2-åring som våkner om natta

Vilje

Betatt av forumet
Gutten vår er straks to år, og har det siste året stort sett sovet natta gjennom og vært super å legge. Men nå har det bare blitt rot. Etter nyttår flyttet vi hjem til et familiemedlem i tre uker da huset vårt ikke var beboelig pga oppussing. I den perioden var han også mye syk, så vi satt hos ham til han sovnet (ikke trengt før, men var utrygg og pjusk så da gjorde vi det) og han ropte etter oss om natta og roet seg ikke før vi kom inn. Vi tenkte ting ville bli bedre når vi kom hjem, men det har det ikke blitt. Nå har han attpåtil lært seg å hoppe ut av senga, så når han våkner og vi ikke kommer umiddelbart hopper han ut. Vi prøver å være konsekvente, bare legge ham tilbake, men vi kan holde på i opptil en-to timer midt på natta. Han er rolig når vi er inne hos han, men hyler tvert vi går ut. Noen ganger gir vi opp og synger til han sovner og sniker oss ut.Hvordan kan vi få en slutt på dette? Det er ikke aktuelt å starte med samsoving. Vi venter ny baby om tre mnd og jeg vil ikke ha en 2-åring i senga samtidig med nattamming...vil ha tilbake gutten som sov natta gjennom 19-7! Dagsoving er på 1-1,5 time, og tror ikke han er klar for mindre dagsoving forresten.
 
Jeg har ikke noe annet råd enn å fortsette med det dere gjør nå. Har hatt noen sånne perioder selv med hun eldste og da har jeg måttet stå opp og følge hun tilbake i senga. Nå er det bare innimellom. Sover han i sprinkelseng? Kanskje ny og større seng kan fungere?
 
Jeg har ikke noe annet råd enn å fortsette med det dere gjør nå. Har hatt noen sånne perioder selv med hun eldste og da har jeg måttet stå opp og følge hun tilbake i senga. Nå er det bare innimellom. Sover han i sprinkelseng? Kanskje ny og større seng kan fungere?
Han sover i sprinkelseng ja. Har tenkt tanken på større seng, men er litt redd enda en «ny» ting trøble til det enda mer. Men er litt usikker.
 
Gutten vår er straks to år, og har det siste året stort sett sovet natta gjennom og vært super å legge. Men nå har det bare blitt rot. Etter nyttår flyttet vi hjem til et familiemedlem i tre uker da huset vårt ikke var beboelig pga oppussing. I den perioden var han også mye syk, så vi satt hos ham til han sovnet (ikke trengt før, men var utrygg og pjusk så da gjorde vi det) og han ropte etter oss om natta og roet seg ikke før vi kom inn. Vi tenkte ting ville bli bedre når vi kom hjem, men det har det ikke blitt. Nå har han attpåtil lært seg å hoppe ut av senga, så når han våkner og vi ikke kommer umiddelbart hopper han ut. Vi prøver å være konsekvente, bare legge ham tilbake, men vi kan holde på i opptil en-to timer midt på natta. Han er rolig når vi er inne hos han, men hyler tvert vi går ut. Noen ganger gir vi opp og synger til han sovner og sniker oss ut.Hvordan kan vi få en slutt på dette? Det er ikke aktuelt å starte med samsoving. Vi venter ny baby om tre mnd og jeg vil ikke ha en 2-åring i senga samtidig med nattamming...vil ha tilbake gutten som sov natta gjennom 19-7! Dagsoving er på 1-1,5 time, og tror ikke han er klar for mindre dagsoving forresten.
tenker han trenger trygghet. pappan kan legge seg på gulvet innr hos han?
 
Vi hadde en periode med frøkna da hun var rundt 2år der hun hylte til hver gang vi gikk ut av rommet. Vi holdt på samme rutiner hele veien, gikk inn, la henne ned, ga smokk og sa godnatt. Holdt på og holdt på. Det roet seg etterhvert, jeg tror mange har en periode rundt den tida :)
 
Vi hadde en periode med frøkna da hun var rundt 2år der hun hylte til hver gang vi gikk ut av rommet. Vi holdt på samme rutiner hele veien, gikk inn, la henne ned, ga smokk og sa godnatt. Holdt på og holdt på. Det roet seg etterhvert, jeg tror mange har en periode rundt den tida :)
Når ungen hyler når man går ut så er det et tegn på at man er utrygg og har et behov for foreldrene sine. Stakkars unger.
 
Tror det er en greie rundt 2 års alder. Femåringen vår var en drøm å legge fram til han var 2 år. Da skulle han plutselig ikke legge seg lenger.
 
Når ungen hyler når man går ut så er det et tegn på at man er utrygg og har et behov for foreldrene sine. Stakkars unger.
Vi lot henne ikke hyle altså :rolleyes: hun la seg til med smokk og bamse da vi gikk ut, og hun opplevde at vi kom da hun sa fra (hadde stol på gang + mobilen, så kunne jeg sitte der til hun begynte å lage lyd).
Ser at jeg skrev feil i første innlegg, hun hylte ikke da vi gikk ut døra. Men hun hylte etterhvert (tydelig ikke redselshyl, men litt mer sinnahyl).

Men ja, det er vel kanskje synd på ungene våre.
 
Bli inne hos ham til han sovner, du ser jo selv at dette er løsningen. :)
Man gjør det som funker for en selv og ungen :D hvis vi ble igjen på rommet, så skulle frøkna bare ha oppmerksomhet, tumlet rundt og styrte :hilarious: hun fant roen mye fortere ved at vi kom inn når hun sa fra. Minsten har vært litt omvendt, han ble mer urolig desto mer bevegelser det var :)
 
Vi hadde en periode med frøkna da hun var rundt 2år der hun hylte til hver gang vi gikk ut av rommet. Vi holdt på samme rutiner hele veien, gikk inn, la henne ned, ga smokk og sa godnatt. Holdt på og holdt på. Det roet seg etterhvert, jeg tror mange har en periode rundt den tida :)
Bli inne hos ham til han sovner, du ser jo selv at dette er løsningen. :)
Takk for svar dere :) gutten vår har alltid vært sånn at han vil ha samme status når han småvåkner om natta, som når han sovner for kvelden. Når jeg ammet i søvn var det bare puppen som kunne roe han om natta. Er det pappaen som legger roper han etter pappa. Synger vi en spesiell nattasang til han sovner er det den som skal synges når han våkner.

Så jeg tror det beste på sikt er å ikke bli hos han til han sovner, da lærer han å roe seg selv og det er bedre for alle sammen. Han selv blir jo mye mer uthvilt og fornøyd uten alle disse oppvåkningene også.

Men det er godt å høre at det kan gå over! Tror vi skal prøve litt intensiv læring i helga med minst mulig oppmerksomhet ved oppvåkningene, bare legge tilbake til han sovner. Så får vi se om det er bedring etter noen netter eller ikke. Jeg er generelt ikke noe for å begynne med ting jeg ikke vil ha som en vane. Og jeg vil ha to foreldre som kan sove i samme seng, og barn som etter nattamming er over kan ligge på eget rom alene. Men mulig jeg har for høye forhåpninger!
 
Takk for svar dere :) gutten vår har alltid vært sånn at han vil ha samme status når han småvåkner om natta, som når han sovner for kvelden. Når jeg ammet i søvn var det bare puppen som kunne roe han om natta. Er det pappaen som legger roper han etter pappa. Synger vi en spesiell nattasang til han sovner er det den som skal synges når han våkner.

Så jeg tror det beste på sikt er å ikke bli hos han til han sovner, da lærer han å roe seg selv og det er bedre for alle sammen. Han selv blir jo mye mer uthvilt og fornøyd uten alle disse oppvåkningene også.

Men det er godt å høre at det kan gå over! Tror vi skal prøve litt intensiv læring i helga med minst mulig oppmerksomhet ved oppvåkningene, bare legge tilbake til han sovner. Så får vi se om det er bedring etter noen netter eller ikke. Jeg er generelt ikke noe for å begynne med ting jeg ikke vil ha som en vane. Og jeg vil ha to foreldre som kan sove i samme seng, og barn som etter nattamming er over kan ligge på eget rom alene. Men mulig jeg har for høye forhåpninger!
Jeg tenker at du får prøve deg frem til hva som fungerer, barn kommer (dessverre) ikke med fasit :p
 
Takk for svar dere :) gutten vår har alltid vært sånn at han vil ha samme status når han småvåkner om natta, som når han sovner for kvelden. Når jeg ammet i søvn var det bare puppen som kunne roe han om natta. Er det pappaen som legger roper han etter pappa. Synger vi en spesiell nattasang til han sovner er det den som skal synges når han våkner.

Så jeg tror det beste på sikt er å ikke bli hos han til han sovner, da lærer han å roe seg selv og det er bedre for alle sammen. Han selv blir jo mye mer uthvilt og fornøyd uten alle disse oppvåkningene også.

Men det er godt å høre at det kan gå over! Tror vi skal prøve litt intensiv læring i helga med minst mulig oppmerksomhet ved oppvåkningene, bare legge tilbake til han sovner. Så får vi se om det er bedring etter noen netter eller ikke. Jeg er generelt ikke noe for å begynne med ting jeg ikke vil ha som en vane. Og jeg vil ha to foreldre som kan sove i samme seng, og barn som etter nattamming er over kan ligge på eget rom alene. Men mulig jeg har for høye forhåpninger!

De lærer seg egentlig ikke å roe seg selv, de gir opp, og det lureste er å lære at foreldrene er der og kan passe på. :)
Du får ikke lagt til barnet "dårlige" vaner ved å passe på og være der.
Du har nok ganske urealistiske forhåpninger ja, og gjør sikkert lurt i å justere dem litt i forhold til hva som faktisk fungerer for barna. :)
 
De lærer seg egentlig ikke å roe seg selv, de gir opp, og det lureste er å lære at foreldrene er der og kan passe på. :)
Du får ikke lagt til barnet "dårlige" vaner ved å passe på og være der.
Du har nok ganske urealistiske forhåpninger ja, og gjør sikkert lurt i å justere dem litt i forhold til hva som faktisk fungerer for barna. :)
Men, gir de opp og resignerer hvis de roer seg når de ser foreldrene komme når de sier fra? Det var slik vi gjorde med eldste, hun hylte aldri alene. Men vi gikk ut av rommet når hun var rolig og la seg til. Når hun ble urolig så gikk vi inn, trøstet, ga smokk og så til at hun roet seg før vi sa godnatt og gikk ut. Når de opplever at foreldrene kommer når de sier fra, og legger seg til selv, det vil jo da si at de finner roen selv? :)
 
Men, gir de opp og resignerer hvis de roer seg når de ser foreldrene komme når de sier fra? Det var slik vi gjorde med eldste, hun hylte aldri alene. Men vi gikk ut av rommet når hun var rolig og la seg til. Når hun ble urolig så gikk vi inn, trøstet, ga smokk og så til at hun roet seg før vi sa godnatt og gikk ut. Når de opplever at foreldrene kommer når de sier fra, og legger seg til selv, det vil jo da si at de finner roen selv? :)
Jeg er enig med deg her. Skjønner ikke at dette skal være å «gi opp». Når det er sagt stusser jeg litt over at enkelte foreldre synes grensesetting er riktig om dagen (ikke adressert deg), men om natta skal ungen få være sjef og få det akkurat som den vil. Det er ikke dårlig foreldreskap å ta grep for sovevaner som gjør at familien har det bedre på dagtid! Og de fleste foreldre hører forskjellen på sinnagråt og reddgråt.
 
Jeg er enig med deg her. Skjønner ikke at dette skal være å «gi opp». Når det er sagt stusser jeg litt over at enkelte foreldre synes grensesetting er riktig om dagen (ikke adressert deg), men om natta skal ungen få være sjef og få det akkurat som den vil. Det er ikke dårlig foreldreskap å ta grep for sovevaner som gjør at familien har det bedre på dagtid! Og de fleste foreldre hører forskjellen på sinnagråt og reddgråt.

Snudd motsatt - hvorfor er enkelte foreldre opptatt av å støtte barn i små og store opplevelser på dagtid, men på natta skal de finne ut av ting selv?

Men nei, at et rolig barn er våken alene på er ikke noe problem, så lenge barnet ikke er tvunget til det gjennom å ha måttet gi opp, det er den essensielle forskjellen. Noen barn er selvstendige vesener fra tidlig alder og klarer det med å sovne selv uten å måtte gjennomgå skrikekur og alskens søvntrening, andre barn trenger mer støtte og nærhet i den settingen. Begge deler er akkurat like normalt :) Men å tvinge et barn som trenger foreldrene til å stå i noe alene er galt, enten det er innsovning, gå uten støtte (jeg bruker nettopp det som et eksempel nettopp for å vise hvor absurd det er å tvinge barn til å sovne selv), møte nye mennesker/steder etc, det er galt, uansett hva det gjelder, barn bør få komme dit at de er trygge så gradvis som barna trenger :)
 
Snudd motsatt - hvorfor er enkelte foreldre opptatt av å støtte barn i små og store opplevelser på dagtid, men på natta skal de finne ut av ting selv?

Men nei, at et rolig barn er våken alene på er ikke noe problem, så lenge barnet ikke er tvunget til det gjennom å ha måttet gi opp, det er den essensielle forskjellen. Noen barn er selvstendige vesener fra tidlig alder og klarer det med å sovne selv uten å måtte gjennomgå skrikekur og alskens søvntrening, andre barn trenger mer støtte og nærhet i den settingen. Begge deler er akkurat like normalt :) Men å tvinge et barn som trenger foreldrene til å stå i noe alene er galt, enten det er innsovning, gå uten støtte (jeg bruker nettopp det som et eksempel nettopp for å vise hvor absurd det er å tvinge barn til å sovne selv), møte nye mennesker/steder etc, det er galt, uansett hva det gjelder, barn bør få komme dit at de er trygge så gradvis som barna trenger :)
Jeg tror ikke vi er særlig uenige, synes du har gode poenger :)
 
Dessverre ingen råd å komme med... Gutten vår ble nettopp 2, og han kun sovet natten gjennom 3 ganger hjemme.... Legger seg 20, og våkner flere ganger om natten. Har vært nødt å samsove etter 1 eller 2 våkninger, da han ikke vil legge seg til igjen i egen seng... Venter nr 2 om 1 mnd.... Gruer meg til å ha 2 våkne barn på natt......
 
Back
Topp