.

[Ninni]

Jeg tenker det er noe du må godta.
Refertilisering er også en mulighet om han i fremtiden skulle ombestemme seg.
Her har mannen sterilisert seg etter ett barn, men vi ble enige om at frøkna vår var viktigere enn ett evt barn nr to. Jeg hadde en tung graviditet, og en enda verre barseltid. Jeg tror rett og slett ikke jeg har helse til å få en til.
Men skulle det endre seg iløpet av de neste årene, har mannen sagt seg enig i å refertilisere.
Men jeg tviler sterkt på at det kommer til å skje.
Og jeg kunne heller ikke tenkt meg å leve med noen andre enn han.

Han har allerede sagt at refertilisering er uaktuelt. Han reverserer ikke operasjonen for å få et barn han ikke ønsker seg. Ser jo den.
Jeg hadde to ukompliserte svangerskap og fødsler, drømmebarseltid med babyer som spiste og la godt på seg, null mageproblemer og greit med søvn på natta. Allikevel har altså dette vært så tungt at han nekter flere. Jeg sliter med å forstå det.

 

[Ninni]

Skjønner godt sinne og fortvilelsen til ts. Og har man ellers et litt røft forhold hvor man ofte føler man må svelge kameler fordi motparten aldri møter en på halvveien eller i møte kommer en, så er det tøft å være i forholdet selv med 2 velskapte flotte barn. Skjønner at det er tøft å skulle bare godta situasjonen slik den er bare for at det er jul. Jeg ville latt han sitte steril uten å få en bette om jeg var i samme situasjon. Så kan han få kjenne på en kald skulder. Det merker neppe barna og jeg hadde fått brukt sinne mitt. Håper du finner ut av det og at dere får en fin jul hvor du kan fokusere masse på de flotte barna dine!

Takk skal du ha Det er godt å få litt støtte, for det er så mange som mener jeg burde være glad til for de to jeg har og nesten ikke har lov til å ønske meg flere.
Ja, det er nok litt av problemet. Jeg synes han generelt har tatt lite hensyn til mine ønsker i viktige spørsmål. Dette ble liksom dråpen. Vi har snakket mye sammen siden dette, men vi går oss fast i at jeg mener han ikke lytter til/tar hensyn til mine ønsker, mens han mener jeg ikke er tydelig nok. Det er rett og slett kjempevanskelig å skulle fungere og ordne til trivelig familiejul (Vi feirer bare vi fire sammen) når man er sint og lei seg om hverandre, så jeg skulle ønske vi fikk snakket med noen nå.
Angående sexlivet så er jeg faktisk spent på om det vil fungere etter at "karantenetiden" er over.(må vente tre mnd og så levere sædprøve for å være 100% sikker på at det ikke er sjans i helvete for å lage baby). Jeg kjenner at jeg tenker på ham som defekt og at jeg ikke vet om jeg vil klare å ha sex med ham uten å bare tenke på dette.

 

[Kelsey]

Om du tenker at han er defekt bare fordi han er sterilisert så må du nok jobbe litt med deg selv. Han er jo samme mannen som før. Nå tenker jeg det uansett roer seg litt når du får det på avstand


Jeg tenker at det er hans kropp og dermed også hans valg. Om du ønsker flere barn må du gå fra han, men det gjaldt jo også før han steriliserte seg i og med at han var så sikker på at han ikke ønsket flere barn at han faktisk steriliserte seg. Situasjonen er dermed egentlig ikke endret.

Det er vel bedre at den endelige avgjørelse nå ble tatt. Fremfor å leve i et falskt håp om at han kanskje en dag kommer til å ombestemme seg så vet du nå at han ikke kommer til å gjøre det. Du kan dermed ta et valg om hva som betyr mest for deg: å opprettholde familien du nå har, eller å gjøre det slutt for for å følge drømmen om et tredje barn.


Håper det løser seg litt i kommunikasjonen mellom dere slik at dere får en hyggelig jul

 

[Maddieh]

Han har allerede sagt at refertilisering er uaktuelt. Han reverserer ikke operasjonen for å få et barn han ikke ønsker seg. Ser jo den.
Jeg hadde to ukompliserte svangerskap og fødsler, drømmebarseltid med babyer som spiste og la godt på seg, null mageproblemer og greit med søvn på natta. Allikevel har altså dette vært så tungt at han nekter flere. Jeg sliter med å forstå det.

Jeg forstår det, men du kan ikke tvinge han. Føler virkelig med deg.

 

[dagosi]

Takk skal du ha Det er godt å få litt støtte, for det er så mange som mener jeg burde være glad til for de to jeg har og nesten ikke har lov til å ønske meg flere.
Ja, det er nok litt av problemet. Jeg synes han generelt har tatt lite hensyn til mine ønsker i viktige spørsmål. Dette ble liksom dråpen. Vi har snakket mye sammen siden dette, men vi går oss fast i at jeg mener han ikke lytter til/tar hensyn til mine ønsker, mens han mener jeg ikke er tydelig nok. Det er rett og slett kjempevanskelig å skulle fungere og ordne til trivelig familiejul (Vi feirer bare vi fire sammen) når man er sint og lei seg om hverandre, så jeg skulle ønske vi fikk snakket med noen nå.
Angående sexlivet så er jeg faktisk spent på om det vil fungere etter at "karantenetiden" er over.(må vente tre mnd og så levere sædprøve for å være 100% sikker på at det ikke er sjans i helvete for å lage baby). Jeg kjenner at jeg tenker på ham som defekt og at jeg ikke vet om jeg vil klare å ha sex med ham uten å bare tenke på dette.

Klart du får min støtte! Er vanskelig å være i et forhold hvor man ikke deler samme meninger. Og tror jeg hadde slitt med å være sammen med min mann om han nekta et barn til. Og jo flere ting jeg ikke får ta del i avgjørelsen jo mer vil jeg trosse han. Er man 2 i et forhold forventer jeg at min stemme teller like mye som min manns stemme. Og husk på å være tydelig da når dere snakker! Den må han ikke få lov å skylde på. Skulle også ønske dere fikk hjelp før jul for skjønner at dette vil kunne bli en tøff jul å komme gjennom når det egentlig skal være en fin tid for hele familien. For egentlig skal jo dere også få være sammen litt mer nå i jula og kjenne på følelsene dere deler sammen. Er jo det som er så fint med ferier. At man får litt kvalitetstid sammen.

Om du tenker at han er defekt bare fordi han er sterilisert så må du nok jobbe litt med deg selv. Han er jo samme mannen som før.

Samme mann ja, som ikke tar hensyn til hennes ønsker. Hadde min mann sterilisert seg mot min vilje så hadde han ikke fått noe av meg. Men igjen så ser jeg ingen annen grunn til å sterilisere seg enn for å kunne hoppe på når å hvor som helst uten å bekymre seg for at noen ender opp gravide. Hadde jeg hatt 4 unger og vært fornøyd med det, så skulle han bare sterilisert seg uten at det hadde gått utover forholdet, da jeg var fornøyd. Da vil det jo bare være en forsikring for oss begge to for ikke å lage flere uønskede barn. Og da går det på begges følelser. Men nå er det jo sånn at jeg ønsker flere barn, og har oftest sex av den grunn. Så da hadde han vært såpass defekt i mine øyne at han hadde jommen fått jobbe selv for den nytelsen.

 

[Kelsey]

Samme mann ja, som ikke tar hensyn til hennes ønsker. Hadde min mann sterilisert seg mot min vilje så hadde han ikke fått noe av meg. Men igjen så ser jeg ingen annen grunn til å sterilisere seg enn for å kunne hoppe på når å hvor som helst uten å bekymre seg for at noen ender opp gravide. Hadde jeg hatt 4 unger og vært fornøyd med det, så skulle han bare sterilisert seg uten at det hadde gått utover forholdet, da jeg var fornøyd. Da vil det jo bare være en forsikring for oss begge to for ikke å lage flere uønskede barn. Og da går det på begges følelser. Men nå er det jo sånn at jeg ønsker flere barn, og har oftest sex av den grunn. Så da hadde han vært såpass defekt i mine øyne at han hadde jommen fått jobbe selv for den nytelsen.

Det er snakk om en situasjon der det ikke er mulig at begge vinner, en av partene vil dessverre sitte igjen uten å få ønsket sitt oppfylt. Men man kan faktisk ikke tvinge en person til å få barn når personen absolutt ikke ønsker det, så dette må veie tyngst i en slik situasjon. Mannen har også sin fulle rett til å bestemme over sin egen kropp og sterilisere seg, det er ikke noe han trenger kvinnens tillatelse for å gjøre. Man snakker sammen i et godt forhold, men til syvende og sist er det mannens avgjørelse, på lik linje med at kvinnen står fritt til å velge å sterilisere seg om det er noe hun ønsker.

Det er visstnok ikke uvanlig at kvinner bruker sex som et virkemiddel ovenfor partneren sin for å oppnå viljen sin eller for å straffe partner, slik du beskriver at du ville gjort, men jeg syns dette er skikkelig ufint. Jeg har absolutt ikke inntrykk av at trådstarteren gjør det, bare for å ha det sagt. Tror følelsene hun sitter med nå er ganske normale, og at det vil gå seg til når den verste skuffelsen har lagt seg.

At du nå har sex for å lage barn, men ikke hadde giddet å ha sex dersom det ikke var mulighet for å lage barn er helt greit, men det er ikke den samme situasjonen trådstarter er i. I hennes tilfelle er det allerede en viten om at mannen ikke ønsker flere barn. Selv før steriliseringen hadde de altså ikke sex for å lage barn. Det utgjør ingen forskjell om prevensjonsmiddelet de bruker er kondom, p-piller eller sterilisering. Resultatet blir uansett ikke et barn til. Derfor utgjør det ingen forskjell om mannen er sterilisert eller ikke.

Jeg tipper det hadde blitt ganske ramaskrik om en mann hadde skrevet at han ikke lenger syns damen var like kvinnelig bare fordi hun var sterilisert...

 

[dagosi]

Det er snakk om en situasjon der det ikke er mulig at begge vinner, en av partene vil dessverre sitte igjen uten å få ønsket sitt oppfylt. Men man kan faktisk ikke tvinge en person til å få barn når personen absolutt ikke ønsker det, så dette må veie tyngst i en slik situasjon. Mannen har også sin fulle rett til å bestemme over sin egen kropp og sterilisere seg, det er ikke noe han trenger kvinnens tillatelse for å gjøre. Man snakker sammen i et godt forhold, men til syvende og sist er det mannens avgjørelse, på lik linje med at kvinnen står fritt til å velge å sterilisere seg om det er noe hun ønsker.

Det er visstnok ikke uvanlig at kvinner bruker sex som et virkemiddel ovenfor partneren sin for å oppnå viljen sin eller for å straffe partner, slik du beskriver at du ville gjort, men jeg syns dette er skikkelig ufint. Jeg har absolutt ikke inntrykk av at trådstarteren gjør det, bare for å ha det sagt. Tror følelsene hun sitter med nå er ganske normale, og at det vil gå seg til når den verste skuffelsen har lagt seg.

At du nå har sex for å lage barn, men ikke hadde giddet å ha sex dersom det ikke var mulighet for å lage barn er helt greit, men det er ikke den samme situasjonen trådstarter er i. I hennes tilfelle er det allerede en viten om at mannen ikke ønsker flere barn. Selv før steriliseringen hadde de altså ikke sex for å lage barn. Det utgjør ingen forskjell om prevensjonsmiddelet de bruker er kondom, p-piller eller sterilisering. Resultatet blir uansett ikke et barn til. Derfor utgjør det ingen forskjell om mannen er sterilisert eller ikke.

Jeg tipper det hadde blitt ganske ramaskrik om en mann hadde skrevet at han ikke lenger syns damen var like kvinnelig bare fordi hun var sterilisert...

Men skal mannen få lov å vinne bare fordi han skylder på at hun ikke er tydelig nok? Skal hun alltid måtte gå ut av diskusjonene som taper bare fordi hun har 2 velskapte barn? Dette handler jo ikke bare om steriliseringen, dette handler jo om hans måte å vinne gjennom krangler og diskusjoner.

Å veldig mulig jeg gjør noe pedagogisk feil når jeg ikke vil ha sex på min manns premisser. Men for meg er det en deal breaker at han går å steriliserer seg uten at vi faktisk begge i forholdet er enige om at dette er løsningen. Man er tross alt 2 i forholdet om ikke så kan han sitte i sitt eget forhold uten meg. Jeg forventer at jeg er med på avgjørelsene i mitt forhold. Selv om det har med hans kropp å gjøre. Fordi den avgjørelsen påvirker meg og mitt liv.

Jo det er en forskjell på sterilisering og prevensjon. Jeg ville lettere gått med på prevensjon enn en sterilisering. Sterilisering er permanent og avgjør saken selv om begge parter ikke er enige. Prevensjon kan man slutte med. Ingen bør sterilisere seg når det fremdeles er barneønske i et forhold. Da er man like egoist som den partneren som ønsker et barn til. At man velger å leve sammen selv om den ene ikke ønsker å få barn er opp til hver enkelt likegyldig til hvor mange vellykkede barn man har sammen. Men jeg tar avgjørelser i mitt forhold med hensyn til hva min mann mener fordi vi er sammen om det.

Jeg mener også at dette går begge veier for menn og damer. Er man i et forhold så tar man disse avgjørelsene sammen. Det er store avgjørelser og bør ikke tas på vegne av hele familien.

 

[Kelsey]

Men skal mannen få lov å vinne bare fordi han skylder på at hun ikke er tydelig nok? Skal hun alltid måtte gå ut av diskusjonene som taper bare fordi hun har 2 velskapte barn? Dette handler jo ikke bare om steriliseringen, dette handler jo om hans måte å vinne gjennom krangler og diskusjoner.

Å veldig mulig jeg gjør noe pedagogisk feil når jeg ikke vil ha sex på min manns premisser. Men for meg er det en deal breaker at han går å steriliserer seg uten at vi faktisk begge i forholdet er enige om at dette er løsningen. Man er tross alt 2 i forholdet om ikke så kan han sitte i sitt eget forhold uten meg. Jeg forventer at jeg er med på avgjørelsene i mitt forhold. Selv om det har med hans kropp å gjøre. Fordi den avgjørelsen påvirker meg og mitt liv.

Jo det er en forskjell på sterilisering og prevensjon. Jeg ville lettere gått med på prevensjon enn en sterilisering. Sterilisering er permanent og avgjør saken selv om begge parter ikke er enige. Prevensjon kan man slutte med. Ingen bør sterilisere seg når det fremdeles er barneønske i et forhold. Da er man like egoist som den partneren som ønsker et barn til. At man velger å leve sammen selv om den ene ikke ønsker å få barn er opp til hver enkelt likegyldig til hvor mange vellykkede barn man har sammen. Men jeg tar avgjørelser i mitt forhold med hensyn til hva min mann mener fordi vi er sammen om det.

Jeg mener også at dette går begge veier for menn og damer. Er man i et forhold så tar man disse avgjørelsene sammen. Det er store avgjørelser og bør ikke tas på vegne av hele familien.

Ja, den som ønsker barn vil alltid gå ut som den tapende part dersom partneren ikke ønsker barn, og slik må det også være. Man kan ikke tvinge noen til å få et barn de ikke ønsker. Den som ønsker barn har valget om å avslutte forholdet dersom ønsket om barn veier tyngre enn forholdet.

De aller fleste par tar nok slike avgjørelser sammen, men når man ikke blir enige er det selvfølgelig den som eier kroppen som må ha det siste ordet. Selv om man er i et forhold bestemmer man faktisk over egen kropp.

En sterilisering er heller ikke endelig, den kan i 70-80 % av tilfellene reverseres og dersom reversering ikke er vellykket kan man bruke IVF og en metode der man henter sædceller direkte fra testikkelen.

 

[Kengu]

Det er snakk om en situasjon der det ikke er mulig at begge vinner, en av partene vil dessverre sitte igjen uten å få ønsket sitt oppfylt. Men man kan faktisk ikke tvinge en person til å få barn når personen absolutt ikke ønsker det, så dette må veie tyngst i en slik situasjon. Mannen har også sin fulle rett til å bestemme over sin egen kropp og sterilisere seg, det er ikke noe han trenger kvinnens tillatelse for å gjøre. Man snakker sammen i et godt forhold, men til syvende og sist er det mannens avgjørelse, på lik linje med at kvinnen står fritt til å velge å sterilisere seg om det er noe hun ønsker.

Det er visstnok ikke uvanlig at kvinner bruker sex som et virkemiddel ovenfor partneren sin for å oppnå viljen sin eller for å straffe partner, slik du beskriver at du ville gjort, men jeg syns dette er skikkelig ufint. Jeg har absolutt ikke inntrykk av at trådstarteren gjør det, bare for å ha det sagt. Tror følelsene hun sitter med nå er ganske normale, og at det vil gå seg til når den verste skuffelsen har lagt seg.

At du nå har sex for å lage barn, men ikke hadde giddet å ha sex dersom det ikke var mulighet for å lage barn er helt greit, men det er ikke den samme situasjonen trådstarter er i. I hennes tilfelle er det allerede en viten om at mannen ikke ønsker flere barn. Selv før steriliseringen hadde de altså ikke sex for å lage barn. Det utgjør ingen forskjell om prevensjonsmiddelet de bruker er kondom, p-piller eller sterilisering. Resultatet blir uansett ikke et barn til. Derfor utgjør det ingen forskjell om mannen er sterilisert eller ikke.

Jeg tipper det hadde blitt ganske ramaskrik om en mann hadde skrevet at han ikke lenger syns damen var like kvinnelig bare fordi hun var sterilisert...

Godt skrevet .

 

[Maddieh]

Men skal mannen få lov å vinne bare fordi han skylder på at hun ikke er tydelig nok? Skal hun alltid måtte gå ut av diskusjonene som taper bare fordi hun har 2 velskapte barn? Dette handler jo ikke bare om steriliseringen, dette handler jo om hans måte å vinne gjennom krangler og diskusjoner.

Å veldig mulig jeg gjør noe pedagogisk feil når jeg ikke vil ha sex på min manns premisser. Men for meg er det en deal breaker at han går å steriliserer seg uten at vi faktisk begge i forholdet er enige om at dette er løsningen. Man er tross alt 2 i forholdet om ikke så kan han sitte i sitt eget forhold uten meg. Jeg forventer at jeg er med på avgjørelsene i mitt forhold. Selv om det har med hans kropp å gjøre. Fordi den avgjørelsen påvirker meg og mitt liv.

Jo det er en forskjell på sterilisering og prevensjon. Jeg ville lettere gått med på prevensjon enn en sterilisering. Sterilisering er permanent og avgjør saken selv om begge parter ikke er enige. Prevensjon kan man slutte med. Ingen bør sterilisere seg når det fremdeles er barneønske i et forhold. Da er man like egoist som den partneren som ønsker et barn til. At man velger å leve sammen selv om den ene ikke ønsker å få barn er opp til hver enkelt likegyldig til hvor mange vellykkede barn man har sammen. Men jeg tar avgjørelser i mitt forhold med hensyn til hva min mann mener fordi vi er sammen om det.

Jeg mener også at dette går begge veier for menn og damer. Er man i et forhold så tar man disse avgjørelsene sammen. Det er store avgjørelser og bør ikke tas på vegne av hele familien.

Ok, la oss sette det på spissen.
Damen blir gravid. Skal mannen da få lov til å bestemme at hu skal ta abort bare fordi at begge skal bestemme over kroppene i ett forhold? Fordi han vil ikke ha flere barn.
Snu på Flisa og tenk på det på den andre måten..

 

[dagosi]

Ok, la oss sette det på spissen.
Damen blir gravid. Skal mannen da få lov til å bestemme at hu skal ta abort bare fordi at begge skal bestemme over kroppene i ett forhold? Fordi han vil ikke ha flere barn.
Snu på Flisa og tenk på det på den andre måten..

Nei det er ikke det jeg sier. Jeg sier at man finner andre løsninger som fungerer for begge to når man er uenige. En sterilisering er mye mer avgjørende enn andre preventsjoner. Og jeg mener at når man er uenige så går man for noe som ikke er permanent. Jeg ville aldri vært sammen med noen som mener deres mening trumfer min. Skal jeg selge huset vårt bare fordi jeg ikke trives i det?! jeg må jo faktisk ta hensyn til min mann fordi vi er i et forhold sammen. Jeg kan ikke si at men jeg vil å mener SOLGT!

Ja, den som ønsker barn vil alltid gå ut som den tapende part dersom partneren ikke ønsker barn, og slik må det også være. Man kan ikke tvinge noen til å få et barn de ikke ønsker. Den som ønsker barn har valget om å avslutte forholdet dersom ønsket om barn veier tyngre enn forholdet.

De aller fleste par tar nok slike avgjørelser sammen, men når man ikke blir enige er det selvfølgelig den som eier kroppen som må ha det siste ordet. Selv om man er i et forhold bestemmer man faktisk over egen kropp.

En sterilisering er heller ikke endelig, den kan i 70-80 % av tilfellene reverseres og dersom reversering ikke er vellykket kan man bruke IVF og en metode der man henter sædceller direkte fra testikkelen.

Nå tror ikke jeg at dette er den eneste gangen han trumfer med min kropp kortet. Han sier hun er utydelig når hun er med å tar avgjørelser i deres forhold. Skal man ikke da få lov å reagere når han gjør ting mot hennes vilje som for det første er avgjørende for hennes fremtid og for det andre er han ikke tar hensyn til hennes meninger? Og ja man kan fikse det i de fleste situasjoner men det koster penger og er et større inngrep. poenget her er jo at han ikke tar hensyn til hennes meninger og følelser. I mitt hode så hjelper det ikke å komme løpende etterpå å si beklager men jeg bryr meg ikke om dine meninger før du forlater meg.

 

[Druesaft]

Testiklene produserer sperm også etter sterilisering. Hvis han en gang i fremtiden ombestemmer seg kan en forsøke refertilisering, og hvis det ikke går kan man hente ut spermier og gjennomføre IVF. Så det er fortsatt muligheter for å lage barn hvis han ombestemmer seg. Men høres ikke ut som at sjansen er så stor for det. Hvis ønsket ditt om flere barn er så stort, så bør du si det til han. At det faktisk kommer tanker om du skal forlate han, for å kunne få barn med noen andre. Det vil nok såre han å høre. Og han føler seg nok heller ikke mye verdsatt hvis du sier det. Det høres ut som en veldig kjip situasjon

 

[Ninni]

Om du tenker at han er defekt bare fordi han er sterilisert så må du nok jobbe litt med deg selv. Han er jo samme mannen som før. Nå tenker jeg det uansett roer seg litt når du får det på avstand


Jeg tenker at det er hans kropp og dermed også hans valg. Om du ønsker flere barn må du gå fra han, men det gjaldt jo også før han steriliserte seg i og med at han var så sikker på at han ikke ønsket flere barn at han faktisk steriliserte seg. Situasjonen er dermed egentlig ikke endret.

Det er vel bedre at den endelige avgjørelse nå ble tatt. Fremfor å leve i et falskt håp om at han kanskje en dag kommer til å ombestemme seg så vet du nå at han ikke kommer til å gjøre det. Du kan dermed ta et valg om hva som betyr mest for deg: å opprettholde familien du nå har, eller å gjøre det slutt for for å følge drømmen om et tredje barn.


Håper det løser seg litt i kommunikasjonen mellom dere slik at dere får en hyggelig jul

Neida, han er selvsagt ikke defekt. Ting har roet seg litt, og vi har t.o.m. hatt oss, og det gikk greit. Men, jeg føler at han nå kan ha sex uten bekymringer, mens jeg må kjenne på at nå er det "bare" sex for all framtid. Aldri med forhåpning om å lage en baby, og det er sårt når man ønsker seg en.

Det er sikkert på en måte bedre å ikke leve med falske forhåpninger, samtidig synes jeg ikke dette hastet å gjøre nå ettersom jeg godt kunne stått for prevensjon og i tillegg har det tungt fra før av. Jeg synes rett og slett det var lite hensynsfullt.

Slik ståa er nå tror jeg at jula skal gå bra, og kanskje blekner dette etterhvert, men jeg har lyst til at han skal vite hvor mye det betyr for meg. Jeg synes ikke det skal være en selvfølge og jeg forventer å bli tatt mer hensyn til i andre avgjørelser som skal tas.

 

[Ninni]

Testiklene produserer sperm også etter sterilisering. Hvis han en gang i fremtiden ombestemmer seg kan en forsøke refertilisering, og hvis det ikke går kan man hente ut spermier og gjennomføre IVF. Så det er fortsatt muligheter for å lage barn hvis han ombestemmer seg. Men høres ikke ut som at sjansen er så stor for det. Hvis ønsket ditt om flere barn er så stort, så bør du si det til han. At det faktisk kommer tanker om du skal forlate han, for å kunne få barn med noen andre. Det vil nok såre han å høre. Og han føler seg nok heller ikke mye verdsatt hvis du sier det. Det høres ut som en veldig kjip situasjon

Ja, det stemmer alt dette, men han har sagt tydelig ifra om at det er uaktuelt å refertilisere for å få en unge han ikke ønsker seg, så det kommer ikke til å skje. Vi har hatt våre diskusjoner, og alternativet å gå fra hverandre har vært på bordet, så det er begge parter klare over. Det høres fælt ut å vurdre å gå fra samboer og oppløse hjemmet til ungene på grunn av dette, men det føles som det stikker dypere enn som så og derfor er jeg glad for at vi har fått time til samtaleterapi.

 

[Ninni]

Jeg hadde ikke godtatt at mannen hadde sterilisert seg mot min vilje- det er et inngrep som ikke alltid kan gjøres om, selv med refertilisering. Jeg er selv refertilisert, for jeg angret sånn i ettertid.

Synes ikke han har behandlet deg med respekt slik man skal når man er to parter i ett forhold. Det at han steriliserte seg mot din vilje, da har han jo i grunnen lukket den døren for godt.

Jeg går nok mot strømmen her, men om jeg hadde blitt behandlet på en slik måte av min mann, så er det meget godt mulig jeg hadde gått. Et barneønske sitter SÅ dypt i en, og det at han steriliserte seg, istedetfor å snakke grundig med deg om ditt ønske, for så å kanskje la det gå 1 år eller 2 før dere tok temaet opp igjen, og se om han følte det annerledes da. Min mening er at han har behandlet deg fryktelig dårlig og respektløst. Sender deg en stor stor klem, og håper dere greier å ordne opp i det hos en tredjepart

Ser at jeg ikke har svart på denne. Ting har roet seg og jeg håper og tror at det ikke ender med brudd. Samtidig er jeg enig med deg. Dette er en stor avgjørelse som jeg ikke synes vi på noe tidspunkt egentlig har diskutert ordentlig. Han har bare sagt at et tredje barn er uaktuelt og sånn er det, og dermed har han blitt sur hver gang temaet har kommet opp. Føler ikke han har prøvd å forstå hvorfor eller hvor mye jeg ønsker meg tredjemann. Jeg kommer fra en stor familie. Han kommer fra en liten. Jeg tror vi har litt dårlige forutsetninger for å forstå hverandres ønsker, men synes det er sånt man burde kunne snakke om, ikke bare avfeie som tull. Det blir fint å få en tredjepart å snakke med

Takk for klemmen i alle fall