.

Så leit å lese, er ikke lett å være ærlig med seg selv og andre. Jeg vil bare si at en jeg kjenner en som opplevde å være veldig kjeftete og sint, som i senere tid fant ut at det var i tilknytning til hormoner. Jeg arbeider med barn med spesielle behov og møter en del foreldre som er i en fortvilet situasjon. Det er ofte veldig lett for andre å si «det er bare å» eller «du må bare gjøre». En av de tingene som er en stor del av barns utvikling er at de ikke forstår. De har ikke levd like lenge som en selv, og ofte kan man kjenne på en frustrasjon over at de ikke forstår. De virker på mange måter litt voksne som oss til tider i både snakk og selvstendighet. MEN de er ikke så godt kjent med konsekvens og hvorfor noe fører til noe annet, det de forstår er at man blir sint, men kanskje ikke hvorfor. Jeg kan tipse deg om å se på dem, se på fargen i øynene deres eller hvordan håret faller, og tenk hvem de likner på og hvor fantastisk verden vi har som gjør at vi kan være med på barns reiser gjennom opplevelser, kanskje det kan være med på å senke sinnet. Tungt forstår jeg at hverdagen kan være, etter å ha arbeidet med barn med ulike vansker så setter jeg så uendelig pris på hver eneste bragd og milepæl. Anbefaler å tenke at dine flotte barn skal mestre 1 ting hver dag og håper du klarer å vise dem at du er stolt av dem. Håper du opplever å kjenne mer på glede enn sinne. Masse lykke til :happy:
 
Det høres ikke ut som du har det så greit. Det er slitsomt å ha barn.. eneste jeg tenker som kan fungere er at du får litt alene tid. Litt pause fra ungene. Gå ut å handle alene, vær med noen venner eller driv med noe hobby. Du trenger litt avbrekk fra hverdagen hvor du får et pust i bakken. Det er også fint med familie utflukter hvor dere gjør noe kjekt sammen. Når du får litt mer overskudd så er det lettere å være den moren du ønsker
 
Back
Topp