2,5 åring som slår uten at hun er sint

[Vintermamsen]

Har en datter på 2,5 år som stort sett alltid er blid og fornøyd, men som til tider kan slå ut av det blå, selv om hun ikke er sint. Hun kan sitte i fanget mitt smilende og glad, og plutselig slår hun meg. Hun slår aldri når hun er sint..
Vet ikke helt hva dette kommer av og hvordan jeg skal få henne til å slutte med det... noen tips/råd??

 

[B]

Har en datter på 2,5 år som stort sett alltid er blid og fornøyd, men som til tider kan slå ut av det blå, selv om hun ikke er sint. Hun kan sitte i fanget mitt smilende og glad, og plutselig slår hun meg. Hun slår aldri når hun er sint..
Vet ikke helt hva dette kommer av og hvordan jeg skal få henne til å slutte med det... noen tips/råd??

Forsøker hun å tulle med deg kanskje, leke?

 

[Vintermamsen]

Forsøker hun å tulle med deg kanskje, leke?

Nei... det hender hun gjør det når hun leker, men da er hun veldig oppspilt, så da merker man forskjell...

 

[Barnehagelæreren]

Siden hun gjør det i godt humør (og ikke sinne og frustrasjon) kan det høres ut som det er helt normal testing. «Hvordan reagerer mamma nå, hvis jeg slår henne? Er dette noe jeg får lov til i dag? Hva med i morgen? Vil reaksjonen være det samme?» Barna lever i nuet, så de tenker ikke fremover slik som jeg har skrevet, men det er ofte erfaringsinnhenting og mye sosial læring

De små har ikke impuls-kontroll, dette kan også vises ved glede. At man blir så oppspilt og glad at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg eller hvordan man får uttrykt det, at det ender opp i å bli et slag/bitt/klyp i ivrigheten

«Mamma/jeg får vondt når du slår» også kan du ta hånden og stryke deg på kinnet/armen og si «være god med hverandre/kose» eller annet som passer seg. Repeter x 1000 (eller det som behøves) er denne metoden jeg har best erfaring med når det kommer til barna «mine» i barnehagen, men også jentutten hjemme.

 

[Tiriltoppen]

Min 3 åring hadde en LANG periode med akkurat det samme. Kunne slå og bite helt ut av det blå. Følte jeg måtte passe på hele tiden, turte knapt å la ho være med andre barn uten at jeg var helt i nærheten. Vi hadde det sånn kanskje 1,5 år før det helt plutselig snudde.
Det vil si, det begynte da ho gikk i en veldig dårlig bhg. Holdt på sånn hele det året ho gikk der, så ga det seg etter et drøyt halvår i ny bhg som virkelig visste hvordan de skulle møte ho og hjelpe ho.
Ho er verdens snilleste og klokeste jente, men var tydelig et eller annet ho slet med.
Kan forresten anbefale fb-gruppa "forstå ditt unike barn". Der får man helt utrolige tips og råd fra to stk som holder diverse kurs osv
barn er ikke vanskelige, de HAR det vanskelig med den holdningen både hjemme og i bhg er jeg sikker på at mange barn ville fått det bedre!