Guest
Min kjære sønn er nå 2 år og 3 mnd, og han snakker ikke i det hele tatt. Han har "babla" noe som kan minne om ord innimellom, men det er veldig sjelden.
Han går ikke i barnehage, men vi er ute å prøver å leke med andre barn daglig (han viser ikke stor interesse for å leke med andre barn enda).
Jeg snakker mye med han og uttaler ord som bil, båt, hus, mann etc. hele dagen, men han gjentar aldri det jeg sier, og han peker heller ikke på tingen jeg spør etter.
Han forstår ting som "skal vi gå ut" "plukk opp lekene dine" "kan mamma få suss og kos" og "sitt ned" f.eks. men jeg kan ikke se at han forstår enkelt ord...
Han viser tydelig hva han vil ved å "dra" oss rundt og "kaste" hånden min i retning av det han vil ha. Henter skoene sine hvis han vil ut, drar meg til vasken hvis han er tørst osv.
Det skal nevnes at vi snakker både norsk og engelsk til han hjemme, da faren er engelsktalende og jeg norsk.
Bør vi KUN snakke engelsk til han i begynnelsen, eller skal vi fortsette som vi gjør? Blir han forvirret av 2 språk?
Bør vi få han undersøkt av lege, eller skal vi gjøre slik alle rundt oss sier, være tålmodige og gi han tid?
Jeg kjenner at jeg er litt utålmodig nå, mest fordi jeg er bekymret for at det skal være noe galt. Hvordan bør vi gå frem for å få riktig hjelp, hvis vi trenger det?
Håper på svar! Takk! :)
Han går ikke i barnehage, men vi er ute å prøver å leke med andre barn daglig (han viser ikke stor interesse for å leke med andre barn enda).
Jeg snakker mye med han og uttaler ord som bil, båt, hus, mann etc. hele dagen, men han gjentar aldri det jeg sier, og han peker heller ikke på tingen jeg spør etter.
Han forstår ting som "skal vi gå ut" "plukk opp lekene dine" "kan mamma få suss og kos" og "sitt ned" f.eks. men jeg kan ikke se at han forstår enkelt ord...
Han viser tydelig hva han vil ved å "dra" oss rundt og "kaste" hånden min i retning av det han vil ha. Henter skoene sine hvis han vil ut, drar meg til vasken hvis han er tørst osv.
Det skal nevnes at vi snakker både norsk og engelsk til han hjemme, da faren er engelsktalende og jeg norsk.
Bør vi KUN snakke engelsk til han i begynnelsen, eller skal vi fortsette som vi gjør? Blir han forvirret av 2 språk?
Bør vi få han undersøkt av lege, eller skal vi gjøre slik alle rundt oss sier, være tålmodige og gi han tid?
Jeg kjenner at jeg er litt utålmodig nå, mest fordi jeg er bekymret for at det skal være noe galt. Hvordan bør vi gå frem for å få riktig hjelp, hvis vi trenger det?
Håper på svar! Takk! :)