Føler at jeg så langt har hatt et bra svangerskap, selv om jeg har hatt litt av de mest vanligste svangerskapsplagene. Litt kvalm fra uke 8-14, moderat med smerter ift bekkenløsning, litt halsbrann og bittelitt hormonella..
Men nå føler jeg at jeg har litt behov for å klage litt. Jeg synes nemlig at det allerede begynner å bli tungt. Er førstegangs, bittelitt over normalvektig, har lagt på meg normalt antall kg, og blodtrykk er perfekt, men pga bekkenet har jeg ikke fått trent som normalt siden uke 12.. Men nå synes jeg det er noe herk å barbere legger, blir litt desperat når det ikke er skoskje tilgjengelig (f.eks på besøk), det er tungt å gå i oppoverbakker og trapper, tungt å snu seg om natta (strekker fælt i magemusklene) og føler meg treig og generelt ja, tung og jeg puster og peser. Må ærlig innrømme at jeg synes tyngden kom vel tidlig da det jo enda er to igjen uker før tredje trimester. Er også litt overrasket over at det av og til kjennes ubehagelig når jeg bøyer meg ned, det føles som om jeg skviser lille i magen, stakkar. Kynnerne har også meldt sin ankomst og de kan også være tildels ubehagelige.
Ellers må jeg si at jeg nyter å være gravid, bortsett fra dette da, og synes selv jeg har "gravidgløden" i ansiktet også digger jeg at det er masse liv og røre i magen
Flere som føler det slik?
Men nå føler jeg at jeg har litt behov for å klage litt. Jeg synes nemlig at det allerede begynner å bli tungt. Er førstegangs, bittelitt over normalvektig, har lagt på meg normalt antall kg, og blodtrykk er perfekt, men pga bekkenet har jeg ikke fått trent som normalt siden uke 12.. Men nå synes jeg det er noe herk å barbere legger, blir litt desperat når det ikke er skoskje tilgjengelig (f.eks på besøk), det er tungt å gå i oppoverbakker og trapper, tungt å snu seg om natta (strekker fælt i magemusklene) og føler meg treig og generelt ja, tung og jeg puster og peser. Må ærlig innrømme at jeg synes tyngden kom vel tidlig da det jo enda er to igjen uker før tredje trimester. Er også litt overrasket over at det av og til kjennes ubehagelig når jeg bøyer meg ned, det føles som om jeg skviser lille i magen, stakkar. Kynnerne har også meldt sin ankomst og de kan også være tildels ubehagelige.
Ellers må jeg si at jeg nyter å være gravid, bortsett fra dette da, og synes selv jeg har "gravidgløden" i ansiktet også digger jeg at det er masse liv og røre i magen
Flere som føler det slik?
Jeg nyter ikke svangerskapet, og jeg gruer meg til å bli enda større. Det er virkelig hardt arbeid å produsere et nytt menneske
Føler det er ganske tabu å si høyt. Det er liksom forventet at man skal være romantisk lykkelig, og takknemlig for at man bærer frem et nytt liv. Synes det er vanskelig å leve opp til disse forventningene 
Gleder meg til å hilse på mageboeren da
