2åringen plager katta!

Lillelo

Lillelo

Forelsket i forumet
Septembermødre <3
Jeg blir snart gal! To-åringen plager katta vår hele dagen, og ingenting vi sier eller gjør hjelper. Det går stort sett i at han dytter eller drar i halen. Har prøvd å forklare at katta får vondt, men da tror han bare det ordner seg hvis han sier unnskyld til katta. Nå er jo katta så klart livredd for han, så det er bare en ekstra plage for han når gutten løper bort for å si unnskyld. Så klart fint at han sier unnskyld, men det hjelper jo enda mindre når han to minutter senere prøver seg på nytt. Har hatt MANGE lange samtaler med han, men ingenting hjelper! Hva gjør man når han vet at det han gjør er galt men likevel ikke slutter? Synes så synd på pusen :(
 
Det beste hadde vært om pusen tok igjen. Gjør den det eller er den bare redd?
 
Miss_30 skrev:
Det beste hadde vært om pusen tok igjen. Gjør den det eller er den bare redd?
Klikk for å utvide …

Den blir bare redd:( Det verste er at han har vært kasteball i mange år, og dratt fra ene hjemmet til neste hele livet (han er seks år) så vil gi han et stabilt og varig hjem her. Ellers kunne jeg vurdert å få noen til å passe han en liten periode i håp om at det hadde hjulpet, men jeg har ikke hjerte til at han skal være nødt til å omstille seg til et nytt hjem enda en gang.
 
Da må du forhindre at han får tak i katten. Nytter ikke bare sitte å synes synd på katten og fortsette å la det skje!
 
Lutzern skrev:
Da må du forhindre at han får tak i katten. Nytter ikke bare sitte å synes synd på katten og fortsette å la det skje!
Klikk for å utvide …

Ja supert tips altså. Om du i tillegg har noen tips til hvordan vi skal få til det i praksis er det enda bedre. Vi har barnegrinn mellom alle rom barnet og katta bruker, og i rommet toåringen befinner seg settes alle grinner ned til en hver tid, kun for at katta alltid skal ha mulighet til å trekke seg unna og være i fred et sted ungen ikke når han. Problemet er at katta gjerne vil være sammen med oss, så bortsett fra å stenge han inne på et rom ser jeg få muligheter. Eller kunne jeg jo hatt ungen i bånd hver gang jeg skal gjøre noe som krever at jeg tar øynene av han et minutt eller to, men jeg ser liksom ikke at det heller er den beste løsningen.

Om det ikke var klart i innlegget mitt, så er jeg ute etter hjelp til å lære sønnen min at man ikke skal plage dyr.
 
Lillelo skrev:
Ja supert tips altså. Om du i tillegg har noen tips til hvordan vi skal få til det i praksis er det enda bedre. Vi har barnegrinn mellom alle rom barnet og katta bruker, og i rommet toåringen befinner seg settes alle grinner ned til en hver tid, kun for at katta alltid skal ha mulighet til å trekke seg unna og være i fred et sted ungen ikke når han. Problemet er at katta gjerne vil være sammen med oss, så bortsett fra å stenge han inne på et rom ser jeg få muligheter. Eller kunne jeg jo hatt ungen i bånd hver gang jeg skal gjøre noe som krever at jeg tar øynene av han et minutt eller to, men jeg ser liksom ikke at det heller er den beste løsningen.

Om det ikke var klart i innlegget mitt, så er jeg ute etter hjelp til å lære sønnen min at man ikke skal plage dyr.
Klikk for å utvide …
Nå vet ikke jeg hvordan du/dere håndterer situasjonen, så mulig jeg kommer med tips dere allerede har prøvd ut. Men iallefall, her i huset har 1 åringen rett og slett fått streng tilsnakk om han har vært stygg med pus på noen måte. Ser jeg at han er på vei til å plage pusen har jeg funnet ut at det funker best om jeg på en måte kvepper han med en høy, skarp Ø-ø-ø! (Om du forstod?) Hjelper ikke det så går jeg bort og tar hendene bestemt vekk fra pus, og hjelper ikke det heller så løfter jeg rett og slett mini gjerne ut på gangen og forklarer han at vi ALDRI skal være stygg med pus. Vår pus gir klar beskjed når det er nok, og det får han også lov til sålenge det er framprovosert av mini og han såklart ikke går til angrep. Ellers har vi hatt veldig fokus på å være god med pus, og klappe på pusen og se hvor glad han blir. Gjerne at han får gi godbiter til pus og høre hvor han maler og koser seg. Høydepunktet nå er å komme hjem fra bhg og kose med pusen. hehe.. Om dette virker på en 2åring har jeg ingen erfaring med, men håper det blir bedre for dere! Men hvis pusen oppsøker dere så tenker jeg at den kan umulig ha det så gale at det er nødvendig å omplassere den igjen. Uansett - Lykke til
 
Hvis det ikke nytter å snakke så er han ikke i stand til å lære det verbalt enda. At han mange ganger får tak i katten uten å bli stoppet, gjør læringen inkonsekvent. Du kan ta hånden hans å vise hvordan han koser. Og så ta han vekk før han evt er hardhendt. Den aller beste læringen er å stoppe barnet idet det er i ferd med å gjøre ting, slik at de ikke får gjort det.

Inntill han skjønner mer, respekterer grensene dine og klarer å styre impulsene, så får du heller bare forhindre inntil videre. I perioder er det slik at man ikke kan ta øynene vekk selv i korte øyeblikk. Noen barn klatrer på alt og kan falle ned. Noen barn reiser seg opp etter ting og kan ikke stå uten støtte og kan falle - da må man være rett ved de å passe på hele tiden. Din ungen plager katten, så da må du på lik linje være på hele tiden i en periode. Forskjellen er bare at når uhellet er ute så er en katt som lider og ikke ungen din.

Vil katten være sammen med deg så plukk den opp å bær den med deg om du beveger deg litt vekk fra barnet?

I perioder der du må ha hendene fri så kan du kanskje lukke igjen en dør for en tid? Kanskje vil katten like å få fred til å sove et sted alene en times tid?

Lag et fristet til katten så høyt at han ikke får tak i den? Et kattemøbel eller en kurv el på en høy kommode osv
 
Er enig med dem over. Lage en type nei lyd så 2 åringen skjønner at dette er galt, så små har gjerne ikke utviklet empatien sin enda, så de skjønner ikke hele omfanget at de kan gjøre andre vondt. Og la pus få et fristed som bare den kommer til. Mine to fant ut at de kunne snike seg forbi trappetrinn for eks :)
 
Vi har litt av det samme problemet. Forskjellen er a vår datter er 4. Hun forstår så absolutt hva vi sier, men så går det rett ut av hodet igjen. Vi har heller ikke dyr som tar igjen. Hun skjønner ikke hvorfor dyrene ikke vil kose med henne.... Vi må bare fortsette. Gi konsekvenser hver eneste gang.
 
Du må gi ungen konsesvenser, snakk hardt til han og sett han i eks trappa, egen stol el lign.

Gjør du ikke det vil det ende en ulykke etterhvert, og katter går som regel etter øyne når de angriper, det ville vært synd om guttungen ble angrepet fordi du ikke har gitt han konsekvenser tidlig nok.
 
Hva med å kjøpe/lage et sted til katten i høyden, slik at gutten ikke når katta?
 
Nolle skrev:
Hva med å kjøpe/lage et sted til katten i høyden, slik at gutten ikke når katta?
Klikk for å utvide …

Dette tenkte jeg også på. Her har katten et høyt klorestativ som små barn ikke når opp til. Når katten blir lei innpåslitne barn så legger hun seg på toppen av klorestativet, men hun er likevel i umiddelbar nærhet til oss.
 
Takk for svar! Problemet er at han er fullstendig klar over at han ikke skal gjøre det, men han fortsetter likevel. Noen ganger når katta ser han komme mot seg, så snur katta og smyger seg gjennom ei grind, og da sier gutten "Skal ikke være slem nå" Eller noe i den retning. Og hver gang han har plaget katten og skal si unnskyld sier han "stryke forsiktig" for han vet det er det han SKAL gjøre. Og han kan være flink når han koser med katten, ofte stryker han forsiktig, og legger hodet rolig mot pus for å gi klem.

Katten har og som sagt alle muligheter til å slippe unna, han kan godt komme seg ut av rommet, og han har både klatrestativ og en lav bokhylle hvor han har seng og vann. Det er bare at gutten er så rask når han bestemmer seg. Og katta er jo vandt med at guttungen løper både bort til han og forbi han uten å røre han, så jeg tror ikke helt han gidder å flytte seg hver gang gutten er i nærheten.

Det jeg egentlig trenger er rett og slett råd til hvilke konsekvenser jeg kan gi når han gjør det slik at han lærer. Når vi er strenge ler han bare av oss. Hvilke konsekvenser gir man egentlig en toåring??
 
Jeg ville snakket litt mindre med 2 åringen og bare ta bort gutten. Gjerne fra rommet. Litt dumt om katten skal bite hardt og klore mye
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp