2,5 åring og "morgentrass"

[Sjakkruta]

2,5-åringen har begynt å protestere om morgenene. Det er sambo som leverer i bhg. Gutten legger seg tidlig nok og våkner ofte av seg selv, skal derfor ikke være nevneverdig trøtt. Jeg er sikker på han stortrivs i bhg. Han har ikke det beste utviklede språket ennå. Problemet er altså at han nekter å kle på seg, hyler og griner, skal ikke i bhg, spenner seg og stikker av ved sjansen. Sambo har prøvd alt, være tolmodig og rolig, forklare hvordan/hvordan, distrahere, være streng osv. Ingenting hjelper. Så fort de er ute av døren er alt greit. Jeg vil helst slippe å stå opp å levere, siden vår 2 mnd gamle baby har så som så netter.. Hva gjør man egentlig...?

 

[Lutzern]

Det er typisk alderen for å "klare selv". God tid er viktig.

Ha fast rutine, og forhindre at han får sjansen til å stikke av å leke eller hva det er han vil når det skal kles på. Feks gå på badet med en gang, ikke ligge litt i sengen mens han rekker å finne noen leker. Vask og kle på med en gang deretter rett til frokost. Så ordne seg selv enten mens han kler på seg selv eller mens han spiser eller når han er helt ferdig og kan få lov til å leke eller før han står opp. Hvis det ga noe mening?

 

[Sjakkruta]

Det er ikke at han vil klare selv som er problemet.
De går rett på badet. Det er der problemet er. Påkledningen og stellet der.
Frokosten er i bhg.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Venterpå<3]

Det er ikke at han vil klare selv som er problemet.
De går rett på badet. Det er der problemet er. Påkledningen og stellet der.
Frokosten er i bhg.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette er ett kjent fenomen kan man si! Her kunne jeg ikke overlate ham til seg selv for å kle på seg når han var 2,5 år, da ble det aldri gjort ;p Måtte bare være konsekvent! Så fant jeg ut at dette trasset om morgenen var jo at han var morgengretten!!!!! Tenk at det ikke hadde falt meg inn?!? Jeg er jo det selv Så da sa jeg bare god morgen og tok ikke initiativ til prating eller pludring på badet, bare kjapt på med klær, vask og puss. Ikke ense trassen hans. Så når dette er gjort begynner han å ta initiativ til kommunikasjon, da er han gjerne i litt bedre humør også Nå er han 4 år og kan lettere forstå hva som forventes og han forklarer seg bedre også

 

[cleo_84]

Veldig alderen...min er lik begge veier ...Hun skal gjøre selv , og får hun ikke til så stikker hun av Og hvis fireåringen ikke greier å høre etter og sjuåringen er i sitt pretenåringshumør så koser vi oss veldig kan du skjønne ;-) Johei hvor det går :-D

 

[sillevilla]

Jenta vår på snart 2,5 har dette på kvelden... Rekorden er 20 minutters diskusjon ang nekting av hjelp til tannpuss!! Og slik går det med alt som skal skje etter kveldsmaten... nydelig å få ut dagens siste energi som gravid, sånn mellom 19 og 22 på kvelden. Sikrer at man ikke ser for mye på tv og sånn...

 

[Snile]

Har også en 2,5 åring med mye vilje. Ho skal greie det meste sjøl, så prøver å gi god tid til at hun kan kle på seg sjøl, sette seg på do sjøl, velge pålegg sjøl osv. Om vi har dårlig tid, er jeg tydelig. Sier aldri: "kan mamma få lov til å hjelpe deg?" Da sier jeg: "nå skal mamma gjøre dette". Om det blir hyl og skrik, så får det bare blir det... Jeg er ikke så redd for dårlig stemning - for det går fort over. Hun må tåle at det er jeg som bestemmer, og at hun ikke alltid kan få gjøre ting på sin måte. Tror det er en veldig viktig del av læringen i den alderen!

 

[Lutzern]

Det er ikke at han vil klare selv som er problemet.
De går rett på badet. Det er der problemet er. Påkledningen og stellet der.
Frokosten er i bhg.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Men hva er det han vil da?
Med å "klare selv" menes å ikke ville bli gjort ting med men ordne og styre på selv. Feks bli holdt fast og kledd på.

En toåring kan fint begynne å kle på seg selv - med hjelp selvfølgelig. Kommer an på interesse. Du kan involvere barnet i påkledningen, gå sammen å finne fram klær i skapet/skuffen så kan han velge selv motiv eller farge på bodyen. Snakke om og se på bildene på body dersom det kan være et samtaleemne. Og så la han hjelpe til å ta på mens dere snakker om hva dere gjør. ( Feks "Sokken skal på foten. Får du tærne inni? Nei nå sitter lilletåa fast på utsiden...inn med deg lille tå. Sånn da fryser du ikke på fotene *kile litt*. Og så buksa, hvilken side er foran? Da klarer du å stikke inn bena helt selv. Skal vi se om de kommer ut på andre siden da tro?" Osv osv. Må være engasjerende). Dersom det overhodet ikke er interessant, så snakk om andre ting han interesserer seg for mens du kler på uten at han nesten merker det. Bare gjør det kjapt og ferdig med det - så kan han leke etterpå.

Dersom han er morgengretten så kan det være greit å ikke snakke så mye, bare kle på i full fart. En toåring kan virke som en sleip glatt sprellende blekksprut - ikke lett å kle på. Eneste jeg kan si er at øvelse gjør mester og at han vil etterhvert lære at det kun tar et par minutter og så er det over og at han ikke kommer unna. Men da er det viktig at han ikke erfarer å klare å komme unna.