2.5 åringen slår

[Venternummer3]

Ja, som overskriften tilsier så har vi en gutt som har begynt å slå.
Språket hans er relativt godt utviklet og jeg opplever ikke at det er pga frustrasjon. Noen ganger er det selvfølgelig det, men langt fra alltid. Han kan plutselig klaske til meg rett i planeten mens vi sitter og leker.

Da han først begynte med dette bøyde jeg meg ned og sa at slik vil jeg ikke du skal gjøre, vil ikke at du skal slå, men stryke og være god. Tok da hånda hans og strøk med den. Det funket en stund. Har prøvd å bare ignorere, funker heller ikke. Har prøvd å sette han ned (hvis jeg feks bærer/holder han når han slår) og jeg har prøvd å bare gå. Har også sagt at jeg blir lei meg og får vondt. Har til og med latet som jeg begynte å gråte(ja, jeg vet, ikke spesielt pedagogisk) Har selvfølgelig også prøvd å bare si strengt nei. Ser ikke ut til at noe funker av dette....Råd og tips?

Edit: Må legge til at han ikke gjør dette i bhg...Er bare hjemme han gjør det (heldigvis)

 

[nr 1 Nes H]

denne tror jeg at jeg skal følge med på, for jeg har også ei som slår.
Spesielt nå hun blir sint, da tar hun i med alle kreftene sine å klasker til midt i fjeset på den hun blir sint på...... har hun noe i hendene kaster hun dette først.....
Språket her er også godt utviklet, så tror ikke det er det som er problemet.....

 

[Lutzern]

De gangene det ikke er frustrasjon, hva er det da?

I lek noen ganger sier du - hvilken sinnsstemning er du i? Hvem styrer leken? Hvordan/hva leker dere?

Du bør velge en reaksjon og holde deg til den - er det forskjellige reaksjoner kan han teste konsekvensene bare fordi de ikke alltid er de samme.

 

[Venternummer3]

De gangene det ikke er frustrasjon, hva er det da?

I lek noen ganger sier du - hvilken sinnsstemning er du i? Hvem styrer leken? Hvordan/hva leker dere?

Du bør velge en reaksjon og holde deg til den - er det forskjellige reaksjoner kan han teste konsekvensene bare fordi de ikke alltid er de samme.

Altså det kan igrunn skje når som helst, ista kjørte vi med noen leketøy over gulvet og stemningen var ikke annet enn normal og fin, verken på han eller meg. Plutselig denger han til. Det skjer bare når som helst rett og slett...Må bare nevne at jeg ikke har byttet reaksjon annenhver dag Jeg har holdt meg til en reaksjon over lengre tid, men når det åpenbart ikke har funket har jeg prøvd en annen måte. Men helt enig med deg at man i utg.punktet ikke bør bytte på, men er jo utrolig irriterende når det du sier/gjør over langt tid bare går inn ene øret og ut det andre.

 

[Venternummer3]

denne tror jeg at jeg skal følge med på, for jeg har også ei som slår.
Spesielt nå hun blir sint, da tar hun i med alle kreftene sine å klasker til midt i fjeset på den hun blir sint på...... har hun noe i hendene kaster hun dette først.....
Språket her er også godt utviklet, så tror ikke det er det som er problemet.....

Når han er sint kaster han også ting først....Hjelpes. Små krefter i disse henda når de først gir seg til

 

[Oh Dear]

Husker vi gikk gjennom en fase med mye slåing selv. Var streng der, sa nei og fanget hendene hennes i lufta og sa med streng, rolig stemme at man skal ikke slå, det blir vondt.

 

[Beate]

Her er vi så upedagogiske at vi tar ham "hardt" i armen, ser han inn i øynene og sier bestemt; "nei, sånn gjør vi ikke! Du må være snill!" også må han som regel si unnskyld. Nå har vi hatt veldig få episoder med det da, så blir kanskje litt annerledes. Det har i alle fall ikke gjort det verre å gjøre det på den måten Lykke til!

 

[Lutzern]

Altså det kan igrunn skje når som helst, ista kjørte vi med noen leketøy over gulvet og stemningen var ikke annet enn normal og fin, verken på han eller meg. Plutselig denger han til. Det skjer bare når som helst rett og slett...Må bare nevne at jeg ikke har byttet reaksjon annenhver dag Jeg har holdt meg til en reaksjon over lengre tid, men når det åpenbart ikke har funket har jeg prøvd en annen måte. Men helt enig med deg at man i utg.punktet ikke bør bytte på, men er jo utrolig irriterende når det du sier/gjør over langt tid bare går inn ene øret og ut det andre.

Da er nok ikke reaksjonen kraftig nok om det bare går inn det ene øret og ut det andre. Det du sier/gjør skal du se en reaksjon på fra han. Ikke noe vits om du like gjerne kunne snakka til veggen. Vis deg som menneskelig (med ekte følelser) å sett dine personlige grenser han ikke skal tråkke over. Du må da virkelig mene at han ikke skal tråkke over dine grenser (ikke innerst inne tenke at "han er jo bare to år lille søtingen min"). Barn merker om du later som og om du skaper en tilgjort atferd. Tenk og føl at du ikke godtar å bli slått. Og så la han kjenne den energien fra deg.

 

[Venternummer3]

Her er vi så upedagogiske at vi tar ham "hardt" i armen, ser han inn i øynene og sier bestemt; "nei, sånn gjør vi ikke! Du må være snill!" også må han som regel si unnskyld. Nå har vi hatt veldig få episoder med det da, så blir kanskje litt annerledes. Det har i alle fall ikke gjort det verre å gjøre det på den måten Lykke til!

Hihi, jeg har gjort det samme. Og jeg har ikke så dårlig samvittighet heller. For jeg tolererer ikke slåing...Har hjulpet noen fåå ganger...De eneste gangene han har sagt unnskyld er når jeg har latet som jeg gråter og blir lei meg. Da kommer han bort og stryker og sier unnskyld. Men kan jo ikke akkurat late som jeg griner hver gang heller. Ser litt corny ut på butikken feks, om det skulle hende der...

 

[Venternummer3]

Da er nok ikke reaksjonen kraftig nok om det bare går inn det ene øret og ut det andre. Det du sier/gjør skal du se en reaksjon på fra han. Ikke noe vits om du like gjerne kunne snakka til veggen. Vis deg som menneskelig (med ekte følelser) å sett dine personlige grenser han ikke skal tråkke over. Du må da virkelig mene at han ikke skal tråkke over dine grenser (ikke innerst inne tenke at "han er jo bare to år lille søtingen min"). Barn merker om du later som og om du skaper en tilgjort atferd. Tenk og føl at du ikke godtar å bli slått. Og så la han kjenne den energien fra deg.

Jeg har liten medfølelse for at han er 2 år og søt når han slår. Det koker. Og jeg tror jeg har vist det også. Men skal prøve å tenke enda mer bevisst på det neste gang det skjer, så får jeg analysere litt fort i hodet mitt der og da Jeg ser jo forøvrig at han reagerer når jeg snakker strengt til han og tar han i armen. Men han tenker i 2 sek før han velger å bare "drite"i det....