 3 barn for deg og din familie? Hva jobber dere som og hvordan går hverdagen opp? Hvilke biler har dere? Hvilken aldersforskjell er det på barna? Hvordan er økonomien med 2vs3 barn? Er det andre ting som spilte inn på deres vurdering av flere barn? Noen andre tips? Tusen takk for svarfinner bare eldre tråder om temaet

Spennende tråd, da vi venter nr 3 i september. Siden vi ikke har fått det tredje barnet enda så har jeg ikke erfaringene enda, men her i alle fall grunnene mine til å velge å få tre. (Kopierer mitt svar fra en annen tråd om samme tema):

«Jeg er vokst opp som enebarn og var helt klar på at mine barn skal ha søsken. Det har vært og er fortsatt utrolig sårt å ikke ha den nære relasjonen jeg ser andre har med sine. Våre barn har heller ingen søskenbarn i nærheten. Og det hadde ikke jeg heller som barn.

Nå skal det sies at jeg på ingen måte ønsker å angripe/shame de som kun ønsker/kan få ett barn. Vil likevel oppfordre de som ender opp med ett barn til å sørge for å bygge et godt nettverk rundt barnet og dra på ferie med venner sålangt det går

Grunnene til at vi får det tredje barnet er:
(Ikke i prioritert rekkefølge)

1. De får forhåpentligvis nær relasjon og støtte i hverandre
2. Noen å dele ansvaret med når vi foreldre blir gamle. Alt ligger på meg i dag og det kjenner jeg veldig på.
3. Ønsket om at vi og dem skal få en stor familie å dele tradisjoner som jul og andre ferier med nå og i fremtiden. Jeg var alltid alene bare med mine foreldre som barn.
4. To barn er ikke nok for å "sikre" dette, noen kan falle fra i løpet av livet eller flytte utenlands. (Grusom tankegang, men ja..)

For mange er 2 barn nok for å kunne oppfylle mye av dette, men det avhenger ofte av nettverket utenom.

Jeg er nok litt preget av å være enebarn. Samboer er vokst opp I en flokk på 4 og synes egentlig at 2 var nok »

Ellers:
Mannen jobber på sjøen og er borte 2 uker av gangen, men da samtidig også hjemme i 4. Det er en super løsning for oss, men jeg vet at det første året blir heftig. De andre er 4 og 6 når minste kommer i september. Jeg har en fleksibel jobb hvor jeg kan ha hjemmekontor i perioder om jeg ønsker. Det letter logistikken med levering og henting, særlig når jeg er alene. Vi har tre besteforeldre i nærheten som stiller opp ved behov (men ikke over natt). De er jeg ganske avhengig av når mannen er på jobb og de eldste skal på fritidsaktiviteter. Med hun eldste kan vi begynne å dra nytte av litt samkjøring med andre foreldre.

Vi kjøpte hus med 5 soverom + kjellerstue før vi visste om vi ville ha nr 3 (mannen var ikke helt overbevist). Måtte 5-10 min lenger unna sentrum enn vi egentlig ønsket, men stortrives. Som bil har vi Peugeot 5008 med tre fullverdige bakseter. 7 seter totalt ved behov. Igjen en baktanke fra meg ved kjøp av den . Vi tenker å kjøpe ny bil nr 2 nå, da den vi har er liten. Med riktig bilstolkombinasjon får man 3 barnestoler inn i de fleste biler i mellomstørrelse. Mange vil jo si de klarer seg med én bil alle går inn i, så det er jo egentlig ikke nødvendig.

Gleder meg til å se flere svar her fra folk som har erfaring med 3

 

[onske]

Tre barn er travelt; men det går absolutt. Her er det mye aldersforskjellen som gjør det litt ekstra; de på 14 og 6 har jo fritidsaktiviteter, hun på snart 2 er jo et prosjekt i seg selv. De eldre barna styrer seg mye selv , så det er jo mest det praktiske. Bil som passer. Få hotellrom med plass til alle. Middager i det daglige.. også organiseringen med kjøring til aktiviteter, samtidig som man skal håndtere små barn og leggetid osv..
Men ellers, så er barna godt selskap til hverandre. I det daglige hjelper det mye på, at man slipper å underholde hele tiden, sånn at man får laget middag etc..

Men jeg tenker alltid at, om du ikke føler deg ferdig, kjør på. Jeg har akkurat fått nr4. Blir sikkert nr 5 etterhvert også; men ikke med en gang - to stk under to er ganske heavy. tror ikke jeg vil satse på å gjøre det en gang til, og få tre under fire.. Men får se om et års tid, når minste blir 1 og minste mellomste nærmer seg 3..

Takk for dine tanker! Her blir eventuelt aldersforskjellen 5 - 2,5 og 0 jeg har null behov for sydenturer, vi koser oss masse hjemme og på hytten. Bil må vi nok ha en ny av, da jeg vil gå for 7-seter hvis det blir aktuelt. Har stort hu, to biler og to faste jobber med normal lønn. Vi tenker nok mest på økonomien, men jeg prøver å argumentere med at andre med dårligere lønning ennoss får til både 3,4 og 5 barn. Jeg har ett søsken som har flyttet laaangt vekke, ses 3-4 ganger i året og synes det er trist. Har alle besteforeldre i nærheten, mye hjelp av de og jeg tenker også tanken om at ikke alle barn alltid vil være friske. De kan bli alvorlig syke og tenker mye på om jeg da kun får igjen en. Jeg føler dog at vi kan klare å ha en sykt barn dersom det skjer, at vi er sterke nok til det. Må overtale mannen tror jeg

 

[onske]

Det er jo ikke sikkert det går veien, jeg har mistet før. Jeg spurte sambo at om han kunne se for seg livet med 3 barn om han så vekk fra småbarnsfasen, hvis de var over 5 år alle sammen. Da sa han ja, så det er bare den fasen med at de våkner mye om natten og ikke gjør som de får beskjed om eller hører etter han (og jeg for den saks skyld) helst skulle vært foruten. Så lenge han kan se for seg en fremtid med 3 barn hvor han trives så får ikke jeg noe dårlig samvittighet. Håper du finner frem til svaret du leter etter!

Ikke sant! Håper det går veien for dere. Det er dumt å ta valg basert på en «liten» del av livet med småbarn. Mannen min sier at han er 30-70 på å få en tredje, jeg har sagt at det holder for meg

 

[onske]

Spennende tråd, da vi venter nr 3 i september. Siden vi ikke har fått det tredje barnet enda så har jeg ikke erfaringene enda, men her i alle fall grunnene mine til å velge å få tre. (Kopierer mitt svar fra en annen tråd om samme tema):

«Jeg er vokst opp som enebarn og var helt klar på at mine barn skal ha søsken. Det har vært og er fortsatt utrolig sårt å ikke ha den nære relasjonen jeg ser andre har med sine. Våre barn har heller ingen søskenbarn i nærheten. Og det hadde ikke jeg heller som barn.

Nå skal det sies at jeg på ingen måte ønsker å angripe/shame de som kun ønsker/kan få ett barn. Vil likevel oppfordre de som ender opp med ett barn til å sørge for å bygge et godt nettverk rundt barnet og dra på ferie med venner sålangt det går

Grunnene til at vi får det tredje barnet er:
(Ikke i prioritert rekkefølge)

1. De får forhåpentligvis nær relasjon og støtte i hverandre
2. Noen å dele ansvaret med når vi foreldre blir gamle. Alt ligger på meg i dag og det kjenner jeg veldig på.
3. Ønsket om at vi og dem skal få en stor familie å dele tradisjoner som jul og andre ferier med nå og i fremtiden. Jeg var alltid alene bare med mine foreldre som barn.
4. To barn er ikke nok for å "sikre" dette, noen kan falle fra i løpet av livet eller flytte utenlands. (Grusom tankegang, men ja..)

For mange er 2 barn nok for å kunne oppfylle mye av dette, men det avhenger ofte av nettverket utenom.

Jeg er nok litt preget av å være enebarn. Samboer er vokst opp I en flokk på 4 og synes egentlig at 2 var nok »

Ellers:
Mannen jobber på sjøen og er borte 2 uker av gangen, men da samtidig også hjemme i 4. Det er en super løsning for oss, men jeg vet at det første året blir heftig. De andre er 4 og 6 når minste kommer i september. Jeg har en fleksibel jobb hvor jeg kan ha hjemmekontor i perioder om jeg ønsker. Det letter logistikken med levering og henting, særlig når jeg er alene. Vi har tre besteforeldre i nærheten som stiller opp ved behov (men ikke over natt). De er jeg ganske avhengig av når mannen er på jobb og de eldste skal på fritidsaktiviteter. Med hun eldste kan vi begynne å dra nytte av litt samkjøring med andre foreldre.

Vi kjøpte hus med 5 soverom + kjellerstue før vi visste om vi ville ha nr 3 (mannen var ikke helt overbevist). Måtte 5-10 min lenger unna sentrum enn vi egentlig ønsket, men stortrives. Som bil har vi Peugeot 5008 med tre fullverdige bakseter. 7 seter totalt ved behov. Igjen en baktanke fra meg ved kjøp av den . Vi tenker å kjøpe ny bil nr 2 nå, da den vi har er liten. Med riktig bilstolkombinasjon får man 3 barnestoler inn i de fleste biler i mellomstørrelse. Mange vil jo si de klarer seg med én bil alle går inn i, så det er jo egentlig ikke nødvendig.

Gleder meg til å se flere svar her fra folk som har erfaring med 3

Tusen takk! Det var nyttige synsvinkler for meg. Har ett søsken som bor langt vekke og lite kontakt, mannen har tre søsken (en del eldre) som det er svært lite kontakt med. Ergo trenger man ikke ha god kontakt selv med fler søsken, men sjansen er jo større. Jeg er redd for at et av mine barn skal «bli» igjen alene (hvis den andre flytter vekk) og med omsorg for oss når vi blir gamle. Dersom ett barn går bort eller blir alvorlig syk, ser jeg også fordel med tre barn. Det er økonomien som nok setter den største stopperen for mannen og meg, men vi har normale jobber (en turnus og en dagtid) og normal lønn. Vi trenger ikke nytt hus, men en ny bil trengs nok da jeg også tenker på 7-seter. Spent selv på svarene som kommer her

 

[Baby_2019]

Tusen takk! Det var nyttige synsvinkler for meg. Har ett søsken som bor langt vekke og lite kontakt, mannen har tre søsken (en del eldre) som det er svært lite kontakt med. Ergo trenger man ikke ha god kontakt selv med fler søsken, men sjansen er jo større. Jeg er redd for at et av mine barn skal «bli» igjen alene (hvis den andre flytter vekk) og med omsorg for oss når vi blir gamle. Dersom ett barn går bort eller blir alvorlig syk, ser jeg også fordel med tre barn. Det er økonomien som nok setter den største stopperen for mannen og meg, men vi har normale jobber (en turnus og en dagtid) og normal lønn. Vi trenger ikke nytt hus, men en ny bil trengs nok da jeg også tenker på 7-seter. Spent selv på svarene som kommer her

Ja, din situasjon er jo egentlig et live eksempel på hvorfor «2 ikke er nok» og vi deler nok det synspunktet på bakgrunn av våre erfaringer. Jeg som faktisk enebarn og du som i praksis er enebarn siden ditt søsken bor så langt unna. Jeg håper likevel ditt søsken vil hjelpe til når dine foreldre blir gamle

Marerittet mitt er at jeg også bare skal sitte igjen med ett barn og hen blir alene med alt det innebærer.

Med to vanlige jobber og hus på plass allerede tipper jeg det går helt fint å få nr 3

 

[onske]

Ja, din situasjon er jo egentlig et live eksempel på hvorfor «2 ikke er nok» og vi deler nok det synspunktet på bakgrunn av våre erfaringer. Jeg som faktisk enebarn og du som i praksis er enebarn siden ditt søsken bor så langt unna. Jeg håper likevel ditt søsken vil hjelpe til når dine foreldre blir gamle

Marerittet mitt er at jeg også bare skal sitte igjen med ett barn og hen blir alene med alt det innebærer.

Med to vanlige jobber og hus på plass allerede tipper jeg det går helt fint å få nr 3

Ikke sant! Ja, håper det
Vi har nok like synespunkt

 

[Lillafrosk]

Takk for dine tanker! Her blir eventuelt aldersforskjellen 5 - 2,5 og 0 jeg har null behov for sydenturer, vi koser oss masse hjemme og på hytten. Bil må vi nok ha en ny av, da jeg vil gå for 7-seter hvis det blir aktuelt. Har stort hu, to biler og to faste jobber med normal lønn. Vi tenker nok mest på økonomien, men jeg prøver å argumentere med at andre med dårligere lønning ennoss får til både 3,4 og 5 barn. Jeg har ett søsken som har flyttet laaangt vekke, ses 3-4 ganger i året og synes det er trist. Har alle besteforeldre i nærheten, mye hjelp av de og jeg tenker også tanken om at ikke alle barn alltid vil være friske. De kan bli alvorlig syke og tenker mye på om jeg da kun får igjen en. Jeg føler dog at vi kan klare å ha en sykt barn dersom det skjer, at vi er sterke nok til det. Må overtale mannen tror jeg

Fra ungene blir sånn 5-6 ish så er de jo over hele småbarnsfasen. De kan hjelpe til med lette oppgaver hjemme, (i det minste rydde opp etter seg selv ), og er gjerne ikke oppe om natten (og i så fall så klarer de å tisse selv, og så legge seg igjen). Kommer jo litt an på ungen også selvsagt, men de er mindre krevende fra rundt den alderen. Sånn sett. (De krever jo oppfølging og oppmerksomhet, men ikke på samme måte som et småbarn liksom.). Så jeg tenker at det blir ikke veldig mye vanskeligere med tre barn kontra to, når den eldste har kommet seg ut av småbarnsfasen.
Men det er jo min mening da.

Skal nevnes at jeg selv har 4 biologiske søsken + 3 stesøsken, og har et ganske tett forhold til to av dem. (Noen bor langt unna, to av dem er rett og slett for unge, og nærmere datteren min i alder, så..). Jeg liker å ha nære søsken, så det spiller litt inn for meg.

 

[onske]

Fra ungene blir sånn 5-6 ish så er de jo over hele småbarnsfasen. De kan hjelpe til med lette oppgaver hjemme, (i det minste rydde opp etter seg selv ), og er gjerne ikke oppe om natten (og i så fall så klarer de å tisse selv, og så legge seg igjen). Kommer jo litt an på ungen også selvsagt, men de er mindre krevende fra rundt den alderen. Sånn sett. (De krever jo oppfølging og oppmerksomhet, men ikke på samme måte som et småbarn liksom.). Så jeg tenker at det blir ikke veldig mye vanskeligere med tre barn kontra to, når den eldste har kommet seg ut av småbarnsfasen.
Men det er jo min mening da.

Skal nevnes at jeg selv har 4 biologiske søsken + 3 stesøsken, og har et ganske tett forhold til to av dem. (Noen bor langt unna, to av dem er rett og slett for unge, og nærmere datteren min i alder, så..). Jeg liker å ha nære søsken, så det spiller litt inn for meg.

Absolutt enig med deg! Skjønner, i mitt hode så må det bli innen minstemann er 3 for at jeg skal gå på det igjen, hvis det skjer når den er 2 så blir det ett «gratisår» fra småbarnsperioden

 

[evo]

Eg har 3 barn på snart 7, 5 og 2. Kjem sjøl frå ein søskenflokk på 4 og har alltid ønska meg 3 barn. Mannen har bare ei syster og hadde nok vore fornøgd med 2. Eg er enig i alle argument over her òg har dei same tankane sjøl. Trur liksom ikkje familien hadde føltes ferdig med "bare 2" og føler meg veldig heldig som kunne få éin til. Hadde jo håpa på ei jente sidan eg hadde to guttar frå før, men minstebror passar godt inn i flokken og det er veldig fint å sjå kor glad storebrødrene er i han (og i motsetning til Lillafrosk er mitt "Prosjekt familie/baby" veldig ferdig så eg blir forever guttemor)

Eg syns kvardagen går stort sett fint. Me er heldige som har eit sett besteforeldre i like ved som hjelper oss mykje. I tillegg er det viktig for oss med gode rutiner sånn som å legga fram kler på kvelden osv.. Og så blir det ein del kjøring til diverse treningar og sånn

Til tider er det jo sjølsagt litt kaotisk med tre små "apekattar", men så leikar dei plutseleg veldig fint saman og då syns eg det er skikkelig koselig å tenka på at dei alltid vil ha kvarandre

 

[Starflower]

Spennende tråd, da vi venter nr 3 i september. Siden vi ikke har fått det tredje barnet enda så har jeg ikke erfaringene enda, men her i alle fall grunnene mine til å velge å få tre. (Kopierer mitt svar fra en annen tråd om samme tema):

«Jeg er vokst opp som enebarn og var helt klar på at mine barn skal ha søsken. Det har vært og er fortsatt utrolig sårt å ikke ha den nære relasjonen jeg ser andre har med sine. Våre barn har heller ingen søskenbarn i nærheten. Og det hadde ikke jeg heller som barn.

Nå skal det sies at jeg på ingen måte ønsker å angripe/shame de som kun ønsker/kan få ett barn. Vil likevel oppfordre de som ender opp med ett barn til å sørge for å bygge et godt nettverk rundt barnet og dra på ferie med venner sålangt det går

Grunnene til at vi får det tredje barnet er:
(Ikke i prioritert rekkefølge)

1. De får forhåpentligvis nær relasjon og støtte i hverandre
2. Noen å dele ansvaret med når vi foreldre blir gamle. Alt ligger på meg i dag og det kjenner jeg veldig på.
3. Ønsket om at vi og dem skal få en stor familie å dele tradisjoner som jul og andre ferier med nå og i fremtiden. Jeg var alltid alene bare med mine foreldre som barn.
4. To barn er ikke nok for å "sikre" dette, noen kan falle fra i løpet av livet eller flytte utenlands. (Grusom tankegang, men ja..)

For mange er 2 barn nok for å kunne oppfylle mye av dette, men det avhenger ofte av nettverket utenom.

Jeg er nok litt preget av å være enebarn. Samboer er vokst opp I en flokk på 4 og synes egentlig at 2 var nok »

Ellers:
Mannen jobber på sjøen og er borte 2 uker av gangen, men da samtidig også hjemme i 4. Det er en super løsning for oss, men jeg vet at det første året blir heftig. De andre er 4 og 6 når minste kommer i september. Jeg har en fleksibel jobb hvor jeg kan ha hjemmekontor i perioder om jeg ønsker. Det letter logistikken med levering og henting, særlig når jeg er alene. Vi har tre besteforeldre i nærheten som stiller opp ved behov (men ikke over natt). De er jeg ganske avhengig av når mannen er på jobb og de eldste skal på fritidsaktiviteter. Med hun eldste kan vi begynne å dra nytte av litt samkjøring med andre foreldre.

Vi kjøpte hus med 5 soverom + kjellerstue før vi visste om vi ville ha nr 3 (mannen var ikke helt overbevist). Måtte 5-10 min lenger unna sentrum enn vi egentlig ønsket, men stortrives. Som bil har vi Peugeot 5008 med tre fullverdige bakseter. 7 seter totalt ved behov. Igjen en baktanke fra meg ved kjøp av den . Vi tenker å kjøpe ny bil nr 2 nå, da den vi har er liten. Med riktig bilstolkombinasjon får man 3 barnestoler inn i de fleste biler i mellomstørrelse. Mange vil jo si de klarer seg med én bil alle går inn i, så det er jo egentlig ikke nødvendig.

Gleder meg til å se flere svar her fra folk som har erfaring med 3

Akkurat samme ting som jeg tenkte på!

 

[Stolt mamma]

Fikk 3 barn på 3 år. Vært hektisk de første årene, men synes overgangen fra 1 til 2 var større enn fra 2 til 3. Når nr 3 kom hadde vi rutiner på plass og jeg var vandt til å dele oppmerksomheten med flere barn. Har bil med 3 separate seter bak, da går det fint med 3 bilstoler (vi hadde 3 bakovervendte bilstoler en periode). Det koster mer med 3 enn 2 barn. Det meste aktiviteter er beregnet på 2 voksne og 2 barn og koster en del mer for ett ekstra barn. For å følge opp alle har vi ikke mulighet til at alle 3 har mange ulike fritidsaktiviteter. Får en del hjelp av besteforeldre. Har ellers en fleksibel jobb som gjør at det blir mindre hverdags stress.

 

[Tekopp]

Jeg venter nr 3, så får se hvordan svaret blir etterhvert. Men akkurat nå når vi prøver å finne ut av det med bil kjenner jeg det er overraskende styrete, det er en av tilfellene hvor man kjenner på at verden ikke er innretta for at man skal ha mer enn to barn.

Både jeg og samboer har vokst opp med 2 eller flere søsken, og alltid tenkt at det hadde vært fint med tre. Men babytida har vært ganske tøff for oss, og så begynte unga å bli større og det også var veldig deilig... så da frista det lite å rykke tilbake. Hadde vel egentlig bestemt oss for å gi oss på to, men jeg klarte ikke legge fra meg tanken på nr 3. Merka det når jeg skulle kvitte meg med babyting, at nope, dette vil jeg ikke. Vil bruke de en gang til.
Så vi snakka om det, og kom fram til at det hadde jo vært hyggelig med en til. Fordi unga er jo fantastiske, og det hadde vært veldig fint med enda en kul person å bli kjent med...

Det er litt ett livsstilsvalg å få flere barn, og livet vårt passer greit til det tenker jeg. Det blir liksom ikke nødvendigvis plass til så mye annet enn familien endel år, og det må man være innforstått med begge to.

 

[onske]

Jeg venter nr 3, så får se hvordan svaret blir etterhvert. Men akkurat nå når vi prøver å finne ut av det med bil kjenner jeg det er overraskende styrete, det er en av tilfellene hvor man kjenner på at verden ikke er innretta for at man skal ha mer enn to barn.

Både jeg og samboer har vokst opp med 2 eller flere søsken, og alltid tenkt at det hadde vært fint med tre. Men babytida har vært ganske tøff for oss, og så begynte unga å bli større og det også var veldig deilig... så da frista det lite å rykke tilbake. Hadde vel egentlig bestemt oss for å gi oss på to, men jeg klarte ikke legge fra meg tanken på nr 3. Merka det når jeg skulle kvitte meg med babyting, at nope, dette vil jeg ikke. Vil bruke de en gang til.
Så vi snakka om det, og kom fram til at det hadde jo vært hyggelig med en til. Fordi unga er jo fantastiske, og det hadde vært veldig fint med enda en kul person å bli kjent med...

Det er litt ett livsstilsvalg å få flere barn, og livet vårt passer greit til det tenker jeg. Det blir liksom ikke nødvendigvis plass til så mye annet enn familien endel år, og det må man være innforstått med begge to.

Takk for et fint svar! Bil er noe vi også eventuelt må se på, hvilke har dere i kikkerten?
Kjenner til det med babytiden, vi hadde svært tøff babytid med første mens med andre var den helt perfekt og kunne ikke blitt bedre. Det er en ting som gjør at tredjemann føles overkommelig, både at vi kom oss gjennom tiden med første men også at den andre ga oss håp.
Det med livsstilsvalg var fint at du sa! Og om man er klar for å gi slipp på det lille av egentid man har. Det må vi drøfte i huset