På vår skole, er det også lite koronatiltak akkurat nå.
Jeg sitter på arbeidsværelse sammen med 12 andre, det er trangt. Vi får gå hjem etter undervisning og kan stort sett ha arbeidstiden hjemme. Kun utviklingstiden må vi være på jobb (pga digitalt møte rett etter undervisning). Da sprer vi oss utover på skolen, og sitter ofte i klasserommene våre (de som ikke deler med SFO).
Noen av mine kolleger må gå igjennom flere baserom for å komme til sine baser. Noen lærer underviser på flere trinn. Vi har trange ganger og garderober. Det føles håpløst til tider. Regjeringen ber om at vi har få nærkontakter, men jeg mar minst 60 ila en dag! Og nå har vi fysiske utviklingssamtaler også. Det betyr jo at i tillegg til de 60 nærkontaktene jeg har, så få jeg nå minst 16 til neste uke. Som gravid småbarnsmor med nok virus/infeksjoner rundt meg kjenner jeg at dette begynner å bli en utfordring for psyken. Jeg tenker å ringe legen å høre hva han sier at jeg skal gjøre. Nei, vi er visst ikke i risikosonen, men når jobben ikke kan tilrettelegge ordentlig, så synes jeg det er på tide å stå opp for seg selv. Jeg leste en artikkel om at de hadde vanskelig for å kartlegge hva slags utfordringer dette faktisk hadde for gravde, annet enn at de hadde en forhøyet risiko for å bli innlagt. Dette fordi ulike land hadde ulik behandling av gravide, da tenker jeg at det er fint om de kan tilrette legge litt for oss. Det er slitsomt nok å være gravid, om man ikke skal gå rundt å bekymre seg for et virus i tilegg. Jeg avventer med å ringe til jeg har hørt de nye retningslinjene senere i dag.