2 åring og utagering

[Masemamma 2009/2011]

Fikk beskjed i bhg idag at vår jente på 2 år er veldig mye i konflikt og slår og dytter. Hun biter eller klorer ikke, virker som hun heller gjør det for oppmerksomhet eller for å se reaksjon.
Det vi gjør hjemme er å vise at den oppførselen ikke er akseptert, vi sier nei og trøster den som blir slått+ tar jenta ut av situasjonen. Etterpå tar vi henne ofte til side og sier rolig at dette ikke er bra fordi den hun slår blir lei seg og får vondt.
Samtidig som hun har fått denne negative oppførselen har hun også fått positiv oppførsel, hun tuller og ler mye, koser oss hvis vi har vondt og er veldig observant til å se om noen er lei seg.

Er det noe vi gjør galt? Dette er vel normalt for en 2 åring? Er det noe vi bør endre på eller reagere annerledes på?
Hun er en bestemt liten lillesøster og vet godt hva hun vil. Så tror jo også at den sterke personligheten hennes spiller inn her..

Sent from my GT-I8190N using BV Forum mobile app

 

[Mrs.Mamma]

Hmmm, det høres ut som at dere gjør mye riktig her. Det dere kanskje kan tenke på er hvor bestemte dere er når dere utfører denne 'konsekvensen'? Er dere tydelige/harde nok i stemmebruken? Tar dere jenta ut av leken rett etter at det har skjedd eller går det ofte litt tid? Jeg ville kanskje prøvd å vært enda mer bestemt og gitt henne en konsekvens? F.eks: "når du slår og biter får ikke du lov å være med å leke mer. Nå tar meg og den en pause og så prøver vi på nytt igjen etterpå". F.eks etter 1-5 minutter... Når hun da kommer inn i leken igjen og ting går fint, er det virkig å rose henne for det. "Wow, så fint dere leker nå. Så flink du er til å dele, så fint å se så snill du er med....".
Under pausen er det viktig at dere ikke gjør noe gøy. Det skal være en pause rett og slett. Pausen bør komme etter at du har forklart henne at sånn gjør man ikke.

 

[Mammatiloliver]

Tror ikke dere gjør noe galt er selv ped.leder p liten avdeling og noen barn har "dytte"-perioder... Vi sier også ifra til foreldrene, men ikke for at de skal gjøre noe annerledes, i bhg er barna tross alt vårt ansvar(!). Men det er greit at foreldrene er klar over hva som foregår slik at en kan prate om det og evt finne årsaken hvis det fekk er noe i privatlivet som påvirker barnet.
Vi i bhg må følge opp barnet når det er hos oss

 

[Lutzern]

Nei det synes jeg høres bra ut. Der viktigste er at hun erfarer ar hun ikke får viljen sin gjennom sånn oppførsel. Feks hvis hun dytter seg fram så bør hun plasseres bakerst i køen igjen. Positiv feedback når hun står fint å venter på tur.

 

[Mrs. Lynch]

Min 2åring er også sånn desverre. Vi gjør det samme som dere. Det er ikke moro, men helt normalt.
Viktig at barnehagen og hjemmet samarbeider, så hun ikke blir forvirret av forkjellige konsekvenser