2 år mellom barna den nye normen?

[Askeladden]

Får inntrykket av at alle rundt oss vil ha 2 år mellom barna sine. Alle må selvfølgelig gjøre det som føles rett for dem, men det virker nesten som om vi er unormal som velger 3 år.

Skal nevnes at jeg hadde et litt tøft svangerskap med mye kvalme, lite matlyst og hodepine. Hadde også en veldig tøff fødsel med igangsetting, hastekeisersnitt og en tur på intensiven med barnet.

Jeg vil ikke ha noe vinterbarn og jeg var ikke klar for å bli gravid når jeg akkurat hadde begynt i arbeid igjen. Nå har vi begynt prøvingen, men det er ingen som vet hvor lang tid det vil ta denne gangen.

Virker som syklusen min er på bærtur etter p-pillene. Så vi legger inn aksjer jevnt og trutt, noe mer kan vi vel ikke gjøre før mensen er tilbake.

Flere vennepar har fortalt at de er gravide på nytt og vil da ha 2 år mellom barna. Nå føler jeg på presset siden mitt barn har fylt 2 år og jeg ikke er gravid. Hvordan skal jeg klare å ikke stresse?

 

[Askeladden]

Jeg ser for meg at en graviditet er litt lettere å håndtere nå som barnet er litt eldre. Samtidig som vi foreldre kan finne litt tilbake til hverandre før vi bare peiser på med ett nytt barn. Slipper også å ha to bleiebarn og barnet vårt får vår fulle oppmerksomhet.

 

[Aaavinter]

Ja det virker nesten som det er trenden men det er ikke det vi heller ønsker. Tenker mer pg mer på det med å prøve igjen men kjenner meg ikke klar for det enda.

hadde et litt tungt svangerskap med en skikkelig lammende bekkenløsning. Og tiden etter har ikke vært helt enkel, jenta vår har slitt mye med magen søvn har vært et problem hele veien og er det enda selv om hun strax blir 2 år, føler også at hun trenger så mye enda, og vet ikke hvordan jeg/vi skulle klart å få ting til å gå opp «logistikk» messing med en til.

så her blir det nok å vente en stund til før det blir noe forsøk på noe flere

Hører argumentene til mange er at «da blir de ferdige» men jeg tenker at jeg ønsker å «kose» meg med de mens de er små også å nyte den tiden å ikke bare skulle stresse med å komme igjennom hverdagen overlevende med «mange» små som krever mye. Er den følelsen jeg sitter igjenn med når jeg ser på bekjente. De som har litt aldersforskjell virker å ha det betydelig mer «avslappet» enn de som har tette barn, de med tette barn utstråler utslitt

 

[Repunzel]

Det er 6,5 år mellom nummer 1 og 2. Det var veldig godt. Nummer 1 forstod og hadde tålmodighet til å vente. Men de er i forskjellige stadier, veldig forskjellig med veldig ulike behov.

det er fordeler og ulemper uansett hva du velger. Bra blir det uansett dere må finne ut hva som funker for dere. Ikke tenk på resten(andre mener jeg).

nå prøver vi på nummer 3. Nummer to har nettopp blitt 2 år, så jeg tenker dette blir mer hektisk.

Lykke til når du begynner - ha fokus på dere og hva som passer for dere voksne.

 

[Mamacita]

Jeg tenker at dette er helt individuelt jeg- at det ikke finnes noe fasitsvar Både svangerskap/foreldrenes oppfattelse/barna/omstendigheter rundt etc er jo veldig forskjellige, så synes man skal gjøre som man selv ønsker og ikke høre på andres ‘synsing’

Vi har fem tette- eldste født i 2013 og yngste i 2019, og vi prøver på en sjette nå Det har ikke vært mangel på kommentarer rundt valg av mange barn, for folk virker ikke å klare å la folk ta egne valg og leve livet på sin egen måte, men vi har blitt vant til å ‘stå i det’ og vi stortrives med flokken vår Jeg kjenner både folk med tette barn, og med større aldersforskjell, og mitt inntrykk er at det funker uansett Fordeler&ulemper med alt, så best å høre på sin egen magefølelse å ta valg deretter.

Ta den tiden du/dere trenger, og kos deg

 

[~Caritatem~]

To år mellom mine første. For oss har det vært helt perfekt De har alltid hadd enorm glede av hverandre og kjenner nå at det er fantastisk med to store barn.. har derfor ventet veeeeldig lenge med avgjørelsen om å prøve på en til. Blir virkelig som en helt ny start for oss sier ikke at to år er det som passer for alle, men det gjorde det for oss

 

[Snurri]

«Jeg vil ikke ha noe vinterbarn»

Kan jeg spørre hva du mener med det?

 

[Askeladden]

Ja det virker nesten som det er trenden men det er ikke det vi heller ønsker. Tenker mer pg mer på det med å prøve igjen men kjenner meg ikke klar for det enda.

hadde et litt tungt svangerskap med en skikkelig lammende bekkenløsning. Og tiden etter har ikke vært helt enkel, jenta vår har slitt mye med magen søvn har vært et problem hele veien og er det enda selv om hun strax blir 2 år, føler også at hun trenger så mye enda, og vet ikke hvordan jeg/vi skulle klart å få ting til å gå opp «logistikk» messing med en til.

så her blir det nok å vente en stund til før det blir noe forsøk på noe flere

Hører argumentene til mange er at «da blir de ferdige» men jeg tenker at jeg ønsker å «kose» meg med de mens de er små også å nyte den tiden å ikke bare skulle stresse med å komme igjennom hverdagen overlevende med «mange» små som krever mye. Er den følelsen jeg sitter igjenn med når jeg ser på bekjente. De som har litt aldersforskjell virker å ha det betydelig mer «avslappet» enn de som har tette barn, de med tette barn utstråler utslitt

Som jeg skulle skrevet det selv! Det virker som de fleste bare vil «bli ferdige med det», men jeg syntes dette er en trist holdning. Selv om jeg kan forstå det.

Jeg tenker at det er viktigere at forholdet består enn å få to tette. De vil da få utbytte av hverandre uansett, om det er 2 eller 3 år mellom.

 

[Askeladden]

«Jeg vil ikke ha noe vinterbarn»

Kan jeg spørre hva du mener med det?

Vi ønsker ikke et barn som ikke har rett på barnehageplass, altså vil ha et barn som er født mellom april- november. Slik at vi ikke risikerer månedsvis uten barnehage/uten lønn. Pluss at jeg ikke vil gå gravid på sommeren pga. Allergi osv.

 

[Snurri]

Vi ønsker ikke et barn som ikke har rett på barnehageplass, altså vil ha et barn som er født mellom april- november. Slik at vi ikke risikerer månedsvis uten barnehage/uten lønn. Pluss at jeg ikke vil gå gravid på sommeren pga. Allergi osv.

Aha, skjønner. Denne ordningen for bhg-plass er bare rar.

 

[Kalinnea]

Nå blir det 23 måneder mellom mine to, når lillesøster kommer i august/september. Men det var ikke egentlig det jeg hadde sett for meg før jeg fikk barn. Helst skulle jeg hatt 3-4 år mellom dem, for å få mer tid med den ene, før den andre kom.

Sånn som situasjonen er hos oss nå er storesøster for liten til å forstå at vi skal få en baby i hus om et par måneder, så vi kan ikke forberede henne på denne store endringen som er rett rundt hjørnet. Og i deler av svangerskapet mitt har hun enda vært så liten at jeg må hjelpe henne til mye, og det blir mye løfting for en vond rygg og hofte. Og hun skal ha barnehageoppstart 3 uker før min termin, så der blir mye på en gang her. Det hadde vært mye lettere om hun var et år eldre.

Jeg liker ikke den holdningen mange har, at barna ikke får glede av hverandre om de ikke er født tett på. Mine søsken er 5 og 8 år yngre enn meg, og vi har hatt masse glede av hverandre under oppveksten og som voksne. Mens moren min og søsteren hennes er det 13 mnd i mellom, og de sloss om de samme guttene og hadde mange perioder de var uvenner. Så alt avhenger av personligheten til barna, ikke nødvendigvis alderen.

Jeg syens alle skal gjøre det som føles rett for dem og deres familie.

 

[havfrøken]

Her blir det også minimum 3 år mellom. Så vi følger heller ikke normen. Men Jeg føler 2 og 3 års mellomrom er vel så vanlig

 

[Kjøttmeis]

Her blir det fire år mellom. Har riktignok tvillinger først. Men hallelulja så mye enklere de er nå enn for to (og ett) år siden. Lillebror var ikke planlagt, men jeg kan med sikkerhet si at for oss er dette en enklere løsning enn om han skulle kommet før.

 

[Herewegoagain]

Her har vi to år i mellom to første og det er veldig bra de var 4 og 6 når vi fikk nr3 også veldig greit men hadde ønsket nr4 så vi fikk år mellom 3 og 4. Nå kommer nr4 og de store blir 14,12 og 8 i år

 

[Aaavinter]

Som jeg skulle skrevet det selv! Det virker som de fleste bare vil «bli ferdige med det», men jeg syntes dette er en trist holdning. Selv om jeg kan forstå det.

Jeg tenker at det er viktigere at forholdet består enn å få to tette. De vil da få utbytte av hverandre uansett, om det er 2 eller 3 år mellom.

ja jeg skal ikke dømme andre sine valg altså men det føles ikke riktig for oss å skulle stresse med å få en til unge enda. Nå ønsker vi å nyte tiden litt med å være familie på 3, vi trenger litt tid å være kjærester på også jeg og mannen også før vi går inn i en ny «bare» mamma og pappa boble, for siden jenta vår kom har vi vært i en ganske «baby» boble lenge, det er ikke så lenge siden vi startet med litt overnatting, det blir enklere og enklere for andre å passe henne mer, vi sluttet å amme for noen mnd siden og Mens jeg ammet var hun komplett avhengig av meg, ingen andre var gode nok på natt. Så det er kitt deilig å få litt «egentid» selv, kvalitetstid med jenta vår og kjærestetid, og jeg tror det er viktig for hele familie dynamikken vår før vi stuper inn i noe ny periode med baby boble

Men jeg skal innrømme det, jeg er litt babysyk og håper på og gleder meg til en eventuell ny graviditet i fremtiden

og det med aldersforskjell, jeg har like godt forhold til søsteren min som er 10 år eldre enn hun som bare er noen få år eldre;-) det har med personligheten å gjøre

 

[Krokodille]

Vi ønsket ca 2 år mellom for at det ikke skulle bli for stor aldersforskjell. Jeg har to søsken. Den ene er ett år yngre og den andre er fire år yngre. I barndommen hadde jeg absolutt best forhold til den med ett års forskjell. Så det var viktig for oss. Har ikke tenkt på om det er trendy.

 

[Jolanda]

.

 

[Jolanda]

.

 

[Veivalsa]

Får inntrykket av at alle rundt oss vil ha 2 år mellom barna sine. Alle må selvfølgelig gjøre det som føles rett for dem, men det virker nesten som om vi er unormal som velger 3 år.

Skal nevnes at jeg hadde et litt tøft svangerskap med mye kvalme, lite matlyst og hodepine. Hadde også en veldig tøff fødsel med igangsetting, hastekeisersnitt og en tur på intensiven med barnet.

Jeg vil ikke ha noe vinterbarn og jeg var ikke klar for å bli gravid når jeg akkurat hadde begynt i arbeid igjen. Nå har vi begynt prøvingen, men det er ingen som vet hvor lang tid det vil ta denne gangen.

Virker som syklusen min er på bærtur etter p-pillene. Så vi legger inn aksjer jevnt og trutt, noe mer kan vi vel ikke gjøre før mensen er tilbake.

Flere vennepar har fortalt at de er gravide på nytt og vil da ha 2 år mellom barna. Nå føler jeg på presset siden mitt barn har fylt 2 år og jeg ikke er gravid. Hvordan skal jeg klare å ikke stresse?

Det er nok mer normalt nå fordi mange venter lenger enn før med å sette igang med å få barn.

Her blir det ufrivillig lenger enn jeg kunne ønske meg pga økonomi, men ville ikke hatt mindre enn 3 år mellom. Det er det riktige for oss som familie og for min kropp, men det blir nok for 4-5 års aldersforskjell her om vi skal få mer orden på økonomi (det evige vikarkjøret osv.)

Tror ikke aldersforskjell er avgjørende for hvor godt forhold søsken får seg i mellom og det viktigste er at man stoler på at det man gjør selv er riktig.

 

[Veivalsa]

ja jeg skal ikke dømme andre sine valg altså men det føles ikke riktig for oss å skulle stresse med å få en til unge enda. Nå ønsker vi å nyte tiden litt med å være familie på 3, vi trenger litt tid å være kjærester på også jeg og mannen også før vi går inn i en ny «bare» mamma og pappa boble, for siden jenta vår kom har vi vært i en ganske «baby» boble lenge, det er ikke så lenge siden vi startet med litt overnatting, det blir enklere og enklere for andre å passe henne mer, vi sluttet å amme for noen mnd siden og Mens jeg ammet var hun komplett avhengig av meg, ingen andre var gode nok på natt. Så det er kitt deilig å få litt «egentid» selv, kvalitetstid med jenta vår og kjærestetid, og jeg tror det er viktig for hele familie dynamikken vår før vi stuper inn i noe ny periode med baby boble

Men jeg skal innrømme det, jeg er litt babysyk og håper på og gleder meg til en eventuell ny graviditet i fremtiden

og det med aldersforskjell, jeg har like godt forhold til søsteren min som er 10 år eldre enn hun som bare er noen få år eldre;-) det har med personligheten å gjøre

Enig i dette
Det er jo det som er riktig for dere, og har kjent på det samme selv. Det betyr ikke at andre "ødelegger" forholdet ved å få tett barn eller noe sånt for andre er jo det riktig, men om man har lyst til å ha noen år mellom og ser fordelen av det, så er det jo ingen grunn til å stresse bare for at 2 år eller tettere er det eneste som gir gode søskenrelasjoner