Da vi fikk vårt første barn, snakket jeg endel engelsk til henne.
Hun fikk også høre mange flotte sanger, rim og regler på engelsk.
Min erfaring er dermed at datteren vår ikke tok skade av å lære to språk.
Ikke sinket det språkutviklingen heller, og hun hadde et svært bra ordforråd som 3-åring.
Tror nok at språkutviklingen er individuell, enten barnet lærer ett, to eller tre språk.
Er også av den oppfatning at barna lettere tilegner seg andre språk også.
Da vi for ett år siden flyttet utenlands, tok det ikke lenge før datteren vår
kunne det nye språket! Jenta vår er nå 9 år, klarer seg flott, og snakker nå 3 språk.
Og vi er umåtelig stolte av henne!!!
Fødte vår yngste datter her, og etter jul når hun er ett år, er planen å ha henne i
halvdagsbarnehage her, for å få tilegnet seg språket (men også få utfolde seg med jevnaldrede barn).
Hjemme vil vi fortsette å snakke norsk, men vi ferdes også i et miljø, der engelsk er
hovedspråket. Tror ikke vi kommer til å vektlegge engelsk i den grad vi gjorde for vår eldste, til tross for dette.
Dessuten kommer den yngste til å lære engelsk på skolen, om hun da ikke plukker opp
mye av språket av seg selv da.
Synes det er en flott "gave" å gi barna sine ett ekstra språk.
Men det må være opp til hver enkelt hva de velger å gjøre.
Hva som er rett for oss, trenger ikke være rett for dere.
For oss har det fungert supert å lære bort to språk samtidig, og har ikke opplevd at
barna våre er blitt forvirret av den grunn!
Lykke til iallefall!!
Med vennlig hilsen
Lehcar
